Er det overfladisk å bli skuffet over kjønn?

Sommerfugl79

Elsker forumet
Synes du det er overfladisk å bli skuffet over kjønnet på babyen?
Dette er sikkert en tråd som har vært her før, men pyttsann.
 
La oss si at du har 1 eller 2 gutter fra før. Så blir du gravid og får enda en gutt, eller kanskje tvillinger 2 gutter.
 
Er det lov å bli skuffet da, eller er det overfladisk?
 
Jeg mener at det er helt greit jeg og synes ikke det er overfladisk i det hele tatt.
 
Jeg har ingen store ønsker om kjønn, så jeg tror ikke jeg ville blitt skuffet uansett, men om man har mange av ett kjønn så kanskje man håper litt på at det skal bli noe annet og da kanskje man blir litt skuffet med det samme.... men da håper jeg at det går fort over, for man kan vel ikke bli skuffet over barnet sitt?
 
Syns egentlig dette er vanskelig å svare på.
Vi hadde en pp på 3 år, og endte opp med å trenge litt hjelp for å bli gravid.
Kjønn var liksom ikke noe jeg tenkte på...
 
Så både ja og nei syns jeg. vanskelig. Men man skal være glad man i det hele tatt kan få barn om man ønsker det. Er min mening.
 
( Klart man kan ønske seg gutt eller jente, men å bli skuffet hvis det ikke blir som du ønsker er jo trist da....)
 
Jeg sysn ikke det er overfladisk. Men er nok mange som syns det.....
Jeg kan ærlig innrømme at jeg hadde blitt litt skuffa om Adrian viste seg å være jente, for jeg var såååå sikker på magefølelsen at det var gutt + at jeg alltid, så lenge jeg kan husk i hvert fall, har ønsket meg en sønn [:)]

Nå kommer jeg ikke til å bli skuffa om det er gutt og ikke jente, men syyyykt overrasket, siden magefølelsen er sterk + tre uavhengige UL'er etter uke 18 har vist jente.....
 
Ja, det synns jeg er fryktelig overfladisk.
Greit men kan ønske seg gutt eller jente, men får man det motsatte så har man ingen rett til og bli skuffet.
 
jeg synes det er overfladisk ja.
 
Nei, det syns jeg ikke. Det er ikke barnet i seg selv man er skuffet over, det kan like gjerne være at man har innstilt seg på det ene og ikke det andre. Jeg går ut i fra at det er få foreldre som går og er skuffet over kjønnet (lenge) etter barnet har kommet.
Ja, overfladisk er det kanskje, men det tror jeg alle som er skuffet over kjønn er klar over. Men det må være lov likevel. Det går som regel over.
 
ORIGINAL: GuttasMamma!

jeg synes det er overfladisk ja.
 
man har lov å ha ett ønske, men noen blir selvfølgelig skuffet, men det går vel over?
har ei veninne som har 2 gutter, da minstemann ble født fikk hun skikkelig fødseldeprisjoner fordi det var en gutt.. men det værste er att hun er slik enda, etter 8 år. mot andre som får jenter. hun blir drit sur [8|]

jeg ville bare ha gutter jeg, å det fikk jeg, men hadde jeg fått ei jente hadde vi vært overlykkelige for det å..
 
så lenge skuffelsen ikke vedvarer, så er det ikke feil.. [:)]
 
ORIGINAL: Oh hvite lakenrumpe

Jeg vil ikke kalle det overfladisk, det er mer et tabu tema som sjelden folk tør å ta opp.
Hovedregelen er jo: vær glad for at du kan bli gravid og får oppleve friske barn uansett kjønn.

Jeg synes det er greit at folk sier ifra at de kjenner på slike følelser - for det er jo bare det; en følelse! Den følelsen forandrer seg uansett etterhvert, når man slår seg til ro med at det blir enda en gutt/jente og da begynner å glede seg til hvordan h*n ser ut osv. [:)]

fikk frem det jeg ikke klarte å sette ord på[8D]
 
ORIGINAL: Labambie

ORIGINAL: *Plomma*

Jeg har en jente og en gutt. Jeg ønsker meg gutt om jeg skulle få et tredje barn, det er fordi jeg har ekstremt dårlig erfaring med jenter, dattern min har vært utrolig krevende og vanskelig, mens sønnen min er en drøm. Og jeg synes at mesteparten av jentene jeg ser rundt omkring er veldig krevende, så jeg er vel heller en gutte-mamma.
Synes ikke det er overfladisk å ønske seg et kjønn og bli skuffet over å få "feil" kjønn.[:D]


Så utrolig spesiell ting å si... Du forskjellsbehandler de da eller? Ble litt satt ut her nå faktisk...

Trenger vel ikke forskjellsbehandle? Noen liker hund og andre katt, men går an å være like gla i begge deler[8D]
 
Man har lov til å være litt skuffet ja, om man ikke lar seg kjenne på følelsene kan de jo bygge seg opp til noe værre, kanskje en skikkelig fødselsdepresjon el. Man elsker nok ungen like mye når den kommer og man blir kjent. [:)]
 
Jeg vil bare legge til her at sevlom man blir skuffet under UL når man eventuelt får vite kjønnet så betyr ikke det at man ikke blir glad i ungen eller kommer til å like første fødte bedre eller noe sånt! Man vil jo uansett elske ungen sin, selvom man hadde håpet på ett annet kjønn.
 
Jeg mener jo ikke at man ikke blir glad i ungen sin selvom man blir skuffa da[8|]
 
jeg hadde vel ikke blitt skuffet om nr3 og var en jente,men ville synnes det var kjedelig siden vi ikke skulle ha fler barn og jeg hadde håpet på en gutt.
 
Magefølelsen min sa at nr3 og var jente,så jeg ble overrasket når de sa gutt på ul[:D]
 
Jeg skulle ha jente for 3 gang,ønske var å få en gutt til siden vi har bare en gutt.Men ble kjempe glad for jenta vår[:)] kunne ikke ha ønsket meg noe annet nå[:)]
 
Man styrer ikke følelsene sine, iallefall ikke de spontane reaksjonene. Jeg tipper at de fleste har dårlig samvittighet for å bli skuffa over kjønn.. Det er jo ikke meninga å tråkke på de som ikke kan få barn osv. Det er bare en følelse, og det går nok i de fleste tilfeller over fort.

Men det høres kynisk ut. Spesielt for mennesker som sliter med å bli gravide, så kan dette perspektivet bli litt rart. Men det er ingens rett å dømme.
 
Jeg synes overhodet ikke det er overfladisk.
 
Blir man skuffa over kjønn, så går det som regel fort over vil jeg tro, sånn ca 1 sekund etter du får møte ungen[:D]
 
Jeg har vært så heldig å få en av hver, og jeg må si at jeg merker ingen forskjell ihvertfall. Ungene er forskjellige, ja, men min morsfølelse og opplevelsen av å bli/være mor er helt lik.
 
Back
Topp