Er dere lykkelige??

~StRaToS~

~StRaToS~

Forumet er livet
Er dere høyt i skyene forelsket i gubben og alt er bare fryd og gammen????
Er dere fornøyde med livet??

Kom til å tenke på det i dag og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er det...
Ikke noe utdannelse...Tar barne og ungdomsarbeider nå, men mangler 5 år praksis.
Ikke noe jobb.....
Ikke noen gode venner..(det fikk jeg erfare i går,sjekk tråden min på generell)
Ikke godt råd....Det går rundt, men vi har jo ikke råd til noe spesielt...
Ikke eier vi, men leier...noe som også plager meg....
Gubben jobber dagen lang og jeg er hjemme alene hele tiden...
Mine beste venner er dataen og tv`n....
Har ikke kontakt med pappa, har nettopp opprettet kontakt med mamma....
Har en dritt til svigerfamilie....
Er deprimert i tillegg...er det noe rart med tanke på alt dette...
Ble tidlig mamma (var kun 18) og fikk (fødsels)depresjon som jeg ikke fikk behandlet.
Jeg har dårlig selvbilde....Har sosial angst mesteparten av tiden...

Det eneste jeg har som jeg er 110% sikker på og stoler på er faktisk søstra mi..
Og hun ser jeg kanskje 2 ganger i måneden...

Og når jeg tenker/ser på livet mitt så begynner jeg å grine...Har ingen familie som er glade i meg.
Ingen jeg kan komme på søndagsmiddag til, eller ingen å åpne meg til..
Ingen jeg kan ligge over hos og ha "slumberparty"...
Ingen å shoppe med eller dra på cafe med...
Ingen jeg kan baksnakke andre folk med[8D]
Av og til så har jeg lyst til å bare forsvinne....

Så hører jeg solskinnshistorier fra dere og da tenker jeg.."fy søren så heldig hun er"
Jeg blir ikke sjalu, men det får meg til å innse at det er noe mer der ute...
Huff , dette ble langt....

Så....Er dere lykkelige????
 
Huff det hørtes ikke noe bra ut [:(] sender trøsteklem!
 
Lykkelig.... vel, det e jo han å denne angsten hannes da som kommer i veien for det meste, vi kan jo ikke gjør noen ting utenfor husets fire vegga å da si det sæ jo sjøl at ting ikke e helt perfekt...
men hvis æ ska se bort i fra den så e vi lykkelig
vi eie hus
han tjæn godt, æ tjen.... nesten nok.. [8D]
vi har alt vi treng
vi har en familie på begge sian som bryr sæ mye.
 
så vi går bare å ønska at han ska bi frisk sånn at vi kan bynn å "lev" igjen...
 
uff da stratos,husk at du har oss her inne iallefall!
sender deg en kjempe stor klem..
 
Så snill du er....[:)]
Men tror at hamar er nok litt langt herfra...[;)]
Har stooor hunørsvingninger (ikke bare hormoner) og det kommer perioder
der jeg ikke orker å trekke for gardinene slik at lyset kan komme inn..
Og det er da i dag...og sikkert et par dager til...
Forklaringen på at jeg åpnet meg akkurat i dag..

Men jeg blir så rørt av at "fremmede" kan tilby slik en hjelp og det
det betyr så mye.
Prøver å snakke med gubben om "problemene" mine, men han skylder bare på
hormonene...Hallo?? Jeg har da ikke vært sammenhengenede gravid i 5 år...(?)
 
ORIGINAL: Lillekaisa 30.07.07

Ja, det vil jeg si. Han og jeg har jobebr vi trives i, og tjener til at vi klarer oss og litt til.

Jeg blir trist når jeg leser det du skriver...vet ikke om du er fan av medlidenhet jeg[;)] men jeg sender hvertfall en trøsteklem til deg. Hadde du bodd på denne kanten av landet kunne vi baksnakket folk sammen, det er en av mine beste fritidssysler[;)][8D]

Men fra spøk til revolver, det er trist det skal være sånn. Håper vi kan være en slags vennegjeng for deg da, selv om det er en mager trøst. [:)]


He he mine også[8D][:D]
 
Gubben er også et problem for meg av og til..
Han er såååååå forbannet forelsket i meg at det kveler meg!
Prøver å sende han ut på byen av og til, men han nekter å gå uten meg.
Selv om jeg så og si sjeldent ser han...Kun på kveldene og i helgene, så trives jeg
best alene.
Men igjen så hadde jeg også blitt sønderknust hvis han hadde gått fra meg...
Det er det siste jeg trenger.

Men tusen takk for klemmene!
Det varmer.

ORIGINAL: taswe

Eg blir utrulig lei meg på dine vegne over at du har det slik, for eg vett koss det er! Sender masse masse trøsteklem over.
Har det ganske likt på veldig mange plan, med venner, søster, men for min del er det ein del ting som manglar endå.
Alt som har med mannen å gjer er eg veldig fornøyd med og ville ikkje endra på. Han er eg intenst gla i og hadde blitt sønderknust om han gjekk i fra meg.
Eg er lykkelig med livet ilag med han, men eg kan love deg at det er langt i fra bra nok utenom.
Sosialangst vett eg også ka er for nåke, og det e søren ikkje enkelt å forholde seg til i kvardagen... Nå har eg då ei søster som er veldig flink i å støtte og hjelpe, så det er eg ikkje lengre plaga med..

Og som lettliva skrive, eg e ein racer på bilkjøring eg og, så cafe er ingen umulighet her heller. =)




 
Tror vi har det ganske likt...Søstra mi bor også 40 minutter fra meg[:D]
Men ja, savner ei kjempegod venninne å snakke med av og til...
ORIGINAL: taswe

ORIGINAL: ~StRaToS~

Gubben er også et problem for meg av og til..
Han er såååååå forbannet forelsket i meg at det kveler meg!
Prøver å sende han ut på byen av og til, men han nekter å gå uten meg.
Selv om jeg så og si sjeldent ser han...Kun på kveldene og i helgene, så trives jeg
best alene.
Men igjen så hadde jeg også blitt sønderknust hvis han hadde gått fra meg...
Det er det siste jeg trenger.

Men tusen takk for klemmene!
Det varmer.

ORIGINAL: taswe

Eg blir utrulig lei meg på dine vegne over at du har det slik, for eg vett koss det er! Sender masse masse trøsteklem over.
Har det ganske likt på veldig mange plan, med venner, søster, men for min del er det ein del ting som manglar endå.
Alt som har med mannen å gjer er eg veldig fornøyd med og ville ikkje endra på. Han er eg intenst gla i og hadde blitt sønderknust om han gjekk i fra meg.
Eg er lykkelig med livet ilag med han, men eg kan love deg at det er langt i fra bra nok utenom.
Sosialangst vett eg også ka er for nåke, og det e søren ikkje enkelt å forholde seg til i kvardagen... Nå har eg då ei søster som er veldig flink i å støtte og hjelpe, så det er eg ikkje lengre plaga med..

Og som lettliva skrive, eg e ein racer på bilkjøring eg og, så cafe er ingen umulighet her heller. =)







Eg e nok også ein slik einstøing som like seg veldig godt for seg sjøl, men kjenne jo på at eg te tider skulle ønske eg hadde ei god venninde i nærheten som eg kunne gå til. Eg har jo søster mi, som i tillegg er verdens beste venninde, men hu bur 40 minutter herfra, og det e litt långt å kjøre for ein kopp te eller kaffi. Ikkje vil eg legga for masse over på mannen min heller, for eg har ikkje lyst å "bruke han opp" heller hvis du skjønner. Og då blir det til at eg holde meg for meg sjøl. Han går jo på jobb, både nattskift og dagskift, og når han har fri så drar han å fisker ilag med ein kompis.. Så eg ser han faktisk ikkje så masse eg heller, men vil ikkje han skal føle at han måå var heime ilag med meg. Så de fire veggene heime og hundane og kattane blir dei eg prate med iløpet av ein dag.
Ganske trist egentlig, men det blir bare trist når ting balter på seg liksom..
 
Uffda.... det var jo ingen solskinnshistori akkurat.... [:(] 

Men jeg kunne nok ha skrevet under på en del av punktene dine selv... [8|]

Jeg har en mor som snart går meg på helsa løs, og en far+kone som fortsatt er mer glad i x'n min enn i meg og min nye samboer. Jeg har ingen konakt med famile utenom foreldre og søsken, selv om jeg har mange tanter, onkler, søskenbarn og besteforeldre....

Jeg har slitt med en forferdelig gjeld i mange år, som jeg faktisk bare for 1 uke siden kom meg ut av knipa med! Dette har i perider brutt med skikkelig ned psykisk....

Jeg har nesten ingen ordentlige venner. De få jeg har har liksom nok å gjøre på en måte, så jeg føler at det ikke blir noen tid til venninneting.... Og et par av dem er av den typen som kun tar kontakt hvis de trenger en tjeneste eller kjeder seg fryktelig å på forhånd har spurt ALLE andre før de evnt kontakter meg.....[8|] De beste vennene jeg har er faktisk de her på BV, hvis jeg kan kalle det venner da... men det er så nært jeg kommer i hvertfall...


Svigerinna mi, som er ei super jente og jeg egentlig liker veldig godt, ho kan ikke få barn selv. Og derfor er ho IKKE happy over at broren hennes nå skal bli pappa. Og det sårer meg forferdelig. Jeg kan ikke nevne babyen i sammen med ho, for da trekker ho seg unna. Og er ikke interessert i det hele tatt.... Jeg forstår at ho synes det er trist å ikke kunne få barn selv, men JEG ville i hvertfall klart å glede meg på andres vegne alikevel...... Spesielt ovenfor min egen bror....

Selv om vi eier hus, så har vi det alt for trangt, og jeg blir helt sprø av det noen ganger!

Jeg ble også mamma som 18-åring, og alenemor like etterpå. Jeg har barn med 2 forskjellige menn og venter nå det 4 med enda en. Og dette er selvfølgelig noe INGEN drømmer om, og kunne jeg gjort om på hadde det vært med største glede!

Jeg elsker mannen jeg nå bor sammen med, men jeg kan ikke med hånda på hjertet si at jeg er KJEMPELYKKELIG fordet..... [8|] For han hjelper meg så alt for lite, og han klarre ikke å fange opp tegn om noe som helst. Nå som jeg sliter så fryktelig med bekkenet, så er det eneste han gjør å ta støvsugingen. Men han står aldri opp med ungene om morra'n, og han lager aldri mat. Han forventer fremdeles at maten står på brodet når han er hjemme fra jobb kl.14 eller kl.21. Selv om jeg kan ha sendt en sms på kvelden å fortalt at jeg har fryktelig vondt og er kjempesliten, så kan han svare tilbake ved å spørre hva vi skal spise når han kommer..... Hvis jeg ikke lager mat til han, så lar han være å spise.... Og jeg blir sittende med kjempedårlig samvittighet....
Han kan klage på at det er støvete og rotete, men gjør ikke noe med det selv. Enda jeg har forklart han 100.000 ganger at jeg ikke KLARER å gøre så mye lenger. Men desverre ser han på min sykemelding som at jeg har FRI...... [8|] 



Nå skal jeg slutte å syte her, for dette ble MYE lenger enn det som var meninga..... [&:] 

Men jeg vil avslutte med å si at jeg GJERNE treffer dere jenter her inne på BV!!!!! [:)] Jeg er en dere kan snakke dritt om andre til!! Og en dere kan gråte på skuldra til og en dere bare kan le å ha det barnslig morro med! [:D] 
 
 
Men jeg må jo også si at det er MYE jeg har å være glad for også!
 
Vi har en ganske grei økonomi!
 
Jeg har kjempeflotte svigerforeldre!!
 
Jeg har den utdannelsen jeg ønsket meg, og en fast jobb som er akkurat det jeg har lyst til å drive med!
 
Jeg har 3 nydelige unger, selv om de også går meg på helsa løs med kranglinga si hele tida!
 
Og jeg skal snart bli mamma igjen! [:D] 
 
Sender en stooooor trøsteklem til deg og(slenger med et kyss også jeg[:D])

Jeg kjenner meg igjen med det du skriver. Jeg er jo superwoman, vet ikke dere det?
Jeg har 10 hender og 10 bein og energien til hele planetsystemet....
 
Det synes jeg og.
Her kan jeg skrive alt jeg måtte ha på hjertet og få tømt meg for
tårer....
Det hjelper mye det og. Føler meg straks bedre etterpå.

Så thanx girls!!

ORIGINAL: taswe

Dåkke e FLOTTE jenter alle samen som tør å åpne dåkke å fortelle at ting e faktisk vonde og ikkje som dåkke ønsker ting skal bli.
Når eg sliter som aller verst, men forskjellige ting som eg ikkje har så lyst å ta opp her åpent på forumet, så er det utrulig godt når eg kan "lasse av meg" her inne hjå dåkke.

Det sette eg pris på, for det e ikkje alltid enkelt å få ut ordå te folk du sitte å ser i augene..

Stoooor klem fra meg te alle samen. =)

Dåkke e heilt topp!!!
 
Er sånn tålig lykkelig men kunne hatt noen venner jeg kunne stole 100% på.. noen jeg kunne ha farta med og handla med... Sitter nsom regel bare hjemme jeg og forran pcen og bv... Er jo ikke helt drømmelivet men.....
 
ORIGINAL: ~StRaToS~

Er dere høyt i skyene forelsket i gubben og alt er bare fryd og gammen????
Er dere fornøyde med livet??

Kom til å tenke på det i dag og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er det...
Ikke noe utdannelse...Tar barne og ungdomsarbeider nå, men mangler 5 år praksis. Jeg har en bachelor grad fra universitete som jeg mangler 2 fag på, utdannelsen i seg selv så å si ubrukelig.
Ikke noe jobb..... Jeg jobber for et vikarbyrå, har gjort det i et år (bank/finans, skasbehandler) etter permisjon har jeg ingen jobb å gå tilbake til og jeg slett lenge før jeg klarte å få meg denne, vært på masse intervjuer, men ikke mer enn det.
Ikke noen gode venner..(det fikk jeg erfare i går,sjekk tråden min på generell) Jeg har bare en vennine og min søster. Venninen min ser jeg en gang i mnd og søstra en gang i året, heldigvis finnes det tlf[:D] og der henger jeg på tråden ca 2 timer hvder dag.
Ikke godt råd....Det går rundt, men vi har jo ikke råd til noe spesielt... Som sagt er jeg vikar og tjener greit nå, men den dagen jeg er tilbake fra perm virker skummelt for meg, han tjener bra, men det er hans penger.
Ikke eier vi, men leier...noe som også plager meg.... "VI" har kjøpt et hus, men det blir han som betaler for det meste, jeg har ikke så mye.
Gubben jobber dagen lang og jeg er hjemme alene hele tiden... Min har vanlig 8-16 jobb, meeen han har 2 hobbyer og masse hytteturer og fester i forbindelse med det.
Mine beste venner er dataen og tv`n....  samme her+ tlf og dere alle[:D]
Har ikke kontakt med pappa, har nettopp opprettet kontakt med mamma.... Mamma ser heg en gang i året og far, ja, han gikk fra mor når jeg var 7 og har aldri gitt 1 krone til hjelp, selv om han er lege og har det bra med penger. Han ringer til meg  av og til, men vi har ingenting å snakke om.
Har en dritt til svigerfamilie.... Har ingen svigerfamilie, skulle ønske jeg hadde en.
Er deprimert i tillegg...er det noe rart med tanke på alt dette... Det er jeg og.
Ble tidlig mamma (var kun 18) og fikk (fødsels)depresjon som jeg ikke fikk behandlet.
Jeg har dårlig selvbilde....Har sosial angst mesteparten av tiden... Det har jeg av og til, grunn til dette er at jeg er ikke født i Norge, kom hit når jeg var 13, til et lite sted i Norge, mye mobbing og holdt meg mye for meg selv.

Det eneste jeg har som jeg er 110% sikker på og stoler på er faktisk søstra mi..
Og hun ser jeg kanskje 2 ganger i måneden...

Og når jeg tenker/ser på livet mitt så begynner jeg å grine...Har ingen familie som er glade i meg.
Ingen jeg kan komme på søndagsmiddag til, eller ingen å åpne meg til.. Det har ikke jeg heller.
Ingen jeg kan ligge over hos og ha "slumberparty"... ja det hadde vært koselig.
Ingen å shoppe med eller dra på cafe med... samme her
Ingen jeg kan baksnakke andre folk med[8D]  Dere på BV og sambo.
Av og til så har jeg lyst til å bare forsvinne.... Jeg har en liten en i magen som jeg vil ta meg av og gleder meg til jeg kan holde henne i hendene mine.

Så hører jeg solskinnshistorier fra dere og da tenker jeg.."fy søren så heldig hun er"
Jeg blir ikke sjalu, men det får meg til å innse at det er noe mer der ute...
Huff , dette ble langt....

Så....Er dere lykkelige????
 
Hvor er du fra E.R.A??
 
Russia[;)]
 
du må jo bare si ifra så tar vi en tur på sørlandssenteret og shopper og drikker litt kaffi[:D]
 
jaja straros mange av de punktene du skriver kjenner jeg meg igjen i.. spesielt det med venner... for 6 år tilbake ble jeg sammen med min nåværende samboer og etter at mine tyrkiske venner hørte dette brøt de kontakten helt ble helt alene her i verden, dro til krisesenteret fordi min familie ikke ville ha noe med meg å gjøre på grunn av akkurat dette... har ikke hatt så mye nosrke venner fordi jeg begynte på en tyrkisk klasse og fikk liksom ikke blitt kjent med noen norske som ville ha oss med i noen ting.. ble liksom litt til sidesatt...
Hun bestevenninnen jeg hadde tar kun kontakt med meg når hun har problemer med mannen, og det er ikke ofte, vet ikke om jeg kan kalle henne for beste venn lenger, vet ikke hva det er jeg... men nå som det har gått såå lang tid og jeg fortsatt er sammen med min norske samboer begynner for det første min familie å forstå  at jeg ikke kommer til å gå fra han fordi han er det beste som har hendt meg... ble dratt til tyrkia for å bli gifta bort og det klarte jeg å komme meg unna fra... har skjedd så fryktelig mye ting i mitt liv at det tar flere uker/måneder å skrive ned...

Nå etter 6år begynner ting å ordne seg. hverfall med familie, nå kan jeg ta med min samboer til dem når jeg skal på besøk, men de kan jo ikke så mye norsk så det blir til at de ikke sier ett ord til han enda... stakkar sambo han prøver å lære seg tyrkisk... gåt litt tregt da... økonomien er helt ok.. vi begge jobber fullt, skole er jeg faktisk ferdig med, det er jeg glad for å..
men jeg og min samboer har det kjempebra og jeg kan egentlig si at jeg er lykkelig nå.. nå som ting har roet seg ned...

men med venner.... jaaa har ikke så mange av dem, mine venner er mine søstre, har ingen andre...

sender deg mange trøsteklemmer og håper vi kommer oss gjennom det også[;)]
 
Uff, jeg syns det er så trist å høre at mange av dere ikke har det bra. Dere fortjener så mye mer!!!

Er jeg lykkelig? Jeg tror faktisk det, til tross for at jeg kan signere på uteblivende utdannelse, gjeld og venner som forsvinner. Er jo en god del jeg gjerne skulle rettet på, men jeg har en følelse av lykke inni meg allikevel. For jeg har en mann jeg elsker og som elsker meg, og han er den beste vennen noen kunne ha. Jeg mener ikke å gni det inn, for jeg regner nesten med at nedturen kommer en dag på et eller annet vis. Men jeg krysser fingrene for at jeg tar feil. Akkiurat nå sitter jeg i allefall med følelsen av at livet er bra[:)]

Håper at alt ordner seg for dere som ikke har det så bra. Dere er fantastiske jenter, noe jeg har funnet ut etter måneder her på BV. Før eller senere så kommer dere nok til å føle dere lykkelige, selv om det kanskje ikke vil innebære hvert eneste lille aspekt av livet. (De fleste har jo sin egen definisjon av hva lykke er). Håper bare det blir før heller enn senere.

Oppmuntringsklem fra meg[:)]
 
kjære stratos-dama!
ble lei meg når jeg leste det her jeg! hvor bor du, sa du? jeg tar gjerne cafe og jentekvelder og sånn med deg jeg![:)][:)] du er en av dem jeg legger aller mest merke til her, og jeg synes du virker helt utrolig morsom og knallbra! og du er jo så fin også, så det var trist å høre at du har dårlig selvtillit! you're my kinda girl![:)][:)]
jeg er lykkelig, men trenger jo ikke gniii det inn akkurat..:)
utrolig trist å høre at du mener du ikke har noen nære venner. nå har jeg ikke lest tråden din, men skulle gjerne gjort mitt for å være en nær venn for deg jeg!
du er jo kuuuli!!![:)][:)][:)]
 
P.S. [:D] Glemt å skrive det viktigste.
Jeg er kjempe lykkelig, fordi jeg har en kjempe sambo, en jeg trodde jeg kunne bare drømme om[:D] (selv om vi krangler, men det gjør alle).
 
Ble litt overrasket og trist av å lese det du har skrevet, stratos.....[:(]
Du som er en så super dame kan jo ikke ha det sånn!!!! Hadde ikke sett for meg deg i en sånn situasjon. Du er jo så sprudlende og herlig!
Ønsker virkelig noe bedre for deg. Og håper det skjer!
STOOOOOOR TRØSTEKLEM!!!

På spørsmålet ditt må jeg svare ja.
Har en fantastisk mann som jeg elsker høyt. En fin familie og svigerfamilie.
En jobb jeg trives med, selv om jeg kunne tenkt meg en utdannelse....
Har god økonomi(men er ikke rik)
Også skal jeg snart bli mamma![:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp