Er det bare jeg som

D

dance

Flørter med forumet
er det bare jeg som er redd for å få en baby det er noe galt med?? man skal jo ikke "sortere" ut mennesker som er anneredes men er jo ingen som har lyst på en handikappet baby. og j er også redd for å få en baby med Downs selv om mange synes ikke det er det verste..
Men j får jo ikke gjort noe med det hvis det skulle skje meg...
 
Må innrømme at jeg tenker litt på det av og til. Det vil jo kreve mye mer av meg og sambo, og tenker det kan bli litt vanskelig ovenfor David.. Men prøver ikke tenke så mye på det, sker det så er det vel meningen og da skal jeg gjøre mitt beste [:)]

http://www.kellehampton.com/2010/01/nella-cordelia-birth-story.html  <- fødselsopplevelse av en mor som uventa fikk ei datter som har downs, den er helt nydelig og spesiell.
 
Downs er vel ihvertfall noe de kan se på UL, de ser etter en evt nakkefold tror jeg. Hos ei venninne av meg var det mistanke om det på tidlig UL og hun ble sendt til oslo for å ta fosterv.prøve, men var ikke noe galt....
Men, jeg har selv vært mye bekymret denne gang, ikke noe gøy i det hele tatt. Har vært rå sikker på at noe var galt med hjertet så fikk en ekstra ul for å få det ut av verden, ble mye bedre etter det. Kanskje du burde be om en ekstra ul....? hjalp meg på bedre tanker [:)] lykke til [:)]
 
Tenkte masse masse på det når jeg gikk med snuppa!! Var kjempe redd hele tiden, selvfølgelig er ikke downs det værste men saken er jo at man ønsker seg helt friske barn uansett og alle barn som er syk på noe måte krever utrolig mye oppfølging på en helt annen måte!!! man blir jo like glad i barn sine uansett men det beste er jo at de er friske og da tenker jeg masse for barnets sin del også!! Denne gangen har ikke tanken slått meg en gang.. føler lissom at han i magen er frisk som en fisk [;)] men om det skulle være noe så får vi ta det da og han vil uansett bli like høyt elsket og er like velkommen til oss fordet [:)] han er jo hjertet mitt allerede
 
ja, jeg er redd for d[8|] kanskje mest på pgr av vitaminmangler og at jeg har spist endel "ulovlige" greier... blir helt sikkert like glad i barnet uansett da[:)]
 
For min del går det mest i tidligere erfaringer.. Redd for svangerskapet, redd for at hun skal bli født veldig for tidlig, redd for at hun skal dø i magen min, redd for morkake-løsning, redd for GBS..
Skummelt når hun blir født.. skummelt når hun er født.. vil hun slite med de samme pusteproblemene som AS gjorde... osv osv..

Andre sykdommer/handikapp o.l. har jeg ikke tenkt på i det hele tatt.
Egentlig glad for det.. er jo nok av annet å tenke på! :/
 
Har en gutt fra før med en kronisk sykdom som det er 25% sjanse for at babyen i magen også har. Så ja, tenker endel på det og er redd for at babyen skal ha det samme.
 
Ja sant det...Mange gode "svar" her. Man vil jo helst ha en frisk baby men man får jo ikke gjort noe fra eller til om det skulle skje noe. men blir jo ekstra krevende..ikke bare da men har jo ansvar for hele livet. Men man får prøve å ikke tenke på det og heller ta det da om det skulle være noe.
Har vært på ultralyder men ikke tidlig..og er jo bare i uke 10 - 11 de kan se etter de nakkefold-greiene har j hørt iallfall. Men men.

uansett godt å høre andre sine "meninger".
 
Jeg tenker litt på det, men jeg tenker også på at jeg er redd for at barnet skal være vannskapt eller ha noen dumt plaserte fødselsmerker o.l. Selvfølgelig vil jeg elske barnet like høyt uansett, men jeg er redd for at barnet vil bli mobbet og slikt... Drømmer så mye rart for tiden om sånne ting og det gjør jo ikke saken bedre...
 
Tenker overraskende mye over det faktisk. Hadde ikke trodd det før jeg ble gravid. Selvom alle ul viser at han ser frisk ut så kan man jo liksom aldri vite. Blir jo uansett glad i han, men som sagt- alle vil vel ha et friskt barn...
 
Det er så mye å uroe seg for at det er umulig å forberede seg på forhånd tror jeg... Har ei nydelig snuppe som har en diagnose innenfor Cerebral Parese-paraplyen. Det var ikke mulig å se det på ordinær ul da. Denne gangen har jeg fått oppfølging fra St. Olavs (veldig, veldig flinke) og om to uker (når jeg er i uke 32) skal vi tilbake på ul for en siste kontroll. Først da kan de se om lille baby har der samme... Vi synes det er godt å vite om babyen har det samme før babyen kommer slik at vi kan forberede oss om det er nødvendig.
Uansett kan det jo være andre ting som kan ha skjedd eller kan skje framover som vi ikke kan gardere oss mot, men det er utrolig hva en kan komme seg gjennom. Vi har vært nede i de dypeste daler, trodde aldri jeg skulle ta sjangsen på å bli gravid igjen, aldri bli glad igjen. Men her sitter jeg altså med verdens skjønneste jente, en forsåelsesfull mann og en stor kul på magen!
 
Jeg tror de fleste tenker på det.

Jeg har tenkt på det selv, men jeg er ikke redd for det. Selv er jeg født sterkt tunghørt og jeg vet at om det skulle være slik at ungen også skulle bli tunghørt så er ikke det verdens undergang. Det er mange som har diverse handikap som klarer seg utrolig bra. Jeg er ett eksempel, og jeg kan peke ut mange andre også.

Men en alvorlig kronisk sykdom kan selvsagt være noe annet. Der har jeg ingen erfaring så jeg skal ikke uttale meg om det. Men jeg går ikke rundt og er redd for det. Skjer det så skjer det, og så får man takle det der og da. Det høres kanskje ut som om jeg er likegyldig, men det forsikrer jeg dere om at jeg ikke er. Langt derifra. Men det gjelder å ikke ta sorgene på forskudd! [;)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp