Er det virkelig vanlig

Men altså... Dere som er så imot skriking ved legging.

Er det virkelig barbarisk og forferdelig at jeg lar 5-åringen ligge å hyyyle i sengen kl 20 fordi han ville se mer barnetv?  Nei. Dere kan ikke si at å legge en skrikende unge er noe av det verste man gjør altså.. Ungen har det virkelig ikke fælt selv om han skriker, han vil bare ha viljen sin. Og som forelder kjenner man jo igjen gråten, "vil-ha-vilje-gråt eller lei-seg-gråt"
 

Senator Malin skrev:
Men altså... Dere som er så imot skriking ved legging.

Er det virkelig barbarisk og forferdelig at jeg lar 5-åringen ligge å hyyyle i sengen kl 20 fordi han ville se mer barnetv?  Nei. Dere kan ikke si at å legge en skrikende unge er noe av det verste man gjør altså.. Ungen har det virkelig ikke fælt selv om han skriker, han vil bare ha viljen sin. Og som forelder kjenner man jo igjen gråten, "vil-ha-vilje-gråt eller lei-seg-gråt"
Det er jo selvsagt forskjellen, og det må man skille på. Man hører når ungen er livredd eller kosete eller bare full av f*en. Jeg hadde nok uansett stått utenfor døren og sagt at jeg var der, men at han må roe seg ned. 

Som HI sier da, så har jo babyer på 5 mnd godt av å skrike litt. Forskjellen er jo rimelig stor. 
 

Labambie skrev:

Senator Malin skrev:
Men altså... Dere som er så imot skriking ved legging.

Er det virkelig barbarisk og forferdelig at jeg lar 5-åringen ligge å hyyyle i sengen kl 20 fordi han ville se mer barnetv?  Nei. Dere kan ikke si at å legge en skrikende unge er noe av det verste man gjør altså.. Ungen har det virkelig ikke fælt selv om han skriker, han vil bare ha viljen sin. Og som forelder kjenner man jo igjen gråten, "vil-ha-vilje-gråt eller lei-seg-gråt"
Det er jo selvsagt forskjellen, og det må man skille på. Man hører når ungen er livredd eller kosete eller bare full av f*en. Jeg hadde nok uansett stått utenfor døren og sagt at jeg var der, men at han må roe seg ned. 

Som HI sier da, så har jo babyer på 5 mnd godt av å skrike litt. Forskjellen er jo rimelig stor. 

Jaja, klart. Jeg tror bare jeg mangler den omsorgsbiten når det gjelder "vil-ikke-gråt" ved sengetid. Jeg sier bare godnatt, lukker døra og går. Griner han enda etter noen minutter går jeg enda en gang. Han skal ikke få kos/oppmerksomhet for sånn oppførsel 
 

Senator Malin skrev:
Men altså... Dere som er så imot skriking ved legging.

Er det virkelig barbarisk og forferdelig at jeg lar 5-åringen ligge å hyyyle i sengen kl 20 fordi han ville se mer barnetv?  Nei. Dere kan ikke si at å legge en skrikende unge er noe av det verste man gjør altså.. Ungen har det virkelig ikke fælt selv om han skriker, han vil bare ha viljen sin. Og som forelder kjenner man jo igjen gråten, "vil-ha-vilje-gråt eller lei-seg-gråt"

Oh HELL no!

Synes vel egentlig det er mer barbarisk og la 5åringen få viljen sin og se tv til han stuper bare fordi han har funnet ut at mamma gir seg hver gang han griner litt. Det hadde vært en fin lekse for livet senere det, lære at det er greit å grine seg til viljen sin, da kommer han langt.

Det er en betydelig stor forskjell på 5mnd og 5år som Labambie sier. En 5åring vet hva han driver med og de følsomme koblingene i hjernen er så godt som ferdig utviklet, den på 5mnd har ingen aning ennå og har såvidt begynt utviklingen.
 

Senator Malin skrev:

Labambie skrev:

Senator Malin skrev:
Men altså... Dere som er så imot skriking ved legging.

Er det virkelig barbarisk og forferdelig at jeg lar 5-åringen ligge å hyyyle i sengen kl 20 fordi han ville se mer barnetv?  Nei. Dere kan ikke si at å legge en skrikende unge er noe av det verste man gjør altså.. Ungen har det virkelig ikke fælt selv om han skriker, han vil bare ha viljen sin. Og som forelder kjenner man jo igjen gråten, "vil-ha-vilje-gråt eller lei-seg-gråt"
Det er jo selvsagt forskjellen, og det må man skille på. Man hører når ungen er livredd eller kosete eller bare full av f*en. Jeg hadde nok uansett stått utenfor døren og sagt at jeg var der, men at han må roe seg ned. 

Som HI sier da, så har jo babyer på 5 mnd godt av å skrike litt. Forskjellen er jo rimelig stor. 

Jaja, klart. Jeg tror bare jeg mangler den omsorgsbiten når det gjelder "vil-ikke-gråt" ved sengetid. Jeg sier bare godnatt, lukker døra og går. Griner han enda etter noen minutter går jeg enda en gang. Han skal ikke få kos/oppmerksomhet for sånn oppførsel 

Veldig enig i det. Men hvis han våkner, har mareritt og er livredd, så ber du han vel ikke bare gå å legge seg igjen  Så små barn som HI snakker om, har jo gjerne ikke fult utviklet språk, og kan ikke akkurat formulere seg som våre nå kan. Kunne ikke mi da hun var 2 år iallefall. Og for en baby da, som har en måte å si ifra på, og det er ved gråt, så synes iallefall jeg det er totalt galt å ignorere det. Men en 5-åring som vil se barne-tv er noe HELT annet, selvsagt. 
 

Labambie skrev:

Senator Malin skrev:

Labambie skrev:

Senator Malin skrev:
Men altså... Dere som er så imot skriking ved legging.

Er det virkelig barbarisk og forferdelig at jeg lar 5-åringen ligge å hyyyle i sengen kl 20 fordi han ville se mer barnetv?  Nei. Dere kan ikke si at å legge en skrikende unge er noe av det verste man gjør altså.. Ungen har det virkelig ikke fælt selv om han skriker, han vil bare ha viljen sin. Og som forelder kjenner man jo igjen gråten, "vil-ha-vilje-gråt eller lei-seg-gråt"
Det er jo selvsagt forskjellen, og det må man skille på. Man hører når ungen er livredd eller kosete eller bare full av f*en. Jeg hadde nok uansett stått utenfor døren og sagt at jeg var der, men at han må roe seg ned. 

Som HI sier da, så har jo babyer på 5 mnd godt av å skrike litt. Forskjellen er jo rimelig stor. 

Jaja, klart. Jeg tror bare jeg mangler den omsorgsbiten når det gjelder "vil-ikke-gråt" ved sengetid. Jeg sier bare godnatt, lukker døra og går. Griner han enda etter noen minutter går jeg enda en gang. Han skal ikke få kos/oppmerksomhet for sånn oppførsel 

Veldig enig i det. Men hvis han våkner, har mareritt og er livredd, så ber du han vel ikke bare gå å legge seg igjen  Så små barn som HI snakker om, har jo gjerne ikke fult utviklet språk, og kan ikke akkurat formulere seg som våre nå kan. Kunne ikke mi da hun var 2 år iallefall. Og for en baby da, som har en måte å si ifra på, og det er ved gråt, så synes iallefall jeg det er totalt galt å ignorere det. Men en 5-åring som vil se barne-tv er noe HELT annet, selvsagt. 

Neeei.. Hehe... Da ligger jeg med han til han sovner. Men har enda ikke opplevd det da..  Ignorering av unger som ikke kan prate synes jeg ikke noe om jeg heller. Den "trenger ikke gå inn til h*n, blir da så bortskjemt"greia er ikke bra..:/
 
Les hva jeg skriver da!! Ikke 5mnd! Og nei lar ikke ungen hylvræle!!! Jeg la jentungen min gråte seg ferdig pga jeg kjenner ungen min og vet at det ikke var noe gale. Ho ville sove etter puppen- og jeg var konsekvent og bestemt! Jeg ga ho all den omsorgen ho trengte. Prøvde all slags metoder før- men funka ikke. (gråt uansett- for ville sove men fikk det ikke til.) Her mener dere jeg skulle ammet en tre åring?! Og ja greit at du busser din baby osv. (gjør det selv med min baby) Men en treåring? En treåring har ikke vondt av å gråte!! Nå prater jeg ikke om spedbabyer! Om folk syns det er tidlig å lære en 7mnd unge å sove; ok. Men hos oss funka det da. Før det hadde jeg ikke latt ho skrike. Men jeg springer da ikke inn med en gang når ho klage symter. Og våkner de med mareritt og er redde selvfølgelig skal de få oppmerksomhet og omsorg. Mitt poeng er: 2-18åringer har ikke vondt av å gråte litt før de sovner. Ergo du har gitt all oppmerksomhet og slik først og ungen nekter å sove uten bussing og pupping- da tåle den å gråte.
 
Gutten her er snart 3 år, men han får hyle ja hvis han ikke vil legge seg, men sjelden han gjør det. Tror det har skjedd en gang på over 1 år :P

Han vet at han ikke kommer noen vei.
Jeg går inn første gangen, så sier jeg at det er natta, og at det er ingen vits i å hyle og skrike mer, for nå kommer jeg ikke opp til deg mer.. Funker det :p Slutter å hyle :P

Det er virkelig ikke vanlig å bysse 2-3 åringer i søvn nei, mener jeg. 

Nyttårsaften var sønnen vår redd, da lå vi sammen med han å pratet med han så klart, det er noe helt annet.

Vi har også en koselig kveldsstund med lesing, sang også nattakos :) Men begynner han å tulle holder jeg meg hard
 

gutt09jente11 skrev:
Gutten her er snart 3 år, men han får hyle ja hvis han ikke vil legge seg, men sjelden han gjør det. Tror det har skjedd en gang på over 1 år :P

Han vet at han ikke kommer noen vei.
Jeg går inn første gangen, så sier jeg at det er natta, og at det er ingen vits i å hyle og skrike mer, for nå kommer jeg ikke opp til deg mer.. Funker det :p Slutter å hyle :P

Det er virkelig ikke vanlig å bysse 2-3 åringer i søvn nei, mener jeg. 

Nyttårsaften var sønnen vår redd, da lå vi sammen med han å pratet med han så klart, det er noe helt annet.

Vi har også en koselig kveldsstund med lesing, sang også nattakos :) Men begynner han å tulle holder jeg meg hard


Takk- det var slik jeg mente!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp