Er dere lei?

Ingen hjelp å få. Jeg måtte kutte ut medisinen jeg tar som skal motvirke dette, og begynne å drikke balancid. Tror at eksamener og alt ryker nå, når jeg ikke får gjort en drit på dagtid, for da må jeg jo sove og prøve å hente meg inn. :( jeg er helt rådvill..
 
Ingen hjelp å få. Jeg måtte kutte ut medisinen jeg tar som skal motvirke dette, og begynne å drikke balancid. Tror at eksamener og alt ryker nå, når jeg ikke får gjort en drit på dagtid, for da må jeg jo sove og prøve å hente meg inn. :( jeg er helt rådvill..
Huff. Har ikke noe bedre enn en klem å komme med <3
 
Her er jeg bare lei av å ikke kunne bevege meg eller bidra til husarbeid. Masrier og kynnere skal jeg klare noen uker til. :)
 
Jeg er i grunn ikke lei, har trossalt hatt et relativt plagefritt svangerskap bortsett fra kvalme fram til uke 12 :) men kjenner at permisjon om 2 uker skal ikke bli feil, vært slitsomt som fulltidsstudent og jobb ved siden av de siste ukene til tross for minimalt med plager :) Også gleder jeg meg sånn til å bli kjent med prinsessa vår :D
 
Ingen hjelp å få. Jeg måtte kutte ut medisinen jeg tar som skal motvirke dette, og begynne å drikke balancid. Tror at eksamener og alt ryker nå, når jeg ikke får gjort en drit på dagtid, for da må jeg jo sove og prøve å hente meg inn. :( jeg er helt rådvill..

Har hørt noe om at mannen kan få være hjemme dersom mor ikke klarer å ta seg av barn og hjem. kunne kansje vert sjekket opp i? :/ eller utsettelse på eksamen på sånn der særskillt grunnlag (nå brukte jeg et ord jeg ikke forstår eller er 100%sikker på om faktisk finnes, hehe) vi har ikke lenge ijenn men det er jo altfor lenge å gå sånn! :(
 
Har hørt noe om at mannen kan få være hjemme dersom mor ikke klarer å ta seg av barn og hjem. kunne kansje vert sjekket opp i? :/ eller utsettelse på eksamen på sånn der særskillt grunnlag (nå brukte jeg et ord jeg ikke forstår eller er 100%sikker på om faktisk finnes, hehe) vi har ikke lenge ijenn men det er jo altfor lenge å gå sånn! :(
Eksamener kan jeg selvfølgelig utsette, men da må jeg ta dem opp igjen i februar. Og det vil jeg jo ikke, har jo allerede lest og brukt tid på dem, så vil jo bli ferdig, og ikke ha det hengende over meg. Men klart, det får bli som det blir, håper bare jeg står :p tror nok at far kunne vært hjemme hvis vi hadde hatt noen barn som ikke hadde tilsynsordning, men det har vi jo heldigvis! :) jeg får bite tennene sammen, og be en liten bønn hver kveld om at natten blir fin!
 
Eksamener kan jeg selvfølgelig utsette, men da må jeg ta dem opp igjen i februar. Og det vil jeg jo ikke, har jo allerede lest og brukt tid på dem, så vil jo bli ferdig, og ikke ha det hengende over meg. Men klart, det får bli som det blir, håper bare jeg står :p tror nok at far kunne vært hjemme hvis vi hadde hatt noen barn som ikke hadde tilsynsordning, men det har vi jo heldigvis! :) jeg får bite tennene sammen, og be en liten bønn hver kveld om at natten blir fin!

Sjønner mer enn godt at du ikke vil utsette! Huff.. ikke noe dans på roser å gå gravid i allefall :(
Krysser i allefall fingrene for fødsel snarest - for oss begge! :)
 
Tror ikke jeg har lov til å si jeg er lei, er i uke 33+1 nå. Jeg og mannen min har prøvd å få barn i ca 11 år, 3 ivf, adopsjonskø ( ikke nå lenger) og har et fosterbarn nå. Så det lille underet som ligger/ sitter i magen min nyter jeg hvert sekund med. Trodde jo aldri dette ville skje!
Så min mening til dere alle, ja jeg har full forståelse for alle plager, men er vi ikke heldige som får oppleve dette mirakelet??
 
Tror ikke jeg har lov til å si jeg er lei, er i uke 33+1 nå. Jeg og mannen min har prøvd å få barn i ca 11 år, 3 ivf, adopsjonskø ( ikke nå lenger) og har et fosterbarn nå. Så det lille underet som ligger/ sitter i magen min nyter jeg hvert sekund med. Trodde jo aldri dette ville skje!
Så min mening til dere alle, ja jeg har full forståelse for alle plager, men er vi ikke heldige som får oppleve dette mirakelet??
Gratulerer med at det endelig er deres tur <3. Kanskje ikke lov å si man er lei med et lite mirakel (noen av oss er heldige og får et julemirakel til og med) på vei, det er tross alt bare noen måneder. Samtidig tror jeg samtlige her føler seg heldige, men når livet blir snudd opp-ned for eksempel pga. helse med farlig høyt blodtrykk og bekkenløsning, så er det viktig å kunne dele det med andre i lignende situasjoner :)
 
Eksamener kan jeg selvfølgelig utsette, men da må jeg ta dem opp igjen i februar. Og det vil jeg jo ikke, har jo allerede lest og brukt tid på dem, så vil jo bli ferdig, og ikke ha det hengende over meg. Men klart, det får bli som det blir, håper bare jeg står :p tror nok at far kunne vært hjemme hvis vi hadde hatt noen barn som ikke hadde tilsynsordning, men det har vi jo heldigvis! :) jeg får bite tennene sammen, og be en liten bønn hver kveld om at natten blir fin!

Usj, god bedring, kjære deg!
 
Tror ikke jeg har lov til å si jeg er lei, er i uke 33+1 nå. Jeg og mannen min har prøvd å få barn i ca 11 år, 3 ivf, adopsjonskø ( ikke nå lenger) og har et fosterbarn nå. Så det lille underet som ligger/ sitter i magen min nyter jeg hvert sekund med. Trodde jo aldri dette ville skje!
Så min mening til dere alle, ja jeg har full forståelse for alle plager, men er vi ikke heldige som får oppleve dette mirakelet??
Tror nok alle føler seg ufattelig heldige, enten man har en slik historie som dere eller ikke :) helt fantastisk at det har klaffet for dere etter så mange år :D
 
Åh ja den siste tiden er så treg, tiden bare snegler seg av gårde. Har hatt fri de siste to månedene på grunn av svangerskapspenger og begynner å bli rimelig lei av å være gravid og å ha så mye tid, veldig klar for det neste som kommer! Er jo uke 36 i dag så hadde ikke gjort noe om hun valgte å komme I løpet av de to-tre neste ukene :D vil jo bli Fødeklar først såklart og vil absolutt ikke gå over termin, de dagene jeg går over kommer til å gå veldig tregt kjenner jeg!

Ser også for meg at dagene på overtid må være de lengste dagene i livet.. ai ai :P
 
Jeg er ikke lei i det hele tatt. Det skal sies at svangerskapet har gått helt knirkefritt hittil, så jeg skjønner godt at de som er plaget ikke er av samme oppfatning som meg. Dessuten har jeg så sinnsykt mye som må gjøres før han kommer, så jeg har ikke tid til å føde riktig enda :P
 
Har hatt noen uker med få plager, hvor jeg har følt jeg har hatt litt energi og overskudd. Jeg har virkelig nytt det! Men nå i det siste har magen "tatt litt overhånd" og plagene er verre. Sånn sett er jeg utålmodig og litt lei, men samtidig håper jeg ikke lille kommer før uke 37 som er om 2 uker. Er fortsatt noen ting som skal handles, og diverse i huset jeg vil ha gjort unna før baby kommer. Men etter uke 37 er den lille hjertelig velkommen (så fort som mulig :-p ). Vil veldig gjerne føde før termin, så blir det enklere å planlegge i jula. Går jeg på overtid kommer jeg til å bli stressa (egentlig uten grunn, men liker ikke å ha flere usikre momenter rundt meg. Nok med fødselen i seg selv som ett usikkert moment) :-)
 
Gratulerer med at det endelig er deres tur <3. Kanskje ikke lov å si man er lei med et lite mirakel (noen av oss er heldige og får et julemirakel til og med) på vei, det er tross alt bare noen måneder. Samtidig tror jeg samtlige her føler seg heldige, men når livet blir snudd opp-ned for eksempel pga. helse med farlig høyt blodtrykk og bekkenløsning, så er det viktig å kunne dele det med andre i lignende situasjoner :)


Ja jeg vil regne med og tro at alle er glade for at de kan få lov å bære frem et lite mirakel .
Og det var heller ikke negativt ment til noen av dere kjære medgravide damer/jenter
Jeg har selv plager jeg meget gjerne skulle vært foruten, men får ta dem med på kjøpet.
Klart jeg synes virkelig synd på dere som sliter veldig gjennom hele svangerskapet eller delvis.
Uansett, tvi tvi og lykke til kjære dere.
 
Back
Topp