Er ditt barn organdonor?

Ei jeg kjenner mistet nettopp datteren pga hjernehinnebetennelse..:( de valgte å la datteren være organdonor. Synes det er helt fantastisk at de klarer å ta et slikt valg oppi en så vanskelig situasjon.❤️
 
Vi sier ja til organdonasjon. Jeg tenker som så at om min datter skulle trenge nye organer så er hun avhengig av at andre sier ja. Og vil jeg være villig til å ta imot på hennes vegne så må jeg også være villig til å donere om vi noen gang skulle komme i den situasjonen.
 
Helt absurd situasjon å tenke på, men ja, jeg hadde latt barnet mitt være donor. Det vil jeg at jeg også skal være om noe skulle skje, da dør en ikke forgjeves, på en måte.
 
Huff det er så vanskelig men skulle noe skje med vår skatt har vi faktisk tatt standpunkter å si ja
 
Det har jeg bestandig vært veldig klar på, at dersom det skulle skje noe med meg eller mine så er jeg helt for organdonasjon, og har passet på å formidle dette til dem rundt meg. Har også snakket med mannen om det, slik at vi er enige om det ikke skulle bli noen diskusjon dersom situasjonen skulle oppstå. Da sier vi ja automatisk, og kan forhåpentligvis se en liten glede i alt det vonde så reddes det også et liv eller flere.
 
Ja til organdonasjon! Alle vet at om mine organer kan brukes er det bare å høste. Jeg har ikke bruk for de lenger om jeg dør slik st de kan brukes. Samme gjelder ungen.
 
Så sant det ikke er håp å redde min lille skatt så helt klart... Men vil jo min lille skatt skal begrave meg og ikke motsatt:/
 
Jeg hadde aldri vært i tvil, selvfølgelig er man organdonor om man kan!! Min kjære er ikke helt overbevist, så vi snakker faktisk ofte om det. Jeg vil ikke at det skal være et diskusjonstema om vi noengang skulle stå i den situasjonen. Tenk så flott å kunne redde et liv eller fler!
 
har faktisk ikke tenkt på det ang barna, men både jeg og samboern er organdonore, så om vi måtte ta et valg så ja, barna hadde også blitt det.. Huff, nei nå må jeg tenke på noe annet..
 
Ja, uten tvil. Så lenge jeg selv er villig til å motta organer, både til barnet mitt og meg selv, er det for oss begge (både gutten min og meg) en selvfølge at vi også må donere om det noen gang skulle bli aktuelt. Krysser alt i hele verden for at det aldri blir en aktuell problemstilling!
 
Vi har hatt samtalen og er enige om at
det er noe vi hadde sagt ja til. I en
grusom situasjon hadde det i det minste vært en mager trøst å vite at andre fikk leve.

Ikke at det er helt det samme, men mannen min ble sterkt skadet i en ulykke i mars og døde nesten som følge av sjokk grunnet forblødning. Hadde ikke andre vært blodgivere hadde han ikke vært her i dag.
 
Last edited:
Ja, hele familien. Og nærmeste familie er informert. Kommer til å snakke med mini om det når hun er klar for det. :)
 
absolutt ja.
 
Back
Topp