Er det innafor å skape litt debatt?

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Dette er et følelsesladet og veldig interessant tema og jeg synes ingen skal bli dømt eller kritisert for deres svar - hold det konstruktivt!

Hva gjør dere om dere oppdager at babyen i magen har Downs syndrom?

Beholder du/dere barnet eller søker du/dere om abort? Og hvis du ønsker å utdype - hvorfor?

Ikke heng meg for å ta opp slike tema, a! Er bare interessert [emoji4]

 

[Alle gode ting er 3!]

Hvis det viser seg, så kommer jeg til å få et seriøst problem!
Som i, et helt umulig valg!

 

[Maddieh]

Dette er noe vi har tenkt mye på... og som vi har diskutert mye.
Vi har kommet fram til at vi ikke har kapasitet til å ta oss av ett alvorlig sykt barn, og selv om barn med downs er fantastiske mennesker, så følger det med så mye sykdommer som vi rett og slett per dags dato ikke har kapasiteten til å takle, så håper barnet i magen er friskt...

 

[HirkaHalelaus]

Jeg aner ikke...

 

[desember2012]

Tror man kan si så mye forskjellig Nå, men egentlig ikke helt vite hva man gjør før man står i den situasjonen. Det er det jeg tenker om det

 

[Trøndergull]

Det jeg synes er sjukt er at man ikke skal få vite om det med mindre man er i risikogruppen. Har en 37-åring mindre rett til å bestemme over sin kropp og sin familie enn en 38-åring? Det er klart det er et vanskelig valg, men vi er da voksne mennesker som kan ta stilling til om vi vil ha informasjon eller ikke.

 

[Gårdsfrua5]

Tror man kan si så mye forskjellig Nå, men egentlig ikke helt vite hva man gjør før man står i den situasjonen. Det er det jeg tenker om det

Ønsker ikke å vite, selv om jeg er så gammel at jeg vil få tilbud om disse undersøkelsene - så blir å takke nei til dem... Mulig det i seg selv er "egoistisk", da vi har flere andre barn også som vi skal ha kapasitet og tid til... Men, jeg ønsker ikke valget og være med på et "sorteringssamfunn"... Man klarer det man må klare er min erfaring i livet - vi ville klart det også - og elsket det barnet helt likt som di andre

 

[Gårdsfrua5]

Skulle ikke være et sitert innlegg

 

[Trøndergull]

Ønsker ikke å vite, selv om jeg er så gammel at jeg vil få tilbud om disse undersøkelsene - så blir å takke nei til dem... Mulig det i seg selv er "egoistisk", da vi har flere andre barn også som vi skal ha kapasitet og tid til... Men, jeg ønsker ikke valget og være med på et "sorteringssamfunn"... Man klarer det man må klare er min erfaring i livet - vi ville klart det også - og elsket det barnet helt likt som di andre

Det er jo kjempefint at du kan velge, og begrunnelsen din synes jeg ikke er egoistisk, snarere fornuftig og godt gjennomtekt ut i fra din situasjon. Jeg mener flere bør få muligheten til å bestemme selv, nettopp fordi det er kvinnen/paret selv som kjenner sin situasjon. Et hvert barn skal være ønsket, mener jeg.

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Tror man kan si så mye forskjellig Nå, men egentlig ikke helt vite hva man gjør før man står i den situasjonen. Det er det jeg tenker om det

Det tror jeg og. Jeg har likevel gjort meg opp noen tanker også får man heller tenke nytt hvis man må det skulle det skje [emoji4]

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Det jeg synes er sjukt er at man ikke skal få vite om det med mindre man er i risikogruppen. Har en 37-åring mindre rett til å bestemme over sin kropp og sin familie enn en 38-åring? Det er klart det er et vanskelig valg, men vi er da voksne mennesker som kan ta stilling til om vi vil ha informasjon eller ikke.

Man får vite det uansett hvis man vil. Jeg er hvert fall blitt tilbudt en kontroll etter 12 uker og hvis man da ser indikasjon på Downs syndrom blir man henvist videre til fosterdiagnostikk. Jeg er «bare» 29.
Jeg vil tro de ser etter det samme på OUL eller har jeg misforstått det fullstendig?

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Dette er noe vi har tenkt mye på... og som vi har diskutert mye.
Vi har kommet fram til at vi ikke har kapasitet til å ta oss av ett alvorlig sykt barn, og selv om barn med downs er fantastiske mennesker, så følger det med så mye sykdommer som vi rett og slett per dags dato ikke har kapasiteten til å takle, så håper barnet i magen er friskt...

Det er den samme konklusjonen vi har kommet frem til. Det er også ikke det livet jeg har sett for meg eller ønsker for oss og jeg tenker at det må være lov å si det høyt.

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Ønsker ikke å vite, selv om jeg er så gammel at jeg vil få tilbud om disse undersøkelsene - så blir å takke nei til dem... Mulig det i seg selv er "egoistisk", da vi har flere andre barn også som vi skal ha kapasitet og tid til... Men, jeg ønsker ikke valget og være med på et "sorteringssamfunn"... Man klarer det man må klare er min erfaring i livet - vi ville klart det også - og elsket det barnet helt likt som di andre

Det har jeg også trua på - man klarer det man må her i livet! En annen ting er jo hva man selv ønsker for livet sitt.

Jeg er imot et sorteringssamfunn når det gjelder f. eks kjønn og estetiske egenskaper, men når det gjelder alvorlig sykdom stiller det seg litt annerledes for min egen del.

 

[Moderator Kristin]

Modig tema! Ikke halshugg hverandre, jeg følger med

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Modig tema! Ikke halshugg hverandre, jeg følger med

Hittil veldig sivilisert [emoji6]

 

[Maddieh]

Det er den samme konklusjonen vi har kommet frem til. Det er også ikke det livet jeg har sett for meg eller ønsker for oss og jeg tenker at det må være lov å si det høyt.

Ja.. jeg er i tillegg syk selv, astma. Og har nakkeskade og skulderplager. Så alvorlig sykdom med en gang er liksom ikke noe vi ønsker.. blir barnet sykt når det er født må man jo bare takle det, men vil liksom ikke ha det som utgangspunkt..

 

[nallepia]

Så vanskelig å svara på! Jag önskar verkligen att jag hade kunnat svara att vi hade behållt bebisen uansett, Men jag tror dessvärre ikke vi hade valt å behålla det, mtp vad det förer med sig, och jag föler att en frisk baby är mer än nok når vi får tre st där äldsta är 4 år...

 

[klatremusa]

Vanskelig tema, men tror vi ville beholdt.

 

[Pernillemarie]

Jeg har vært i den situasjonen desverre. Min andre graviditet ble det oppdaget kromosomfeil og veske rundt indre organer. Fikk beskjed om at barnet kom antagelig til å være svært sykt om det i hele tatt overlevde, på grunn av det med organene.
Dette ble oppdaget ved en tilfeldighet da jeg egentlig bare vsr på privat ul for å se om det var liv rundt uke 11. Fikk det bekreftet i uke 14. Vi tok det vanskelige valget, og det gjør fortsatt litt vondt å tenkte på. Derfor er jeg redd for å glede meg for mye denne gangen. Vi tok det valget, ikke nødvendigvis på grunn av selve kromosomfeilen, men de alvorlige tilstandene som ofte følger med en slik diagnose.

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Jeg har vært i den situasjonen desverre. Min andre graviditet ble det oppdaget kromosomfeil og veske rundt indre organer. Fikk beskjed om at barnet kom antagelig til å være svært sykt om det i hele tatt overlevde, på grunn av det med organene.
Dette ble oppdaget ved en tilfeldighet da jeg egentlig bare vsr på privat ul for å se om det var liv rundt uke 11. Fikk det bekreftet i uke 14. Vi tok det vanskelige valget, og det gjør fortsatt litt vondt å tenkte på. Derfor er jeg redd for å glede meg for mye denne gangen. Vi tok det valget, ikke nødvendigvis på grunn av selve kromosomfeilen, men de alvorlige tilstandene som ofte følger med en slik diagnose.

Det må ha vært veldig veldig vanskelig og vondt. Føler du nå at valget var riktig for dere eller angrer du? Helt lov å ikke svare [emoji4]