Er det bare meg som gråter?

kate10

Betatt av forumet
Jeg vet ikke helt hva som skjer, jeg hadde ikke det sånn sist da jeg var gravid med gutten, men jeg er så trist å gråter så lett hver dag nå. Det virker som at mennesker irriterer å sårer meg så mye lettere nå enn til vanlig. Og at folk oppleves som urimelige. Jeg føler at jeg orker så lite for tiden, og avogtil er det så ekstremt tungt å gjennomføre hverdagslige ting. Jeg kjenner virkelig at kroppen stritter i mot.
Jeg jobber 50% nå på en jobb der jeg føler meg utfaset(skrevet om dette tidligere). Jeg har en stilling med noe ansvar, men det var visst ikke bare å komme tilbake etter langtidssykemelding pga kvalmen i starten. Dette plager meg såklart en god del, men er det virkelig pga det?
Ønsker selvfølgelig å fylle hverdagen med det så lenge jeg klarer.

Jeg elsker den lille i magen så mye allerede, og er livredd for henne hver dag. Derfor er jeg så redd for å skade henne ved å ikke ha det bra.
Er det flere som meg som er så trist og sårbar? Er uke 20+5. ❤️
 
Sniker fra mars, har det slik jeg også :(
 
Absolutt mer trist og sårbar enn vanlig og spesielt i perioder med mye stress og dårlig søvn. Sist uke var grusom og da ble jeg alvorlig bekymret for at lille ville ta skade. Så jeg Googlet (noe jeg aldri gjør ang sånt) og leste flere gode artikkler om at nei det gjør han ikke :) Så det hjalp meg endel! Humøret svinger helt klart. Prøver å sette meg selv først og gjøre ting som gjør meg glad. Så får husvask og klesvask bare være ;) Det er jo forskjellige grader av alt så jeg vil anbefale dere og dele bekymringene med jordmor.
 
Jeg også føler meg mer sårbar. Guttungen grein på rommet og jeg begynte å gråte. Føler meg også utkjørt og sliten og til tider ubrukelig både i jobb og som mamma ( pga varierende form og sliten)
 
Jeg er også trist og lei meg ofte av ingen grunn nå. I sta gråt jeg i 20 min på badet (gjemte meg der for ville ikke at de andre skulle høre meg gråte). Jeg har egentlig ikke no grunn til det, men tårene triller for det :( og jeg føler og kjenner meg trist :(
 
Griner så og si hver dag nå :( Hormoner som tuller er veldig vanlig i graviditeten :)
 
Takk for at dere deler. Jeg ble alvorlig deprimert da jeg fikk gutten for rundt 5 år siden, og er selvfølgelig redd for at det er depresjonssymptomer jeg har allerede nå. Dette er vel en sak for min jordmor som jeg skal til på mandag?
 
Takk for at dere deler. Jeg ble alvorlig deprimert da jeg fikk gutten for rundt 5 år siden, og er selvfølgelig redd for at det er depresjonssymptomer jeg har allerede nå. Dette er vel en sak for min jordmor som jeg skal til på mandag?
Tror det er veldig viktig at du tar en prat med henne om det på mandag :) Men som du ser er vi mange i samme båt her, så det er absolutt ikke garantert at du får det igjen! Lei for å høre du hadde det slik sist :(
 
Takk for at dere deler. Jeg ble alvorlig deprimert da jeg fikk gutten for rundt 5 år siden, og er selvfølgelig redd for at det er depresjonssymptomer jeg har allerede nå. Dette er vel en sak for min jordmor som jeg skal til på mandag?
Skader ikke å ta en prat med jordmor nei :) Jeg tenkte å gjøre det samme om jeg ikke blir "bedre". Er lei av å føle meg lei meg for ingen grunn..
 
Jeg er ærlig talt bare mye mer irritabel akkurat nå.
 
Jeg har også dager hvor jeg gråter lett. Det er som regel på de dagene jeg er veldig sliten etter feks jobb. Hehe, det er utrolig irriterende, for merker jo selv at det er helt teite ting jeg gråter over :) hormoner altså..
 
Dere er så gode alle sammen. Det er beroligende for meg at det virker såpass "normalt", og at jeg ikke er den eneste som har det slik.
Lillesøster er så ønsket og elsket, og alt blir et evig samvittighets kaos i hodet til slutt. Må prøve å tenke mye mindre.. Men hvor lett er det ;)
 
Takk for at dere deler. Jeg ble alvorlig deprimert da jeg fikk gutten for rundt 5 år siden, og er selvfølgelig redd for at det er depresjonssymptomer jeg har allerede nå. Dette er vel en sak for min jordmor som jeg skal til på mandag?
Helt klart noe du bør ta opp med jordmor :) Bedre å forebygge enn å gå på en smell etter fødsel. Lykke til :)
 
Jeg hadde det sånn i 1. svangerskap. Gråt ustanselig. Men det gikk over da jeg fikk gutten min i armene. Heldigvis har jeg det ikke sånn denne gang!!
 
Jeg ville nok ha tatt opp dette med jordmor ja :) Vær helt ærlig på hvordan du føler det. Det finnes svangerskapsdepresjoner også og det skal man ta på alvor uansett hvor milde symptomene er. Bedre å få hjelp tidlig. Kanskje det faktisk er nok å snakke med jordmor om det og at du føler det letter litt etterpå :)
 
Back
Topp