Er DU klar?

  • Trådstarter Trådstarter Sanna27
  • Opprettet Opprettet
S

Sanna27

Guest
Flere enn meg som ikke føler seg klar til fødsel og bli mor for første gang?

Føler at jeg ikke vet noe om det å føde og tiden etterpå, selv om jeg har lest mye om det. Jeg har ikke det beste forholdet til min egen mor, i min oppvekst var det ingen regler eller grenser. Personlig synes jeg ikke at hun har vert en god mor, tenk om jeg blir som henne....


Hva om jeg ikke blir en god mor...

Hva om jeg ikke "forstår" babyen min...

Hva om jeg ikke kan gi den det det trenger....

:Heartbigred
 
Ut fra hva du skriver tror jeg du blir en god mor :) det er jo ikke slik at i det morkaken er ute så vet en alt man trenger å vite om oppdragelse osv, man lærer etterhvert som barnet vokse. Lærer litt av helsestasjonen, Barnehagen og venner og kjente og ikke minst av egen erfaringer :) ingen er perfekt. Og når du er så opptatt av å ikke bli som din mor, så tror ikke jeg du blir det heller. Det man ikke likte ved egen barndom, kan man endre med sine egne. Ingen kan alt og vet alt! Jeg venter nå nr 3 i juni og fremdeles er det mye jeg ikke vet, men pytt sann, det finner man ut etterhvert ;) Lykke til med den lille!!
 
Du er bevisst din egen rolle og det er er godt tegn! :)

Det finnes mye stoff om fødsel og barseltid og amming, jeg har erfart at det er nyttig info når man først står oppe i det. Du kan aldri bli helt forberedt på alt da, greit å godta at noe må du bare ta som det kommer. Ting kan føles helt naturlig når babyen kommer. Hvis ikke så er det mange du kan spørre om det er noe du lurer på - husk å ikke sitt å føl deg alene og ikke vet hva du skal gjøre.
 
Jeg følte meg hekler ikke klar, men bare plutselig ble det da jeg var i situasjonen. Vi var planlagt gravide og jeg gledet meg veldig og elsket å gå gravid, lengtet etter å treffe babyen. Men jeg var litt sånn Shit, det er så mye og jeg er ikke klar og flink nok og kan jo ingenting! Men det ordna seg ganske raskt.

Det er veldig klisjé å si at du må stole på deg selv og kroppen din men det er faktisk helt sant.

Det kommer til å gå kjempebra!
 
Jeg følte meg ikke klar til å bli mor hverken uker, dager eller timer før:/ fikk planlagt ks så viste jo når det skulle skje... Men gikk bra og lille gullet er nå 3 uker;) og instinktet kom inn og hjalp meg;)
 
Flere enn meg som ikke føler seg klar til fødsel og bli mor for første gang?

Føler at jeg ikke vet noe om det å føde og tiden etterpå, selv om jeg har lest mye om det. Jeg har ikke det beste forholdet til min egen mor, i min oppvekst var det ingen regler eller grenser. Personlig synes jeg ikke at hun har vert en god mor, tenk om jeg blir som henne....


Hva om jeg ikke blir en god mor...

Hva om jeg ikke "forstår" babyen min...

Hva om jeg ikke kan gi den det det trenger....

:Heartbigred
Føler akkurat det samme.. Har absolutt ingen erfaring med barn fra før av.. Ikke noe barne tekke heller.
 
Ut fra hva du skriver tror jeg du blir en god mor :) det er jo ikke slik at i det morkaken er ute så vet en alt man trenger å vite om oppdragelse osv, man lærer etterhvert som barnet vokse. Lærer litt av helsestasjonen, Barnehagen og venner og kjente og ikke minst av egen erfaringer :) ingen er perfekt. Og når du er så opptatt av å ikke bli som din mor, så tror ikke jeg du blir det heller. Det man ikke likte ved egen barndom, kan man endre med sine egne. Ingen kan alt og vet alt! Jeg venter nå nr 3 i juni og fremdeles er det mye jeg ikke vet, men pytt sann, det finner man ut etterhvert ;) Lykke til med den lille!!

Er så enig! Lykke til med lille bebisen <3
 
Hadde det helt på samme måte da jeg ventet første. Jeg husker da jeg skulle forlate sykehuset, da føltes det nesten uansvarlig at de bare lot meg reise med den lille, selv om hun var min. :p Heldigvis hadde jeg fått god hjelp med ammingen på sykehuset, og det var jo det det gikk i de første ukene, i tillegg til bleieskift. :)

Jeg fikk et godt tips av jordmor før fødsel, og det var å ikke legge noen planer for de første tre månedene, for det er godt å bare få den tiden til å bli kjent med babyen. Det rådet er jeg glad for at jeg fulgte! Jeg stresset ikke med å komme meg ut på trilletur heller, tok vel to uker før jeg var utenfor døra, og det passet meg utmerket. Uten stress og forventninger fikk vi en myk start som jeg ser tilbake på med glede, og alt kom helt naturlig. Jeg gikk fra å ikke egentlig være interessert i barn til å være mamma, og å elske det, på null komma niks. :)

Lykke til med alt sammen! Det er en spennende tid du har foran deg!

Ps. Nå som jeg er gravid for andre gang, gleder jeg meg skikkelig. Nå vet jeg jo hva jeg går til, og hvor fint det er. Det visste jeg ikke med første. :)
 
Hva om jeg ikke blir en god mor...
Det blir du!

Hva om jeg ikke "forstår" babyen min...
Som med alle andre mennesker så må man bli kjent med babyen også. Du vil nok forstå babyen din ganske raskt.

Hva om jeg ikke kan gi den det det trenger....
Mat og kjærlighet! Så lenge du er ett normalt oppegående menneske, så vil du helt fint klare dette.

Og lurer du på noe, så har du jo oss ;)
 
Tror nok ikke det er unormalt å tenke slik.
Du kommer helt sikkert til å gjøre en god jobb :)
Er selv førstegangs, men har alltid hatt barn rundt meg i familien og har jobbet en del med barn. Har følt meg klar for egne barn i mange år så nå klarer jeg ikke annet enn å glede meg over at jeg endelig skal bli mamma:)
 
Når du sitter der med en liten i armene er det utrolig hvor mye du plutselig kan som du ikke visste :-)
 
Så lenge du er bevisst på hva du ikke likte ved din barndom, så tror jeg det går bra. ;) Min mor var heller ikke så fantastisk, så jeg er ganske sikker på hvordan mine barn skal og ikke skal ha det.

Dette får fint! Jeg var ingen ekspert jeg heller da jeg ble mor for første gang, men en lærer etterhvert. Babyverden er en god plass å få info. ;) Nå som hun er blitt eldre setter jeg stor pris på mine erfaringer som assistent i barnehage.

Jeg venter min andre nå og jeg er fortsatt ikke dreven i spedbarnsstell... ;)
 
Jeg var akkurat i samme båt som deg, hadde ingen god oppvekst eller forbilder. Jeg gruet meg periodevis i løpet av svangerskapet og mange følelser veltet frem. Jeg tror det er ganske vanlig :) Det eneste som er viktig er å lære av feilene dine foreldre gjorde slik at det stopper HER. Ikke bring det videre til neste generasjon, det var jeg tydelig på :)

-Ang tanker om selve fødselen: Jeg så på fødeavdelingen, var påfødselsforberedende kurs, fikk omvisning på sykehuset, lånte en film av jordmor (norsk dokumentar som følger 3 par vordene foreldre før/under/etter fødsel.

Hva om jeg ikke blir en god mor... Du kommer til å bli en ypperlig mor for DITT barn. Instinkter vil hjelpe deg og det er bare å spørre om råd eller be om hjelp underveis :) :)

Hva om jeg ikke "forstår" babyen min... Jeg hadde/har fortsatt god bruk for Priscilla Dunstans baby language. Verdt å prøve! Søk opp "Dunstan Oprah" på youtube for en kjapp innføring :)

Hva om jeg ikke kan gi den det det trenger....Hva skulle det være? I starten trenger du egentlig bare passende klær og bleier. Det babyen virkelig setter pris på er masse nærhet, melk og en tålmodig mamma som setter barnet og seg selv først. Med det mener jeg å sove, hvile, ta deg tid til å ligge hud mot hud. Blås i oppvasken og sett besøket i arbeid med støvfilla.

Dette klarer du! ❤️
 
Følte det akkurat på samme måte som deg! Det har vært mange "aha" opplevelser å mange Google søk, men nå går det meste av seg selv og babyen har blitt 1 år og hadde sin første dag i barnehagen idag:)
Du vil bli en perfekt mamma for akkurat ditt barn!
 
Back
Topp