Er det normalt?

friele

friele

Elsker forumet
Jenta mi på 2,5 år sier så mye rart...Hun kan finne på å si at "han er sint på meg/slår meg osv men der er ingen der...Og i dag når hun kom hjem fra trilletur med barnepika vår så sa hun at"han andre gutten ble sint på meg,han slo meg og jeg ble lei meg"

Barnepika er ganske ny,og var ute med henne første gang i dag.Så jeg kjenner at jeg blir urolig.Men hun sa at hun ikke skjønte hva hun snakket om..

Jeg VET jo at snuppa mi sier sånne ting uten at det er sant eller noe,men er det normalt å si sånn???
 
Mia går rundt og sier at pappan slår henne... sånn helt uten videre.
 
I følge snuppa mi som blir 3 i januar så slår jeg og alle barne i hele verden hu i magen så hu får vondt[&:] Hakke peiling på hvor det kommer fra, men satser på at det bare er en periode for det stemmer jo ikke..
 
Ja for sånne ting kan Enya og finne på å si....Men ble liksom litt urolig i mammahjertet når det første hun sier når hun kommer inne er at en gutt/mann har slått og vært sinna...Hun så liksom på barnepika som om hun visste hva det gjalt,men kan være jeg er hysterisk...Jeg er så livende redd for at noe skal skje henne åsså vet jeg ikke om det....
 
Bør jeg bekymre meg for at hun sier slik når barnepiken ha hatt henne med ut? Eller vente å se om det skjer igjen?
 
Husker bare når vi var små og var på besøk hos noen venner for pappa. Vi var i kjelleren (veldig lytt), mamma sto og laga mat, og lillesøstra holdt på med noe i andre enden av rommet. Helt utav det blå ropte hun av full hals "Nei, ikke slå meg mamma!!!!! IKKE SLÅÅÅÅ, MAMMA!!!!!!!!!!!!!!"

Mamma fikk jo helt panikk stakkar...[8D]  Tror ikke det er så uvanlig, de er jo små og hører kanskje på f.eks fjernsyn eller av større barn i barnehagen om slåing. Kanskje det i barnehagen har vært fokus på at man må ikke slå, da blir folk lei seg. Eller at hun har overhørt en "tilsnakking" i barnehagen der en tante kan ha sagt "Nei, Ole, du må ikke slå Kristine. Da blir hun lei seg.", og har snappa opp dette her.
 
Ja jeg må nesten det tror jeg...

Jeg bare har en frykt så stor for at noen skal være stygge med jenta mi,gjøre henne redd,lage arr i sjela hennes...Har selv opplevd ting i barndommen,så jeg er livredd for at noe skal skje henne....
 
barnepika vår er verdens søteste,så jeg har ingen grunn til å ikke stole på henne med jenta mi...Men jeg har problemer med å stole på at hun holder henne borte fra alle farer...

tenker tanker som,tenk hvis hun er med venner og de ikke er snille med Enya.Ikke slår henne,men sier fæle ting ,gjør narr av henne,er sinte på henne..Tenk om hun har det forferdelig og jeg ikke vet det..

Er så redd for at jeg bare tror at hun finner på ting,åsså er det noe i det...

Uff,jeg er så hønemor...men jeg har så vonde minner med mobbing og andre ting fra min egen barndom,at jeg ikke klarer å legge fra meg tankene...
 
ORIGINAL: Lissyjane

ORIGINAL: friele

Ja jeg må nesten det tror jeg...

Jeg bare har en frykt så stor for at noen skal være stygge med jenta mi,gjøre henne redd,lage arr i sjela hennes...Har selv opplevd ting i barndommen,så jeg er livredd for at noe skal skje henne....


Altså,min mor stod i prøverommet med min bror når han var liten. Så skulle hun gi han noen bukser som han skulle forsøke og han sa at han hadde prøvd så mange nå. Så sier mamma at han bare skal prøvde de hun har og gir han buksene,så sier: Ja jeg skal ta den billigste buksen mamma! IUkke slå meg med kleshengeren ! De så så jævlig stygt på henne! Hahahaha hun bare gikk ut av prøverommet! Hahaha


Uff,hehe...Må jo le litt ja....Neida det er nok ikke noe som foregår.Jeg får bare prøve å slappe av og tro det beste.Blir nok bedre etterhvert.Jeg liker ikke egentlig at noen andre har barna mine uansett hvem di er og hvor mye jeg trenger det,hehe...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp