Er du i 100% jobb?

100% skoleelev for tiden, kjenner det tar på det også, barnehage, skole selv, middag, lekser, leke, legge barn.. Dagene går stort sett i ett!
 
Jeg jobber bare 50% nå som barna er små. Jeg nyter å ha mye tid med barna, og for oss fungerer det best hjemme når vi unngår stress og travle dager.

Om det er sosialt akseptert eller ikke avhenger nok av hvilket miljø du er i. For min del vil jeg nok si at det ikke var det, kanskje mye fordi vi i tillegg ikke har barna i barnehage. Uansett hva andre måtte mene kommer nok ikke jeg til å jobbe 100% igjen før barna er tenåringer, regner med at det blir 75-80% når de begynner i barnehage og skole.
 
Eg jobbar 50 %, og er egentlig fornøgd med det. Har hatt ungane tilsvarande fri frå frå bhg/sfo. No skal lille begynne på siste året i barnehagen og har full plass frå hausten av. Eg kjem då til å leite etter jobb med større stillingsprosent sidan eg er blitt aleine med ungane og treng å auke inntekta litt. Men eg kan ikkje sjå for meg at eg vil klare 100 %, i alle fall ikkje i barnehage (der eg jobbar no). Kjenner det er veldig tungt å gå i barneskrik og kjefting heile dagen og så liksom skulle ha energi til akkurat det same på kveldstid.
 
Jobber 100% ja (eller er sykemeldt akkurat nå). Og det fordi vi må ha et sted å bo. Tid hjemme er fint det, men ikke hvis det innebærer at man da ikke har råd til noe hjem. 
 
Vi jobber begge i 100 % stillinger, men han har flexitid, og jeg jobber turnus. Derfor har vi aldri stress morgener, og heler ikke lange dager i bhg. (ihvertfall så og si aldri. Har hatt noen få lange bhg dager/stress, men det er mindre enn det en kan telle på en hånd ihvertfall.)

Jeg sjønner deg godt jeg. Hadde begge jobbet fullstilling på dagtid, hadde jeg garantert gått ned i stilling, evt samboeren min hadde gjort det.

Det er ikke teit av deg å tenke slik. Har du råd, så synes jeg du skal gå ned i stilling hvis du føler behov for det.

Lykke til:)
 
Nå er jeg i permisjon, men før og etter har jeg en 70% stilling, dag og kveld. Og jeg ønsker meg 100%.
 
Jeg jobbet 100 % før jeg fikk gutten min. Har akkurat begynt i ny jobb nå, etter permisjon, og jobber 55%. Helt pefekt synes jeg:)
 
Jeg synes du skal gjøre det som passer for dere jeg :)


Har du råd og lyst til å gå litt ned i stilling, ja da synes jeg du skal gjøre det!
 
Jeg jobber 100 %, men ønsker å gå ned i stilling når jeg er så heldig å få barn.. Jeg føler tiden ikke strekker til nå som det bare er meg, samboer og en cocker spaniel :p
 
Jobben jeg hadde fram til lørdag (da var oppsigelsetiden min over) var 100 %.
Jobbet fra 08.00 - 15.30.
Og mannen jobber offshore.
Var selvfølgelig en del stress til tider, iallefall når han er offshore med matvarehandling, middagslaging , husarbeid og 2 små unger.
Jeg sa opp drømmejobben min pga andre årsaker en tidsklemma, forgudet den jobben.

Men nå skal jeg begynne i ny jobb i august som er 80 % stilling fra 08.00 - 14.00 og trur jeg kommer til å stortrives med det.
Får muligheten til å gjøre litt mer hjemme, bedre tid på mathandelen og mer tid med barna :)

Sleit meg ikke akkurat ut i den gamle jobben selv om det var en del psykisk belastning med tanke på hvilken pasientgruppe jeg jobbet med.
Nå går jeg over til å jobbe i barnehage så der blir det nok liv og røre :)

Går faktisk fra en ganske godt betalt jobb til en mye mindre betalt jobb.
Men nå syns jeg at en 80% stilling passer best sånt at jeg ikke blir helt utslitt før tidsklemma tar helt over :)
 
Husker hvordan det var når jenta mi startet i barnehagen.. var den første som leverte om morningen (åpner kl 0730).. sto og trippet ved inngangen.. og den siste som hentet (stenger kl 17)

Var så vidt jeg rakk alt i det hele tatt.. Tar tid og komme seg på jobb.. Stress med å rekke toget.. stress med å rekke barnehagen for å hente.. osv.. Dagen besto av stress..

Er nå blitt alenemor.. og kunne aldri i verden ha jobbet en 100% stilling i forhold til alt dette her..

Gudskjelov jobber jeg kun 30%.. og har masser av tid.. slipper å bli stresset :)

Leverer litt senere.. god tid til buss.. Henter lenge før stengetid.. og har masser av kalitetstid med jenta mi :)
 
Nei, jeg jobber vel 60% sånn ca, litt vanskelig å regne ut da arbeidsmengden min pr måned varierer.
Men det er helt perfekt for meg/oss.
 
Jeg jobber 100% men ikke pga av at jeg må, det er fordi jeg er lærling og er nødt for å gå 100% i 2 år. Jeg kommer ALDRI til å velge 100% stilling i fremtiden, så lenge det ikke må sitte på gata. Jeg har vært 50% sykemeldt dette svangerkspaet, så en silling mellom 50 og 75% holder lenge for meg!

Mannen min jobber skift, og jeg jobber trunus. Så ingen dager, kvelder eller helger er like hoss oss. Men, for de som jobber 100% Og leverer barna kl 07 og henter de kl 1630 fordi dere må synst jeg synn i . Grunnen er somregel fordi at de har ett lån som tilsier at de er nødt. Da bør man heller klare seg med ett billigere hus eller bil. Er min meijning :)
 
Jobber 100% og kommer nok til å fortsette med det med mindre det skjer noe drastisk.
Drar hjemmefra mellom kl 7 og 8 og er hjemme før kl16. Har masse tid med sønnen min på ettermiddagen og i helgene. Jeg har også god tid til å trene, treffe venner og famile etc. Jeg ser virkelig ikke behovet for å jobbe redusert, men så  elsker jeg jobben min og kollegene mine også da!

Det eneste som får 'lide' av at begge jobber 100% er vel husarbeidet, men jeg ofrer ikke tusenvis av kroner i året for å vaske - skal heller ansette en vaskehjelp!
 
Nå skal ikke jeg ta sorgene på forskudd, men jeg gruer meg til å måtte jobbe 100% med to barn..(i tilegg ræva betalt, pga. at jeg skal være lærling) heldigvis er det bare rett over veien da!!:) Men jeg ser for meg at en plass mellom 60-80% passer meg best.. men det blir jo umulig da, hvis vi får oss hus...Det som er så dritt i dag
 
nå er mine barn blitt ganske store og er oppe litt lengre på kveldene, så får en del timer med de!
Bare ikke akkurat nå :( Har en fast stilling 70% men jobber rundt 100%, og nesten bare kveldsvakter - dette er bare for noen måneder, og fra august havner jeg på dagvaktene og fra september av kanskje jeg sitter som sjefen selv - og DA kommer jeg til å jobbe 60% dagtid selv, pluss papirarbeid og diverse forefallende utnom vaktene mine. Dritten med å jobbe sent her i huset er at da begynner jeg kl 16 og kan ikke hente ungene før jeg drar siden sambo ikke er ferdig før etter jeg har begynnt på jobb. Og når jeg kommer hjem 21.30-22.00 tiden så sover de godt i sengene sine og jeg får 1 time med mannen før d er senga og ny dag.... Ikke en drømmesituasjon, men den har gått i 3 mnd nå.
 
Jeg har vært veldig heldig - fra barna har vært små har jeg kunne være hjemme og spe på inntekten med å være dagmamma. Jeg fikk en 50% stilling i SFO for tre år siden, og trives godt - har hatt vikartimer i skolen innimellom. Men uansett liten stilling må barna opp tidlig på skole og bhg siden arbeidstiden min begynner midt på dagen.

Nå skal jeg opp i stilling - forhåpentligvis 100%. Da i skole og SFO. Syns det er greit å øke nå siden minsta skal begynne på skolen nå. Det blir ikke så mye tidligere morgener uansett - og faren slutter tidligere på dagen slik at han kan hente på SFO i tre-tida.

Men jeg følger skolen sine ferier, slik at jeg kun jobber 50% på SFO, og siden vi da jobber hele dager betyr dette at jeg får noen dager fri hver ferie.
 
Jeg jobber også 100 % (har permisjon nå da). Syns i grunn det gikk greit med ett barn, men er litt spent på hvordan det blir nå som vi har fått to barn. Har i grunn lyst til å jobbe litt mindre, men samtidig vil jeg ikke gå glipp av spennende oppgaver på jobben på grunn av dettte... Dårligere muligheter for lønnsøkning osv... Barna er viktigst så klart, så få bare se hvordan det blir. Vil ikke gjøre meg økonomisk avhengig av mannen min, så vi må i så fall være enig om dette og at han evt. sparer litt til pensjon for meg eller noe sånn. 
 

imsa gto skrev:
Jeg kjenner det tærer på kroppen å stresse barna i bhg hver morgen, dra på jobb, stresse tilbake for å rekke barnehagen. Her drar vi hjemmefra 07.15, og er hjemme 16.45. 
Har da 2 timer med barna før det blir kveld. Så sitter jeg alene resten av kvelden.

Sambo jobber stort sett borte, eller natt.

Kjenner jeg er sliten, og lurer på om det virkelig er sånn livet skal være? Hvordan er det hos dere?

Er det sosialt akseptert at mor "meg" går ned i stilling, siden jeg har det fulle ansvaret for barna hver eneste uke, hver dag, nesten hele året?
Familie og venner som jeg kjenner jobber stort sett 100%, så derfor spør jeg
Uff, jeg syns synd på deg :S Jeg tenker også at det ikke kan være så greit for barna dine heller. Barn får mindre og mindre tid med foreldrene sine, dette så jeg nesten hver dag da jeg jobbet i barnehage. (er i permisjon nå)
Hvis jeg var deg ville jeg gått ned i stilling. Selv vil jeg neppe jobbe 100%, ihvertfall ikke på mange år :P
 

mammatileijente skrev:
Husker hvordan det var når jenta mi startet i barnehagen.. var den første som leverte om morningen (åpner kl 0730).. sto og trippet ved inngangen.. og den siste som hentet (stenger kl 17)

Var så vidt jeg rakk alt i det hele tatt.. Tar tid og komme seg på jobb.. Stress med å rekke toget.. stress med å rekke barnehagen for å hente.. osv.. Dagen besto av stress..

Er nå blitt alenemor.. og kunne aldri i verden ha jobbet en 100% stilling i forhold til alt dette her..

Gudskjelov jobber jeg kun 30%.. og har masser av tid.. slipper å bli stresset :)

Leverer litt senere.. god tid til buss.. Henter lenge før stengetid.. og har masser av kalitetstid med jenta mi :)
Fikk du 'lov' til dette? Er det ikke en regel at et barn skal ha maks 9 timer i barnehage?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp