Er det egoistisk? *amming*

Que

Que

Gift med forumet
Adam er nå 3 uker og 3 dager gammel og jeg fullammer han. Har egentlig hele tiden følt meg litt ukomfortabel med selve amminga av flere grunner. Liker ikke helt å blotte puppene for alle og en hver hvor som helst og kvier meg nesten litt for å gå ut av huset i tilfelle han plutselig blir sulten. Og tro meg, det er ikke så lett å skjule/dekke til pupper i str H-cup når man skal amme;s I tillegg er jeg vandt med mme og flaskemating, for det var det størstemann fikk.. Det kan også nevnes at de enorme melkejurene gir meg mye nakke/ryggvondt. De er jo så tunge!!!

Til å begynne med ble jo puppene driiitsåre, men det er vel ganske normalt og går seg til etter hvert.. Adam skreik og kavet veldig mye ved puppen. Som om han ikke fikk ordentlig tak og det gjorde jo ikke sårene noe bedre;( Så jeg bestemte meg for å prøve ammeskjold, noe som var en DRØM i forhold. Og det ble redningen. Har med jevne mellomrom prøvd uten skjold også, men han får fortsatt ikke ordentlig tak og blir bare frustrert og gråter...

Det gikk kjempefint med skjoldene helt til nå de siste dagene... Brystvortene er plutselig kjempevonde og såre og det stråler ut i hele resten av brystet. Under amminga sitter jeg bare og biter tenna sammen fordi det gjør så sinnsykt vondt.. Leste litt på ammehjelpen og kom over noe som heter Reynauds fenomen og det hørtes ut som akkurat det jeg opplever...

Så spørsmålet er. Er det egoistisk av meg å gi opp ammingen pga smertene og sårheten? Jeg kommer selvsagt til å gi det en uke eller to til før jeg bestemmer meg, men jeg vet liksom ikke om jeg tørr/vil. Adam får jo nok mat, jeg har nok melk og han legger på seg og virker fornøyd, så det er kun MEG dette går utover. Men det er så vooondt!
 
Synes du skal gjøre det DU føler deg komfortabel med jeg, om det er mme eller å prøve mer er opp til deg. Men jeg tror det er best for babyen at du har det bra, for de plukker opp slikt de små.....
 
Ja, det er egoistisk.
 
Nei ikke slik du beskriver hvordan du har det
 
Jeg hadde det på samme måte, alt med amming var vondt, ubehagelig og ekkelt den første tiden... Jeg var dritt lei, sår og smertene strålte i hele brystet når jeg amma.

Jeg hadde forstått deg veldig godt om du ga deg!!

Men vet du, på meg gikk det over...
Smertene ble mindre, de forsvant aldri helt, men de ble mindre. Guttungen fikk bedre tak etterhvert, og vi kunne gi oss med brystkjoldet(prøvde litt uten hver gang).
Jeg fikk en rutine på hvordan jeg skulle gjemme unna brystet når jeg var på besøk, og gikk aldri ut på steder det ikke var ammerom.

Du må nesten bare kjenne på hva som er best for deg.
Jeg tenkte bare jeg skulle dele en lignende erfaring å si at det blir bedre og lettere etterhvert :)
 

KristineBirgitte skrev:
Ja, det er egoistisk.

Hadde vært fint og du kunne begrunne det.
 
Det kan ikke være sopp du har fått da? for det skal stråle innover på den måten du beskriver. Det finnes det behandling for, så ta kontakt med lege.
 

Fluttershy  skrev:
Jeg hadde det på samme måte, alt med amming var vondt, ubehagelig og ekkelt den første tiden... Jeg var dritt lei, sår og smertene strålte i hele brystet når jeg amma.

Jeg hadde forstått deg veldig godt om du ga deg!!

Men vet du, på meg gikk det over...
Smertene ble mindre, de forsvant aldri helt, men de ble mindre. Guttungen fikk bedre tak etterhvert, og vi kunne gi oss med brystkjoldet(prøvde litt uten hver gang).
Jeg fikk en rutine på hvordan jeg skulle gjemme unna brystet når jeg var på besøk, og gikk aldri ut på steder det ikke var ammerom.

Du må nesten bare kjenne på hva som er best for deg.
Jeg tenkte bare jeg skulle dele en lignende erfaring å si at det blir bedre og lettere etterhvert :)

Takk for svar og erfaring;D
Er nettopp derfor jeg vil gi det litt mer tid... I håp om at det vil går seg til igjen og bli bedre. De svære puppene og ukomfortabelheten kan jeg for så vidt leve med, men smertene er rett og slett så ille at jeg ikke tror jeg holder ut så veldig lenge med de..

Sist var det liksom ikke noe problem å gi opp ammingen, da den stoppet seg selv fordi jeg ikke fikk opp produksjonen og derfor ikke hadde noe annet valg enn å gå over på mme. Følte meg aldri som noen dårligere mor eller svak fordi jeg ikke ammet størstemann. Denne gangen er det heeelt annerledes føler jeg...
 

*yummymummy* skrev:
Det kan ikke være sopp du har fått da? for det skal stråle innover på den måten du beskriver. Det finnes det behandling for, så ta kontakt med lege.


Mulig, verdt å sjekke det opp i hvert fall.. Takk for tips;)
 
Vi er i Norge anno 2011. Vi har fullgode alternativer til den ikke lengre så uangripelige ammingen. Babyen din har fått råmelken din og en god dose antistoffer den tiden du har ammet. Det finnes ingen grunn til at du skal lide deg gjennom smerter og ubehag ved hver mating, dersom dette ikke er noe du ønsker.
 

Nedsig skrev:
Vi er i Norge anno 2011. Vi har fullgode alternativer til den ikke lengre så uangripelige ammingen. Babyen din har fått råmelken din og en god dose antistoffer den tiden du har ammet. Det finnes ingen grunn til at du skal lide deg gjennom smerter og ubehag ved hver mating, dersom dette ikke er noe du ønsker.

Takk;) Nei, jeg må jo innrømme at terskelen min for å gi opp nok er lavere enn hos mange andre. Nettopp fordi jeg har så god erfaring med alternativet og føler meg såpass ukomortabel med amming sånn i utgangspunktet.. Meeeen, gir det litt mer tid, så får vi se. Har prøvd det meste ating som skal hjelpe mot sårhet (melkeoppsamlere, skjold, purelan, lufttørking osv osv), men siden han bare er drøye 3 uker gammel vil jeg gi det i hvert fall en ukes tid til før jeg bestemmer meg...
 
Du er ikke noe fælt menneske om du ikke klarer å leve med den smerten. Men jeg råder deg til å søke hjelp før du kaster in håndkleet. Kanskje ammehjelpen eller helsesøster kan hjelpe?
 
Jeg synes ikke det er egoistisk å slutte, men personlig ville jeg sikkert prøvd litt til. Som regel går alt seg til etterhvert.

Jeg styrte i ca 2 mnd før alt gikk ganske greit, men da var jeg veldig glad for at jeg hadde bitt tennene sammen. Den strålingen er ikke sopp da? Jeg visste ikke at det var det før en venninne så at tårene spratt idet han tok tak... Etter at jeg fikk behandlet det gikk det bedre:) Ammeskjoldene var også min redning en liten stund, men fikk etterhvert vennet han av med de også... Meen det er min erfaring. Amming er ikke for alle. MYE bedre med en mamma som trives og er fornøyd med avgjørelsen sin enn at hun skal pine seg gjennom et h...... for på død og liv amme! Det er nå min mening!
 
Nei jeg synes ikke det er direkte egoistisk nei.. Egoistisk synes jeg derimot det er om jeg hører sånt som "vil ikke ha hengepupper" eller "da kan jeg ikke drikke"... :O Ikke så lenge du har vondt og plages..  Og forstår deg godt.. Men tenker bare at kanskje det er gått litt kort tid, at det er riktig av deg å tenke deg godt om, for når du slutter er det ikke noen vei tilbake, og kanskje vil du angre senere.Kanskje du kan snakke med helsesøster eller om dere har en ammepoliklinikk der du bor, så de kan se på sårene/brystvortene dine? Kan være det er noe som kan gjøres noe med?  Selv slet jeg veldig og måtte også bruke skjold. Jeg sto og byssa og amma for han ville virkelig ikke ha. 3 mndr gammel gikk det plutselig uten skjold, men varte bare en uke så ville han ikke ha i det hele tatt igjen.. Og påan igjen, en kamp uten like.. Jeg pumpa ved siden av for å holde melka i gang, men etter 5 mnd ga jeg meg rett og slett.. Og jeg føler at jeg holdt ut foooor lenge... Hadde jeg visst da hvordan det ville bli burde jeg slutta mye før. Så det er bare du selv som kan kjenne på og bestemme hva du skal gjøre. Men lykke til! :)
 
Jeg synes det er bra av deg å gi det litt mer tid! For ungen din sin del er jo morsmelk det beste. Helt klart! Men du skal jo ha det greit du og. Men jeg mener at litt smerte må man tåle, men går det ut over livskvaliteten din, altså at du blir bortimot deprimert av det, syns jeg godt at et alternativ hadde vært det beste. Men jeg er VELDIG for amming da. Amma selv gutten min til han var 13 måneder, og har hatt mye vondt. (mest i forbindelse med tenner da). men jeg har ALDRI engang vurdert mme. jeg har bitt tenna sammen og holdt ut smertene og jeg er HIMLA stolt av meg sjøl. Så du greier det nok du og! :)
 

Que skrev:

Fluttershy  skrev:
Jeg hadde det på samme måte, alt med amming var vondt, ubehagelig og ekkelt den første tiden... Jeg var dritt lei, sår og smertene strålte i hele brystet når jeg amma.

Jeg hadde forstått deg veldig godt om du ga deg!!

Men vet du, på meg gikk det over...
Smertene ble mindre, de forsvant aldri helt, men de ble mindre. Guttungen fikk bedre tak etterhvert, og vi kunne gi oss med brystkjoldet(prøvde litt uten hver gang).
Jeg fikk en rutine på hvordan jeg skulle gjemme unna brystet når jeg var på besøk, og gikk aldri ut på steder det ikke var ammerom.

Du må nesten bare kjenne på hva som er best for deg.
Jeg tenkte bare jeg skulle dele en lignende erfaring å si at det blir bedre og lettere etterhvert :)

Takk for svar og erfaring;D
Er nettopp derfor jeg vil gi det litt mer tid... I håp om at det vil går seg til igjen og bli bedre. De svære puppene og ukomfortabelheten kan jeg for så vidt leve med, men smertene er rett og slett så ille at jeg ikke tror jeg holder ut så veldig lenge med de..

Sist var det liksom ikke noe problem å gi opp ammingen, da den stoppet seg selv fordi jeg ikke fikk opp produksjonen og derfor ikke hadde noe annet valg enn å gå over på mme. Følte meg aldri som noen dårligere mor eller svak fordi jeg ikke ammet størstemann. Denne gangen er det heeelt annerledes føler jeg...

Ble litt sånn for meg og, jeg skulle bare gi det litt mere tid, og litt mere tid, og poff, så hadde 8mnd gått ;)
Uansett, som andre her sier, så har vi gode alternativer, man MÅ ikke amme for at barnet skal ha det bra. Så jeg synes uansett du skal gjøre det som er best for dere :)
Og det med sopp er jo absolutt noe du burde skjekke ut :)
 
Jeg syns ikke det er egoistisk! Langt i fra! Hvis du har det bra får dere en bedre tid sammen, dermed har Adam det bra også.
Gjør det som passer dere best, da får dere det best! Mme barn har det minst like bra som barn som blir ammet, så ingen av dere taper noe på det.
 
Jeg hadde også veeldig såre bryster med begge barna. Var helt grusomt, gråt ved amming og kjente ut som noen stakk masse små nåler inn i brystet. Var på nippet til å gi opp denne gangen her. Men jeg holdt ut og det gikk jo over.
 
Jeg mener man skal gjøre det som passer best for både mor og barn. Noen vil ikke, er ukomfortable eller kan ikke amme. Ingen har noe med hva som er grunnen til at man evt ikke ammer, men samtidig så syntes jeg det er viktig å gi morsmelk hvis man kan. Jeg har fullammet begge mine til 6 mnd, ammet fram til 13 mnd med første og snuppa får fortsatt pupp.  Men det er jo midt valg og har vært helt supert for meg.

Gjør det som passer best for deg selv. Hvis du velger å prøve litt til, lykke til, håper sårheten forsvinner fort. Luft puppene så mye du kan, ammer du den ene så la den andre lufte seg, legg noe under så det ikke blir så søl. Har du prøvd albueskjell? Jeg brukte det, og hjalp masse.

Ang å amme i offentlighet. Jeg har hatt singlett, de fra bik bok eller vero oda som er veldig tøyelige, drar den ned og har genser over som jeg drar opp og legger nesten helt over puppen. Da ser man ikke noe.

Lykke til uannsett hva du velger!
 
Litt morsmelk er bedre enn ikke noe morsmelk. Kanskje du kan kombinere og gi flaske når du er ute og amme hjemme? Ellers er du jo du den eneste som vet hva som er riktig for deg.
 
Jeg sleit veldig i begynnelsen, hadde fult av sår og det kom blod innimellom.. Skreik og nesten gråt da han tok tak.. Etter 3 uker tenkte jeg at dette kommer jeg ikke til å klare mer, men bet tennene sammen og med tiden gikk det bedre og bedre.. Måtte være flink til å passe på at han hadde ordentlig tak hele tiden, og jeg fikk fullammet i 6 mnd.. Og nå det er ikke vondt mer i det hele tatt. Brukte ammeskjold en liten periode, men da jeg fikk ammehjelp på sykehuset s hun sår osv gror ikke når du bruker skjold, så best er å ikke bruke det.. Og da hun viste meg ordentlig teknikk så merket jeg ingenting.. Så kanskje du trenger litt hjelp med at han tar riktig tak? Føler virkelig med deg, håper det går seg til for deg.. Jeg ammer heller ikke offentlig og turte nesten ikke gå ut, men etterhvert kan man planlegge mer og er litt mer sikker når de skal ha mat igjen, så amming var det siste jeg gjorde før vi gikk ut.. Lykke til:) fint navn på gutten din, sønnen min heter også Adam :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp