Er det egoistisk? *amming*

når et valg blir tatt kun av hensyn til seg selv så er det jo et egoistisk valg.. så ja, det er egoistisk. MEN du sier jo at du ikke vil gi opp enda, og gi det litt mer tid og det kan godt hende at det vonde går over og at resten av amminga går knirkefritt, og da er det vel verdt det? lykke til!!
 
Nei, det synes jeg ikke. Jeg trivdes ikke med amming med førstemann, så derfor ble det ikke noe amming på siste. :) begynte med flaske med en gang jeg, da jeg ikke likte selve ammingen.. selvfølgelig er det best med morsmelk, og det tror jeg du vet godt, men om det blir bare fælt for deg, så er det ikke godt for ungen heller.. :)
 
Jeg hadde også slike smerter og frøkna sugde ikke så bra.Grunnen var at hun hadde trøske, som var ubehagelig for henne og fikk selv det i brystene som var ubehagelig for meg. Håper det ordner seg for dere :)
 
Jeg synes ikke det er egoistisk. Det hadde kanskje vært litt egoistisk hvis det bare gjaldt dette med å føle seg komfortabel med å amme rundt folk. Det er noe en kan jobbe med. Jeg syntes heller ikke det var lett å amme andre steder enn hjemme først, men jeg fant måter å løse det på. Fant steder der man kunne amme diskret. Spurte om å låne et annet rom når jeg var på besøk osv...

Og etter noen måneder så spiser barnet såpass regelmessig at du kan beregne når det skal ha mat neste gang, og taime turer ut etter det. (Det hender jeg gjør det enda.)

Men det er kjipt når du sliter med smerter og det medisinske, spesielt hvis du går til lege og prøver og prøver uten at det blir bedre. Jeg synes du skal sjekke med legen om du har sopp, brystbetennelse eller liknende, og få råd mot det. Kanskje går det over. Men hvis dette er gjentatte problemer, synes jeg ikke det er galt av deg å vurdere flaskemat.
 
Jeg syns ikke det er egoistisk...

Da hadde jeg vært kjempe egoistisk!
Med førstemann ammet jeg i 5-6 mnd, og det gikk kjempe greit.
Men når andremann kom, ammet jeg bare i 6 uker. Gikk over til MME pga meg selv, og min eldste datter.
Jeg satt og ammet nesten annehver time, og det tok kanskje 30 min per gang.. Og min eldste datter, som da var 2,5 år, fikk ikke den oppmerksomheten ho trengte fra meg. Jeg var alene med de masse, og eldstejenta skjønte jo ikke hvorfor jeg "hele tiden" satt med minstemann. 
Det gikk ut over mitt forhold til ho, og det gikk ut over mitt forhold til mannen. Pga jeg la litt av skylden over på han som aldri var hjemme. 

Sluttet derfor å ammet, og vi fikk det så mye bedre. Aldri tenkt tanken at jeg var egoistisk. 
Jeg ble en bedre mor for begge min barn, og min mann og jeg fikk ett bedre forhold. 

Gjør det du føler for, og ikke bry deg om hva andre måtte mene. 
 

Tøysejente skrev:
Jeg syns ikke det er egoistisk...

Da hadde jeg vært kjempe egoistisk!
Med førstemann ammet jeg i 5-6 mnd, og det gikk kjempe greit.
Men når andremann kom, ammet jeg bare i 6 uker. Gikk over til MME pga meg selv, og min eldste datter.
Jeg satt og ammet nesten annehver time, og det tok kanskje 30 min per gang.. Og min eldste datter, som da var 2,5 år, fikk ikke den oppmerksomheten ho trengte fra meg. Jeg var alene med de masse, og eldstejenta skjønte jo ikke hvorfor jeg "hele tiden" satt med minstemann. 
Det gikk ut over mitt forhold til ho, og det gikk ut over mitt forhold til mannen. Pga jeg la litt av skylden over på han som aldri var hjemme. 

Sluttet derfor å ammet, og vi fikk det så mye bedre. Aldri tenkt tanken at jeg var egoistisk. 
Jeg ble en bedre mor for begge min barn, og min mann og jeg fikk ett bedre forhold. 

Gjør det du føler for, og ikke bry deg om hva andre måtte mene. 


Sånn er det her også.. David på 2,5 år er mye lei seg om sånt fordi jeg alltid sitter med lillebror hengende i puppen og nesten ikke har tid til han. Så dette her er egentlig en ganske sammensatt greie, men det er selvsagt dette med sårheten som er avgjørende for min del...

Nå har jeg prøvd å pumpe og gi på flaske et par ganger og det har gått greit. Litt styring og gråting før han fikk tak på flaska, men sa gikk det fint;D Så det kan jo være en løsning.. Smertene var nærmest ikke-eksisterende når jeg pumpa, selv om jeg fortsatt kjenner sårheten i brystvortene sånn ellers da..
 
Jeg er veldig for amming, men bare så lenge både barn og mor har det bra. Hvis det går på bekostning av mor, så syns jeg faktisk man skal la være. Amming skal være kos, for begge parter. Hvis du ikke føler at du makter det, at det blir for mye negativt, så tror jeg både du og den lille har det best med at du lar være :)
 
Synes ikke du er egoistisk om du gir opp ammingen! Du skal jo ha det bra for at den lille skal ha den bra!:)

Utrolig rart at andre kan finne på å skrive at det er egoistisk! Jeg har selv vært i en litt lik situasjon da jeg ga opp ammingen litt før jeg strengt tatt hadde måttet. Men det var MITT og minn manns valg, sammen. Andre kan dømme det de vil;)

Gjør det som føles rett mener jeg!:-)
 
Jeg synes ammig er viktig, men ikke for enhver pris, man skal være forsiktig med å prøve for lenge også...
Men jeg må ærlig innrømme at jeg synes 3 uker er for tidlig å gi opp... Nå skal det sies at jeg måtte gi opp ammingen helt etter å ha fullammet i 1,5 mnd, og delammet til han var ca 3,5-4 mnd pga at jeg hadde for lite melk og for lite næring i melka og til slutt etter delamming en stund ville han ikke ta puppen lenger.
Jeg hadde et sterkt ønske om å amme ganske lenge og sliter fremdeles med det at jeg ikke fikk ammet han skikkelig.
Men alle vet selv hva som er best for seg og sine så det må du ta et valg på selv, men som du sier, kanskje prøve litt lenger enn 3 uker...
 
Jeg syntes det høres ut som om dere har fått sopp/trøske. Få det sjekket og husk at både mor og barn skal behandles for å sikre at det blir helt borte :) Eller at barnet rett og slett har helt feil sugetak, det skal ikke være vondt lenger enn noen dager etter fødsel. Hva med å kontakte den lokale ammepoliklinikken eller Ammehjelpen? Sugetaket er alfa og omega, det kan gjøre utrolig vondt om de suger feil. Barnet suger nesten like kraftig som en industrisstøvsuger, så det kan være ganske vondt.

Personlig ville jeg nok valgt å forsøke å amme noen uker til, siden du spør om vår mening :)

Selv slet jeg mye med ammingen av førstemann så det har jeg vært igjennom, brukte også skjold blant annet.

Luft, luft og purelan vil jeg også anbefale for såre bryster.
 

Egoistisk? overhode ikke. Vil tro at det er de som har ammet knirkefritt som måtte mene det. Jeg hadde ett helvete med ammingen de første mnd. Som deg har jeg enorme bryster, str 85h.Slet med MYE sårhet og blod fra åpne sår, tårene trillet og jeg holdt nesten på å kaste opp pga smerten.Følte meg heller ikke komfortabel med offentlig amming og gruet meg hver dag jeg gikk til byn og lignende steder, krysset fingrene hver gang for at det var tomt på ammerommet.... brukte brystskjold og pga de store puppene var det ikke bare bare å legge han til. Fikk jo ikke pust stakkars, så jeg måtte bygge opp med puter/dyne når vi var ute av huset. Man føler seg ikke akkurat kjempe kul der man sitter på ammerommet med ett helt reir rundt seg... og litt sårt er det jo når de rundt seg bare løfter på toppen og "smukk" der var ungen koblet på!, 

Fikk brystbetennelse etter 1 uke og ble lagt inn på sykehus, drenert og hadde det rett og slett jævlig, som deg tenkte jeg bare å slutte. Første gutten min vokste delvis opp på mme og han er frisk som bare det, så hvorfor gidde dette styret? Jeg fortsatte å amme denne gangen til han var 7 mnd, ikke fordi jeg mener at å amme er så mye bedre enn mme, men for meg ble det ett mål om at dette skal eg faen meg klare. Men jeg skjønner deg så indelig godt og det er overhode ikke noe nedelag dersom du velger mme.Jeg pumpet også de gangene det var som værst så det er jo supert av det funker for deg. Kansje du kan kombinere pupp og pumping?

Masse lykke til uansett hva du velger- jeg tenker som så at om barnet får næring og blir mett må jo det være det viktigste uansett!

 
Gjør det du føler er best for deg og den lille, og drit i hva andre sier!

Jeg hadde foresten Reynauds fenomen på ene brystet, og ja det er driiiitvondt. Jeg brølte til tider under amming.
Med meg gikk det over, husker ikke hvor lang tid det tok, men det føltes som en evighet :p
 
Nå ser det ut som de fleste rakk å gi deg et hjelpende, snilt svar før meg, så da er det bare en ting igjen jeg kan si til deg er at det ikke er egoistisk av deg, fordi du har prøvd å amme, ungen har fått i seg mm - bedre enn ingenting, og nå sliter du og søker etter hjelp. Jeg anbefaler deg å ringe noen for å få mer hjelp før du evt. gir opp :) Sender deg en styrke-klem.
 
Personlig ville jeg gitt det noen uker til vertfall, søkt opp hjelp ang sårheten, jeg hadde sopp med begge mine 2. Og ja det tar tid før det går over, jeg satt der skikkelig anspent og stiv som en stokk da de tok tak. Jobba meg gjennom det, gikk bra etter de hadde sugd noen få min, fikk mycostin eller hva det nå enn heter hos legen som jeg smurte både på brystene og i munnen deres, og etter en 4-5 dagers tid var det betydelig bedre! så om det er sopp du har ville jeg tatt kontakt med lege imorgen, sånn at du får begynt kuren så fort som mulig. 

Lykke til :)
 

Nedsig skrev:
Vi er i Norge anno 2011. Vi har fullgode alternativer til den ikke lengre så uangripelige ammingen. Babyen din har fått råmelken din og en god dose antistoffer den tiden du har ammet. Det finnes ingen grunn til at du skal lide deg gjennom smerter og ubehag ved hver mating, dersom dette ikke er noe du ønsker.

Godt sagt!

Synes det er vel så egoistisk å slite seg ut, for så ikke å ha energi til det barnet man har fra før og den nye babyen. Hvis jeg sliter like mye denne gangen som jeg gjorde med eldste, kommer han her til å få flaske mye tidligere, for det var et helvete med betennelser og en unge som bare skreik +++!

 
Vet du hva? Det er det ingen av oss som kan svare på:)

Du må kjenne etter hva som føles riktig for deg og hva du tror kommer til å gi best trivsel. Hvis du synes dette er et ork, vondt og tenker og stresser mye rundt det så tror jeg kanskje at dere begge har best av å prøve noe annet. Du skal jo fungere du også, og hvis du føler deg nokså klar for å gi opp ammingen så er det kun ditt valg. Tenk over hva som føles best for deg!
Nå har du prøvd og du ser selv hvordan det går. Er du villig til å prøve enda litt til er det kjempe fint, men det er også fint å prøve noe annet om du føler du har nådd "bunnen" med ammingen. 

Lykke til iallefall, hva enn du velger å gjøre :)
 
Det finnes viktigere ting her i livet enn å amme... Så du må gjøre det som føles komfortabelt for DEG! Du skal nyte barseltiden, du skal ikke ha minner om permisjonen og barseltiden som noe hyggelig!!! 
 
Nei, du skal tenke på deg og hvordan barseltiden blir for dere to. Synes overhodet ikke det er egoistisk og velge flaske!
 

Labambie skrev:
Det finnes viktigere ting her i livet enn å amme... Så du må gjøre det som føles komfortabelt for DEG! Du skal nyte barseltiden, du skal ikke ha minner om permisjonen og barseltiden som noe hyggelig!!! 

Helt enig med deg.
Kjenner jeg blir irritert når folk sier det er egoistisk og ikke ville amme. Kun fordi det er til hensyn av seg selv. Jeg ammet første i 2 mnd og nr to i 1,5 uke. og det var for min del jeg sluttet, fordi jeg taklet det ikke og hadde kjempe ondt.. Skreik under ammingen og hatet å amme forran andre.
Med nr 1 ødela jeg hele barseltia med amminga og dårlig samvittighet fordi jeg sluttet.. Jeg sluttet tidlig med nr 2 og det er jeg evig glad for, får nå kan jeg virkelig NYTE tiden... så nei, synes ikke du er egoistisk i det hele tatt.. Gla mamma, gla baby. så lenge du gir ungen mat så er det det viktigeste... vi har bra mme i Norge, så ser ikke noe galt i å slutte. Men det er ett valg du må ta, føles det rett å slutte, så slutter du. vil du gi det en sjangse til bra for deg! :) men ikke la det gå utover barselstia, DET vil du angre på :)

lykke til! uansett hva du velger er du en god mamma for din baby =)



 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp