Er det greit å drikke alkohol hver helg?

Zeena

Gift med forumet
Septemberlykke 2015
Ikke når man er gravid da så klart.. men sånn ellers. Jeg er nok litt inhabil ettersom jeg har vokst opp med alt for mye alkohol rundt meg. Men hva syns dere? Er det greit med alkohol (ikke fylla..), la oss si 5-6 øl fredag og lørdag?
 
Selv så drikker vi kansje 1 til 2 ganger i året :p men vi har som en regel at vi aldri drikker sammen med barna eller med barna i samme hus! Hva andre gjør og tenker om det, bryr jeg meg ikke så mye om :)
 
I min verden er det ikke greit og jeg skjønner heller ikke hvorfor det er nødvendig. Men som sagt så er også jeg oversensitiv når det kommer til alkohol. Er ansolutt ikke avhold selv, men holder det til moderate mengder og i spesielle sosiale lag.
 
Mannen tar seg nok 1-4 øl I løpet av helgen, han blir ikke brisen eller noe slik.

Er mengdene det kommer an på for min del. Jeg drikker sjelden selv, fordi jeg ikke liker smaken, men min kjære som liker veldig godt øl tenker jeg kan få unne seg en øl eller to lørdagskvelden. Men mer enn det drikker han sjelden.
 
Hm. En øl eller et glass vin for kos ser jeg ikke noe problem i. 4-5 øl både fredag og lørdag synes jeg er for mye.
Vi tenke også sånn at vi ønsker å være kjørbare dersom det skulle skje noe og vi må ut å kjøre.
 
Jeg tenker at det handler om mengde og former. Er selv oppvokst i et hjem der det stort sett alltid var vin til maten i helgene, samt kanskje noe før og etter maten også, og opplevde aldri dette som noe problem. Det var en del av helgekosen, barna fikk brus og de voksne vin. Så lenge man begrenser seg slik at ting ennå føles normalt og trygt for barnet, synes jeg litt alkohol er helt ok. Men 5-6 øl på én person på én kveld mener jeg er i overkant, jeg ville i alle fall ikke tålt det bra nok til at jeg følte det var ansvarlig.
 
Jeg synes 5-6 øl er mye, men 1-2 er ok. For min del kan jeg bli fnisete av to glass vin, så et holder :p Nå drikker vi veldig sjeldent fra før av, kanskje en gang i måneden og på sommerstid litt mer øl/vin i kveldssola. Blir jo litt annerledes fremover nå som vi får barn, men ser ikke akkurat for meg at samboer øker opp det lille forbruket han har. Kommer til å være opptatt av at barna får et naturlig forhold til alkohol, og at 1-2 glass er greit så lenge atferden til den voksne ikke endres. De små merker gjerne forskjellen raskere enn oss voksne, og kommer til å være veldig bevisst på dette! Jobber med ungdommer som har opplevd rus i hjemmet, og ser hvor mye utrygghet dette kan skape.
 
Ikke så store mengder, men det hender vi pleier å kjøpe sånne "eksklusive" øl for å kose oss. Kanskje 1-2 hver
 
Enig i at 1-2 er innafor. Syns selv at øl er fantastisk godt og kan ta en for smakens skyld (nå blir det alkoholfri da...). Men min erfaring er at mer enn 2 endrer atferd og personlighet. Jeg har vokst opp med en mor som drakk akkurat nok til å endre personlighet hver dag. Hun var ikke full og ingen av mine venner registrerte dette. Men for meg var det så tydelig og det gjorde meg veldig usikker. Jeg følte at vi aldri snakket samme språk. Dette har jeg dessverre dratt med meg inn i voksen alder. Som når mannen tar mer enn 2-3 øl blir jeg den ungen igjen, veldig var på oppførselen hans og syns det er vanskelig å være sammen med han. Jeg vet at jeg ikke kan la fortid gå ut over han.. men det er viktig for meg at våre barn skal få slippe slike situasjoner. Så jeg vil ikke si at jeg har nulltåleranse med barn, men det bør begrenses til 1-2 enheter.
 
Spørs på livssituasjon tenker jeg. Er du enslig student er det helt ok, har du barn er det IKKE greit. Ingen av oss drikker alkohol når det er barn tilstede, så vi har aldri trengt å finne ut hvor grensen går, men det er i alle fall leeeenge før 5-6 øl.

Snakker du med mannen din om hvordan barndommen din påvirker deg? Jeg ville ikke kalt det å la fortiden gå ut over han, mer at han kan ta hensyn til de erfaringene du bærer med deg... Alle har vi et eller annet, og det koster så lite å ta hensyn til hverandre. :)
 
Jeg har vokst opp i et hjem hvor foreldrene mine gjerne tok et par glass vin i helgene og pappa koste seg med en øl til fotballkamp. Har aldri sett de beruset eller følt noe ubehag med det. Har selv et avslappet forhold til alkohol i dag og synes det er koselig å dele en flaske vin med min kjære på lørdager etter at barna har lagt seg. Men aldri mer enn et par glass når det er barn i hus. Tror heller ikke barna her har tatt skade av det. Når vi nå får en baby i hus igjen, blir det ikke til at vi gjør det før hun er så stor at vi ikke må opp om natta og sånn med henne. Jeg har derimot venninner som har vokst opp med foreldre som ikke drikker for kosens skyld, men tar seg en real fest og kommer hjem drita på natta. De har selv er vanskelig forhold til alkohol i dag. Så tror det kommer mye av hva man er vokst opp med selv.
 
Samboeren kan fint ta seg en øl på kvelden etter at jenta e sovna, og normalt kan æ også fint gjøre d eller ett to glass vin for kosen. ellers kan vi ta ett glass eller to til maten ved spesielle anledninge sjøl med barn til stede. Som f.eks på nyttårsaften tar vi gjerne litt champagne til middagen...
Men e ungene hjemme blir d ikke mer enn 1-2 glass, og heller ikke mer om vi ska hjem til jenta og opp med dem dagen etter. Om vi har jenta på overnatting borte eller at vi har barnevakt hjemme som skal stå opp med ho dagen etter så kan vi ta litt flere enheter, men sjeldent mer enn 5...
og når babyen kommer og så lenge den sover på våres rom blir d ikke alkohol på oss begge...Den som ska opp om natta for mat osv tar seg ikke alkohol kvelden før...
 
Jeg drikker så sjeldent, kun til fest 1-4 ganger i året.. Sitter liksom aldri å koser meg med et glass vin alene :p så for meg er det helt feil å drikke alkohol hver eneste helg.. Samboer drikker heller ikke.. moren hans er alkoholisert til en hver tid, så forstår at han er avholds når han et oppvokst med sånt.. Jeg er oppvokst med at pappa tok seg en øl eller 3 på kvelden og jeg syntes det var helt greit at pappa gjorde det for det ble aldri fyll og han spurte alltid om vi trengte bilen før han tok seg en øl :p
 
Snakker du med mannen din om hvordan barndommen din påvirker deg? Jeg ville ikke kalt det å la fortiden gå ut over han, mer at han kan ta hensyn til de erfaringene du bærer med deg... Alle har vi et eller annet, og det koster så lite å ta hensyn til hverandre. :)
Ja, vi snakker mye om det. Han vet akkurat hva jeg mener og er helt enig til etter den andre øllen. Han har litt problemer med å stoppe der. Opplever ikke at han har et direkte alkoholproblem, men vi har forskjellig syn på hva som er greit. Han sier f.eks at han tar spes hensyn når vi har dattera hans på sju, men jeg opplever at det kan bli 6 halvlitere uansett (kanskje over noen timer). Tror ikke han skjønner selv at man blir påvirket av den mengden. For han føler seg jo ikke full eller no. Det er liksom alltid en grunn for å ta seg en øl. Fint vær.. fotball.. god mat.. sliten.. helg... :rolleyes:
Han sier jo at alt blir annerledes når det kommer en baby.. men jeg er redd det bare er prat.
 
Jeg syns det er greit med 1-2 enheter i nærheten av barn/ mens man har ansvar for barna(de feks sover). Feks når det er fint vær om sommeren til grilling osv :) eller kveldskos med ost & kjeks & vin. Er gravid nå og kommer nok til å ta ett glass nå og da i helgene når babyen er kommet og det er greit i forhold til amming. Har en sønn på 6 år fra før. Jeg syns ikke det er greit at man er småfull foran barn, kunne ikke falt meg inn. Ei venninne av meg hadde vors med barna til stede (de var 6 mnd og 2,5 år) og det syns jeg var meget ubehagelig. Bra lære barna at alkolhol kan koses med men at man ikke blir påvirket.
 
Jeg har selv et litt anstregt forhold til alkohol, noe jeg ikke var klar over før jeg var i voksen alder. Jeg merker at jeg syntes at det å konsumere alkohol hver helg er unødvendig, men kommenterer ikke dersom det blir 1-2 enheter. Men vil nok ikke klare og ikke kommentere det dersom det er snakk om tredje helgen på rad... Dette er også sesongavhengig :P For meg er alkohol noe som nytes i anledninger. Men mer enn 1-2 enheter når vi er hjemme med lillemann sovende oppe, i det hele tatt rundt barn, er uaktuelt for min del og det må mannen bare finne seg i.
 
Sambo drikker ikke/smaker ikke engang og jeg drikker kun borte. Aldri hjemme. Men det skjer kanskje hver 3 mnd ;)
 
Jeg drikker sjelden, men samboeren kan ta seg en øl innimellom. Men han bryr seg ikke om det er med eller uten alkohol (ølen altså).
Jeg tenker at når barn er i nærheten skal man være forsiktig med alkohol. Å ta en øl eller et glass vin til middagen på en lørdag gjør ikke noe. Men man bør egentlig passe på at en av partene er edru til å kunne kjøre om barnet skulle bli syk eller noe og må på legevakta.
 
Ja, vi snakker mye om det. Han vet akkurat hva jeg mener og er helt enig til etter den andre øllen. Han har litt problemer med å stoppe der. Opplever ikke at han har et direkte alkoholproblem, men vi har forskjellig syn på hva som er greit. Han sier f.eks at han tar spes hensyn når vi har dattera hans på sju, men jeg opplever at det kan bli 6 halvlitere uansett (kanskje over noen timer). Tror ikke han skjønner selv at man blir påvirket av den mengden. For han føler seg jo ikke full eller no. Det er liksom alltid en grunn for å ta seg en øl. Fint vær.. fotball.. god mat.. sliten.. helg... :rolleyes:
Han sier jo at alt blir annerledes når det kommer en baby.. men jeg er redd det bare er prat.
Tror dessverre at du har rett i at det ikke forandrer seg bare på grunn av babyen, ting gjør sjelden det... Spesielt ikke hvis man ikke bruker svangerskapet som anledning til å endre vaner.

Halve problemet med alkohol er jo at etter to øl er forstår man ikke lengre hvorfor man ikke skal drikke mer, og etter 6 forstår man ikke selv at man oppfører seg annerledes. Tror ennå ikke jeg har møtt foreldre som selv innser at de endrer oppførsel på de mengdene de drikker med barna tilstede. Hvis han f.eks. ikke husker en avtale om kun to øl, så må du sikkert bare sette ned foten og si nei til dette. Ta det vekk, tøm det ut, krev en slutt. Du er ikke lengre det lille barnet som ikke hadde kontroll i situasjonen, nå kan du faktisk bli sint og gjøre noe.

Jeg mener at man ikke trenger å være fysisk avhengig for å ha et alkoholproblem, jeg synes at man definitivt har et problem dersom alkoholbruken oppleves plagsom for familiemedlemmer.
 
Back
Topp