Er det viktig at andre er enig med deg i hvordan dere gjør ting?
- Trådstarter Kengu
- Opprettet
Boblefrua
Forumet er livet
Helt uviktig.
Når det gjelder leggetid, er vi utenfor "normalen".
Vi har ikke fast leggetid. I dag ble vi bedt på middag kl 18 og kom hjem kl 21. Og begge barna gikk hjem. Noen ganger blir det enda senere.
Vi kjører vårt eget løp på mye og bryr meg lite ha andre tenker. Vi utsetter barnehagen litt, vi sover lenge, vi drar barna med oss jorda rundt og vi tar oss et glass vin til maten om det er tirsdag eller lørdag.
Når det gjelder leggetid, er vi utenfor "normalen".
Vi har ikke fast leggetid. I dag ble vi bedt på middag kl 18 og kom hjem kl 21. Og begge barna gikk hjem. Noen ganger blir det enda senere.
Vi kjører vårt eget løp på mye og bryr meg lite ha andre tenker. Vi utsetter barnehagen litt, vi sover lenge, vi drar barna med oss jorda rundt og vi tar oss et glass vin til maten om det er tirsdag eller lørdag.
Det viktigste et at samboer og jeg er enig. Jeg liker å ta i mot råd og tips. Men til syvende og sist er det vi som tar avgjørelser.
Det kan nok hende jeg rynker på nesa over de som lar ungen spise foran TV til alle måltider. Men det er ikke sikkert vi blir noe bedre selv når den tid kommer. Så jeg prøver å ikke dømme andres avgjørelser, men tar meg selv i det noen ganger...
Det kan nok hende jeg rynker på nesa over de som lar ungen spise foran TV til alle måltider. Men det er ikke sikkert vi blir noe bedre selv når den tid kommer. Så jeg prøver å ikke dømme andres avgjørelser, men tar meg selv i det noen ganger...
Det er ikke viktig for meg at alle er enige med meg, i så fall måtte jeg oppdradd mine unger helt tvert imot mine egne prinsipper, den med mest klare meninger på det vi gjør i nær omgangskrets er jo meget uenig med meg og gjør det stadig klarere gjennom drypp og lett latterliggjøring. Jeg tenker at det sier mer om henne enn meg 
Hvis jeg kritiserer hvordan noe gjør ting så er det fordi jeg syns det ikke ser ut som det funker, eller det grenser til uansvarlig.
Men det hender jo stadig vi snakker om hvordan regler andre har og hvordan det evt påvirker oss (for eksempel har vi aldri sett noen grunn til å tvinge frøkna til å sitte med bordet når hun er ferdig, og det skaper noen situasjoner i familieselskap med andre som er nøye med at barna sitter ved bordet). Så vi prater jo OM andres metoder og regler, sammenligner, og sier hva vi syns.
Men det hender jo stadig vi snakker om hvordan regler andre har og hvordan det evt påvirker oss (for eksempel har vi aldri sett noen grunn til å tvinge frøkna til å sitte med bordet når hun er ferdig, og det skaper noen situasjoner i familieselskap med andre som er nøye med at barna sitter ved bordet). Så vi prater jo OM andres metoder og regler, sammenligner, og sier hva vi syns.
Bryr meg ikke særlig om hva andre måtte si om mine regler og rutiner i fht barna. Ikke legger jeg meg oppi hva andre gjør heller, med mindre det grenser til uansvarlig og potensielt skadelig for deres barn. Vi gjør det som fungerer for våre barn, også håper jeg andre gjør det samme for sine (det som fungerer altså, ikke likt som oss) 
Har god dialog med min eldstes venners foreldre da, slik at vi er nogenlunde samkjørte med innetider osv. Gjør det litt lettere når Guttegjengen er ute og leker, når en må hjem, må alle hjem.
Har god dialog med min eldstes venners foreldre da, slik at vi er nogenlunde samkjørte med innetider osv. Gjør det litt lettere når Guttegjengen er ute og leker, når en må hjem, må alle hjem.
I felles familiemiddager har vi heldigvis innført "barna sitter til barna er ferdig, de voksne sitter til alle er ferdig"
For dem som har et barn er det ofte ikke noe logikk i at barnet skal sitte ved bordet når det er ferdig.
For dem som har de andre barna rundt bordet som ikke er ferdig å spise og gjerne kan bli "mett" når andre går fra og sitter en meter unna og leker, er det fint om man har felles ordning på det... Vi er derfor "nøye" på at ungene sitter til de andre ungen er ferdige. Den liker besteforeldrene også, i alle fall de vi har mest å gjøre med.
Ja, og samkjøring av innetid med venner i ferien synes jeg er sånn relativt greit å tilpasse. Nærmeste nabo hadde en halvtime tidligere innetid enn oss. Løst, hun fikk være ute et kvarter lenger og våre kom inn et kvarter før, de hadde ikke vondt av det noen av dem. (Vi LA dem ikke før, men det er nå så¨)
Samme herJeg kunne ikke brydd meg mindre om hva andre mente om det
Jeg må vel si at jeg tenker mitt noen ganger om andre, men er veldig nøye på å ikke prate om det.
I prinsippet har det vært slik vi har løst det ved slike sammenkomster, at vesla venter til det andre barnet er ferdig, og så pleier de å få gå fra. Men noen er/var veldig nøye på at alle barna skal sitte til de voksne også er tilnærmet ferdige, og det skjønner jeg bare ikke poenget med, for når de først er sammen så er det vel bedre at de leker enn at de sitter på en stol og kjeder seg, og de lager jo langt mer uro for de som spiser når de er ferdige og bare venter enn når de leker.
Bryr meg overhodet ikke om andre er enige i de valgene vi tar. Jeg vet at mange rundt oss mener mye om ting vi gjør, blant annet får jeg stadig kommentarer på at jeg er en overbeskyttende, hysterisk hønemor (det ligger i alle fall mellom linjene). Det får så være, vi gjør det som passer oss og vårt barn.
Jeg tenker mitt noen ganger om hvordan andre gjør ting, men blander meg ikke i det med mindre det de gjør er farlig eller tydelig går negativt ut over barna.
Jeg tenker mitt noen ganger om hvordan andre gjør ting, men blander meg ikke i det med mindre det de gjør er farlig eller tydelig går negativt ut over barna.
Vi gjør det som vi vet fungerer best for oss og barnet. Og det er det heldigvis ikke mange som legger seg opp i. Men jeg hører på saklige råd hvis jeg får det.
Hva andre gjør legger jeg meg ikke oppi med mindre det er noe som er skadelig for barnet. Men jeg har også gitt råd selv hvis det er noe som har fungert og hjulpet for oss feks. Men det er stort sett hvis noen spør meg om meninger og råd. Tenker nok mitt om noen ting, men holder det for meg selv.
Og det er det heldigvis ikke mange som legger seg opp i. Men jeg hører på saklige råd hvis jeg får det.Hva andre gjør legger jeg meg ikke oppi med mindre det er noe som er skadelig for barnet. Men jeg har også gitt råd selv hvis det er noe som har fungert og hjulpet for oss feks. Men det er stort sett hvis noen spør meg om meninger og råd. Tenker nok mitt om noen ting, men holder det for meg selv.
I prinsippet har det vært slik vi har løst det ved slike sammenkomster, at vesla venter til det andre barnet er ferdig, og så pleier de å få gå fra. Men noen er/var veldig nøye på at alle barna skal sitte til de voksne også er tilnærmet ferdige, og det skjønner jeg bare ikke poenget med, for når de først er sammen så er det vel bedre at de leker enn at de sitter på en stol og kjeder seg, og de lager jo langt mer uro for de som spiser når de er ferdige og bare venter enn når de leker.
Ja, at de skal sitte til vi voksne er ferdige er bare forstyrrende for oss alle og bør heller få gå og leke. Men at de venter på hverandre er et must for at ikke de som spiser hakket saktere enn raceren også skal spise et tilnærmet fullstendig måltid.