Er du i 100% jobb?

P

Pallar

Elsker forumet
Jeg kjenner det tærer på kroppen å stresse barna i bhg hver morgen, dra på jobb, stresse tilbake for å rekke barnehagen. Her drar vi hjemmefra 07.15, og er hjemme 16.45. 
Har da 2 timer med barna før det blir kveld. Så sitter jeg alene resten av kvelden.

Sambo jobber stort sett borte, eller natt.

Kjenner jeg er sliten, og lurer på om det virkelig er sånn livet skal være? Hvordan er det hos dere?

Er det sosialt akseptert at mor "meg" går ned i stilling, siden jeg har det fulle ansvaret for barna hver eneste uke, hver dag, nesten hele året?
Familie og venner som jeg kjenner jobber stort sett 100%, så derfor spør jeg
 
de siste 3 årene så har jeg jobbet 80%. 
og det er helt topp for meg. er godt med enten kortere dager,eller en ekstra fridag i uken.
 
Jeg jobber 80% (men tar ekstravakter så kommer på 100%).
men jeg er så innmari heldig at jeg har en mann som jobber i samme bhg som barna går i så jeg slipper stresse og tenke på det. Han tar de med til og fra hver dag. 
Så min jobb er å ha middag klar til de kommer hjem om jeg jobber dag, og ordne litt klart til dem om jeg jobber aften. 
Men det jeg kjenner er tungt er at de dagene jeg jobber aften ser jeg ikke barna mine i det hele tatt. de drar før jeg står opp og er i seng når jeg kommer hjem. Og når jeg jobber dag ser jeg dem 1 time. De er hjemme rundt 18 og legger seg klokka 18.45-19.00.
 
100% studie. Drar hjemmefra 07.45 og henter mini i barnehagen mellom 16 og 17.
Nå er det sommerferie da, så nå gjør jeg ingenting :p

Det blir som regel sen middag også få mini i seng før jeg sitter ved pc-en, ser noen serier eller gjør skolearbeid på kveldstid. 

Ja, det er vel sånn livet skal være, tenker jeg, selv om det er utmattende. Om man ikke er fornøyd med det så kan man alltids senke forbruket og gå ned i stillingsprosent?
 
Hadde aldri orket å ha det sånn. Jobber 80 % og kommer ihvertfall til å fortsette med det til ungen begynner på skolen.
 
Bortsett fra at jeg er 20 % sykemeldt for tiden så er jeg i 100% jobb ja. Kjenner meg veldig igjen i det du sier, stress med levering og henting. Og mye av tiden sammen med ungen(e) går til middag og handling i tillegg til at alle er slitne.

For vår del endret det seg når vi flytta i vinter. Nå går snuppa i samme barnehage som jeg jobber og vi er sammen hele dagen :) Merker at bare det at vi ikke skal "gjøre alt" på to timer hver ettermiddag letter mye. Hadde vi fortsatt i samme stresset vi hadde før tror jeg nok at jeg måtte gått ned litt i stilling, iallefall når det kommer en til.

 
Jeg jobber kun 60% og det er helt fantastisk deilig. Hadde aldri kunnet jobbet 100% i den jobben jeg har.
 
Jeg jobber 100%, og har 100% aleneomsorg for datteren min. Hadde jeg hatt råd så hadde jeg gjerne jobbet litt mindre. Syns det er helt flott, om man har mulighet til det.
 
Skal dette skoleåret gå 60%, i fjor gikk jeg i 67%...
60% vil nok være helt topp : )

Har en mann som er skipper, og dermed er jeg mye alene med ungene, 5 uker i strekk.
For oss er det ikke verdt det at jeg skal slite meg ut med en hektisk 100% jobb, når ungene trenger meg mer hjemme. Vi har heldigvis råd til det :) 

Ingen skam i det å søke seg ned i stilling. Mange med småbarn som gjør det : )
 
Akkuratt nå er jeg jo ikke i jobb. Men jeg jobber 100% til vanlig, men jeg jobber turnus. Jeg ble tatt ut av turnus og satt inn i kontortider i førsten av svangerskapet og jeg skjønner godt hva du mener. Jeg pendlet i tillegg en time hver vei til jobb. Jeg hadde nok aldri jobbet fullt om jeg hadde kontortid på jobben. Her er vi to i turnus og hverdagen vår er hektisk på en helt annen måte der vi planlegger, skaffer barnevakter osv. Men så harvi alltid rolige morgene og vi koser oss som regel etter barnehagetid. Å han har masse fridager og korte dager. Men når min permisjon slutter igjen skal jeg ned i 70 eller 80% Dette fordi jeg er en kroniker og har lite overskudd og for å slippe disse barnevaktene hele tiden:)
 
Ja, er i 100 % jobb og trives med det :)
 
Jeg jobber 100%, men er så heldig å ha arbeidstid fra 0600-1400, så jeg henter ungene på sfo/bhg i halv tre-tida. Mannen leverer ungene i halv åttetiden.

Det kan være slitsomt å stå opp kvart på fem hver dag, men så får jeg mange timer sammen med barna før de legger seg i sju-halv åttetiden, og det er verdt det. :-D

Jeg ser ikke noe galt i å gå ned i stilling for å få mer tid sammen med barna, og for å slippe stress, gjorde det selv da jeg jobba helger og, da jobba jeg 90%, sånn at jeg hadde hver mandag fritt, da hadde ungene fri sammen med meg. Nå har jeg fritt hver helg, og en fredag i mnd, og den fredagen har ungene fri sammen med meg. :-)
 
Jeg jobber 100% og det samme gjør gubben. Slitsomt, men vi overlever vi. Jeg bytter jobb neste mnd, og begynner da å jobbe 1 min hjemmefra og ikke 45 min. Det tror jeg at vil lette på mye, og gi oss mer tid sammen :)
 
Er 100% student og har 2 barn jeg bor alene sammen med...dagene går i ett..i tilegg har vi hest :)  Men føler det går greit egentlig.

Men jeg synes du skal gå ned til f.eks 80% OM deres økonomi tillater det, du kommer ikke til å angre:) Drit i hva andre måtte synse og mene..dem er bare misunnelige om dem slenger med leppa :p
 
Akkurat nå er jeg i permisjon, men jeg jobber i utgangpunktet 100 % og trives godt med det. Mannen min jobber borte fra mandag til torsdag, så både levering og henting står på meg :)

Jeg har en ganske fleksibel jobb og jeg stortrives i jobben, så jeg vil ikke redusere stillingen. Både jobb og bhg er få minutter unna hjemmet i gangavstand og arbeidstiden min er fra 7.30 til 14.42, så har masse tid med barna etter jobb :)
 
har 50% stilling, todelt turnus og 3.hver helg... Det holder for oss :) Mannen er den primære inntektskilden, jeg holder huset sånn passelig i orden og det er det vi velger.. hva andre velger og mener om det, er meg revnende likegyldig.. :)
 
Jeg er så heldig at jeg jobber 100% og har fri en dag i uka. Denne dagen er gull verdt og uten den hadde jeg gått ned i stilling. I tillegg begynner jeg ikke på  jobb før 845, så vi reiser hjemmefra like før 08. Det sparer oss for mye stress om morgnen. Der i mot så får jeg det igjen en del ettermiddager, da jeg har perioder med lange dager. Jeg har fleksitid og styrer mye av dagen min selv.
 
Jeg jobber 100% nå, men når nr.3 kommer ser jeg for meg at jeg går ned i stilling. Max 80%, tenker jeg.
 
Nei, det er jeg ikke og det kommer jeg nok ikke til å jobbe heller på mange år.

Jeg prioriterer tid med ungene og familien min. Siden vi er så heldig at vi har god økonomi jobber både jeg OG mannen redusert. Jeg 60 og han 80% . Det er det beste for oss. Han har fri hver mandag, jeg tirsdag og torsdag. Nå har ungene 50% plass i bhg, men fra høsten har de full plass. Da har vi mye tid til de, jobben og oss selv, vinn-vinn situasjon for alle parter.

De dagene de er i bhg nå går vi hjemmefra to minutt på halv åtte og er hjemme fire, bruker 2 minutt på å hente de da det er 50 meter å gå til barnehagen. Så de dagene er korte, men så har vi en dag hjemme. Til høsten vil de få korte dager tre dager i uken, landager onsdag og fredag da jeg jobber åtte til halv fire.
 
Jeg har en 87% stilling, men har permisjon fra den. Jobber nå 75%, 4 dager i uken uansett :) Passer meg ypperlig! Tror neppe jeg hadde orket 100% i min jobb, baah..! 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp