er det bare meg?

Sha

Forumet er livet
jeg begynner å strigrine hver gang jeg ser på fødsel på tv jeg[:-] nå er det vanføgset på tv 3 og tårene bare renner her.
verste er at det er ikke fordi jeg er så forbanna rørt. det er fordi jeg syns så ufattelig synd på den fødende[8D][:D]
uff. får helt vondt når jeg ser på det jeg
 
Er ikke bare du nei, men jeg griner fordi jeg blir så røøørt! Jeg griner av den nye Libero reklama også, da så... Hehehe...
 
Nei da.. Ikke bare du..

Jeg HULKER faktisk[:-]
 
ORIGINAL: Sharon

Jodda! Jeg også, men mest av keisersnitt, fordi jeg synes det var helt grusomt.
Men griner av annen fødsel, men det er fordi samvittigheta mi kommer. Og fordi jeg så inderlig har lyst å oppleve en normal fødsel. Og det å kunne ta å holde, og ta vare på barnet mitt fra første stund.


uff snuppa[&o]  du må jo ikke ha noe dårlig samvittighet for det da. du kan jo ikke noe for det.
skjønner godt du vil oppleve det da. fikk ikke oppleve det ordentlig selv heller og det er sårt .
jeg fødte normalt da, men fikk ikke ha han hos meg etterpå
 
joda her grines det til det meste slikt
 
ORIGINAL: Sharon

ORIGINAL: Sha

ORIGINAL: Sharon

Jodda! Jeg også, men mest av keisersnitt, fordi jeg synes det var helt grusomt.
Men griner av annen fødsel, men det er fordi samvittigheta mi kommer. Og fordi jeg så inderlig har lyst å oppleve en normal fødsel. Og det å kunne ta å holde, og ta vare på barnet mitt fra første stund.


uff snuppa[&o]  du må jo ikke ha noe dårlig samvittighet for det da. du kan jo ikke noe for det.
skjønner godt du vil oppleve det da. fikk ikke oppleve det ordentlig selv heller og det er sårt .
jeg fødte normalt da, men fikk ikke ha han hos meg etterpå


Sliter generelt mye med dårlig samvittighet, og det at man ikke får være sammen med han i begynnelsen og rett og slett ikke klarer og orker de neste dagene var grusomt. Jeg ville jo være med på alt, 2 min toppen var alt før han bare forsvant. Heldigvis visste jeg at pappaen hans var med han og passet godt på han. Merker jeg blir trist bare av å skrive det. Så sentimental....ikke i det hele tatt[8D]

Kan jeg spørre hvorfor ikke du fikk være med han, ja det er kjempe sårt.

 
uff, ja jeg skjønner! jeg måtte sy veldig mye, så jeg fikk han opp på brystet i et lite minutt, før de ga  han til faren, for da maåtte jeg syes! de holdt på i et par timer! og da det var ferdig var jeg helt utslitt og hadde så vondt! og gutten gråt og gråt så faren gikk med han! endte med at han sov oppå faren sin hele første natten!
jeg klarte ikke å gå under sykehusoppholdet så pappaen gjorte ALT av stell og bæring! og da vi fikk besøk, klarte jeg ikke å gå til besøksrommet, så da tok jo pappaen han med dit for å vise frem mens jeg lå på rommet! så jeg fikk ikke vise han frem heller :( 
jeg bar han faktisk ikke før vi hadde kommet hjem! skifta ikke bleie på han før vi kom hjem heller! så føler igrunn jeg har mista de tre dagene!
 
ORIGINAL: Sharon

ORIGINAL: Sha

ORIGINAL: Sharon

ORIGINAL: Sha

ORIGINAL: Sharon

Jodda! Jeg også, men mest av keisersnitt, fordi jeg synes det var helt grusomt.
Men griner av annen fødsel, men det er fordi samvittigheta mi kommer. Og fordi jeg så inderlig har lyst å oppleve en normal fødsel. Og det å kunne ta å holde, og ta vare på barnet mitt fra første stund.


uff snuppa[&o]  du må jo ikke ha noe dårlig samvittighet for det da. du kan jo ikke noe for det.
skjønner godt du vil oppleve det da. fikk ikke oppleve det ordentlig selv heller og det er sårt .
jeg fødte normalt da, men fikk ikke ha han hos meg etterpå


Sliter generelt mye med dårlig samvittighet, og det at man ikke får være sammen med han i begynnelsen og rett og slett ikke klarer og orker de neste dagene var grusomt. Jeg ville jo være med på alt, 2 min toppen var alt før han bare forsvant. Heldigvis visste jeg at pappaen hans var med han og passet godt på han. Merker jeg blir trist bare av å skrive det. Så sentimental....ikke i det hele tatt[8D]

Kan jeg spørre hvorfor ikke du fikk være med han, ja det er kjempe sårt.


uff, ja jeg skjønner! jeg måtte sy veldig mye, så jeg fikk han opp på brystet i et lite minutt, før de ga  han til faren, for da maåtte jeg syes! de holdt på i et par timer! og da det var ferdig var jeg helt utslitt og hadde så vondt! og gutten gråt og gråt så faren gikk med han! endte med at han sov oppå faren sin hele første natten!
jeg klarte ikke å gå under sykehusoppholdet så pappaen gjorte ALT av stell og bæring! og da vi fikk besøk, klarte jeg ikke å gå til besøksrommet, så da tok jo pappaen han med dit for å vise frem mens jeg lå på rommet! så jeg fikk ikke vise han frem heller :( 
jeg bar han faktisk ikke før vi hadde kommet hjem! skifta ikke bleie på han før vi kom hjem heller! så føler igrunn jeg har mista de tre dagene!


Ja da kom tårene, da var vi nesten i samme situasjon på sett og vis da. Eneste forskjell er at jeg fikk vist han frem, men tok kun i mot familie og jeg var på sykehuset 5 dager, skiftet ikke bleie før vi kom hjem og turte ikke løfte han selv før dag 3 eller 4.
Jeg levde i en boble som jeg ikke husker noe av på sykehuset. Så når du sier du føler du har mistet dager skjønner jeg deg godt.
Får krysse fingre for at vi får en perfekt og grei fødsel neste gang.

 
ja det er først nå jeg husker de dagene[&:]
vi har utrolig mye likt har jeg merka[8D][:D] 

satser på at vi får drømme fødseler og sovebabyer neste gang[:)][:D]
 
 
Sykehuset du såg sant?? Såg det jeg også, og pustet meg gjennom riene sammen med henne... hehe
Og gråt på slutten når gutten kom opppå brystet hennes....[:)]
 
Ånei, er ikke bare du.. he he. Alt som har med svangerskap og babyer å gjøre får jeg klump i halsen og tårer i øynene av, og fødsler sitter jeg og storhulker av.. spes når de viser fra keisersnitt siden jeg endte opp med det selv - husker liksom den grusomme ventinga og spenninga når jeg lå der, og da er det ikke vanskelig å sette seg inn i situasjonen til den som ligger der[:(][:)]
 
Back
Topp