kate10
Betatt av forumet
Jeg vet ikke helt hva som skjer, jeg hadde ikke det sånn sist da jeg var gravid med gutten, men jeg er så trist å gråter så lett hver dag nå. Det virker som at mennesker irriterer å sårer meg så mye lettere nå enn til vanlig. Og at folk oppleves som urimelige. Jeg føler at jeg orker så lite for tiden, og avogtil er det så ekstremt tungt å gjennomføre hverdagslige ting. Jeg kjenner virkelig at kroppen stritter i mot.
Jeg jobber 50% nå på en jobb der jeg føler meg utfaset(skrevet om dette tidligere). Jeg har en stilling med noe ansvar, men det var visst ikke bare å komme tilbake etter langtidssykemelding pga kvalmen i starten. Dette plager meg såklart en god del, men er det virkelig pga det?
Ønsker selvfølgelig å fylle hverdagen med det så lenge jeg klarer.
Jeg elsker den lille i magen så mye allerede, og er livredd for henne hver dag. Derfor er jeg så redd for å skade henne ved å ikke ha det bra.
Er det flere som meg som er så trist og sårbar? Er uke 20+5.
Jeg jobber 50% nå på en jobb der jeg føler meg utfaset(skrevet om dette tidligere). Jeg har en stilling med noe ansvar, men det var visst ikke bare å komme tilbake etter langtidssykemelding pga kvalmen i starten. Dette plager meg såklart en god del, men er det virkelig pga det?
Ønsker selvfølgelig å fylle hverdagen med det så lenge jeg klarer.
Jeg elsker den lille i magen så mye allerede, og er livredd for henne hver dag. Derfor er jeg så redd for å skade henne ved å ikke ha det bra.
Er det flere som meg som er så trist og sårbar? Er uke 20+5.