Er det angst eller hva??

[¤Ida]

Jeg har et problem når jeg er alene, altså når sambo er borte på jobb som er mandag til torsdag hver uke og av og til sammenhengende...
 
Vi bor i Bodø, altså fly byen, flyene kommer rett over oss så de høres ganske godt, hver gang dette skjer får jeg skikkeli klump i magen å er sikker på jeg kommer til å dø pga en metriot (eller hva det heter) skal treffe jorden, jeg VET at det er skikkeli teit, men følelsen kommer hver gang det kommer et fly som bråker[&:]
 
Når hurtigruten kommer å går, så tuter den jo...da og blir jeg skikkeli redd[&o] jeg kjenner jo forskjellen mellom flyalarmen og hurtigruta, men er får panikk hver gang jeg hører hurtigruten for jeg tror at nå er alt over.
 
Jeg er redd høye lyder generellt, som f.eks å trekke ned på do på kveldene, støvsugeren o.l.
 
Det er så mye men alt i alt så får jeg ikke sove heller, jeg ligger på "vakt" hele tiden å lytter etter om det er folk i nærheten og da er jeg redd for at de skal komme inn.
 
Alt er på kvelden[8|] ikke på dagtid, å ikke når sambo er hjemme eller at mamma er her.
 
Det begynner å slite på meg alt jeg har blidd redd i det siste, å det virker som det bare kommer mer og mer[:(] vet ikke hva jeg skal gjøre for å kunne slappe av å kose meg på kveldene, å ikke minst sove!

 

[myrull]

Snakk med legen din.

Jeg har angst, panikkangst å slitt med det i mange år å det du beskriver kan være en type under dette.
Det å se stor fare der det egentlig ikke er noe farlig, så da er det lurt å få snakket med noen om det å få kontroll på det før det blri værre.
Håper det ordner seg.

Det er en del fysikse plager som følger med angsten å en av disse er den ekle følesen man får inni seg å det å føle seg redd.

Bare å sende meg en PM om du vil høre mere om det eller hvite hva jeg har gjort.

 

[Blåmann]

Jeg har hatt angst i to år (mulig mer, men har ikke skjønt det) og min erfaring er at dette er så fryktelig individuelt. JEG tror at kroppen og hodet ditt forsøker å si deg noe, men du hører ikke etter. Ikke fordi du ikke vil, men fordi du ikke vet HVORDAN. Dette kan en samtale terapaut hjelpe deg med. Samme om det er lege, psykolog, psykoterapaut. Du må finne det som funker for deg.

Det første du burde gjøre (igjen; ut i fra MINE erfaringer) er å være åpen om det. Fortell det til mannen din, foreldre, nære venner. Krev å bli tatt alvorlig. Gå til lege, si det som det er og igjen; krev og bli tatt alvorlig.

Du er IKKE alene. Det er mange som har det som deg, men svært få som gjør noe med det. For 5-6 år siden var jeg 110% sikker på at jeg kom til å dø hver eneste gang jeg satt meg inn i et tog, en buss, en bil. Særlig hvis vi skulle gjennom en tunnel. Da begynte jeg å se livet i reprise, og takke for alt jeg hadde opplevd her i livet. Nå kan jeg le av det, men det hender innimellom at jeg passer på å sette meg langt bak i bussen, helst på den siden som ikke kommer til å være i yttersvingene i de bråeste svingene. For da er jeg tryggere NÅR vi kræsjer eller NÅR bussen velter i en yttersving.

Detter er bare et eksempel for å understreke at du IKKE er alene.

Håper du tar tak i dette, for sånn skal du ikke ha det. Du skal ha det BRA!