Er dere lei?

[Enilleh]

Jeg er bare 33 uker på vei, men kjenner meg rimelig lei av å føle meg som en stranda hval. Vann i hele kroppen. Bekken som verker. Jeg lengter etter mine 58 kg (som jeg btw ALDRI skal klage på igjen). Hun virker som en god og snill baby da, sparker sjeldent veldig hardt, og dulter hånda si inntil våres for å kose (innbiller jeg meg da selvfølgelig). Liker å bli sunget til og når pappaen hennes snakker til henne. Gleder meg sånn til å se henne at jeg blir helt tåretvåt bare av tanken <3.

Også gleder jeg meg til å kunne gå på kjøpesenter uten å grine fordi de ikke har klær som passer meg *fnis*

Flere i samme båt?

 

[Saskia]

Jeg er 36 uker på vei, og begynner å bli veldig klar for å bli ferdig. Men vet ikke helt om jeg er lei...synes det er så koselig med spark og bevegelse for det meste, og er egentlig veldig glad for at han fortsatt er i magen hvor det er lett å passe på ham Men begynner å kjenne at det skal bli utrolig godt å få kroppen min tilbake... Savner å ligge på magen, å kunne bøye meg uten å få halsbrann og bekkenvondt, og å kunne gå i et tempo raskere enn sneglefart.

Her omtales jeg som sjøkua, og akkurat sånn er det jeg føler meg Akk'er og oi'er meg når jeg må gjøre noe, må hive meg ut av sofaer og senger og har veldig vanskelig for å komme meg utav bilseter. Skal bli godt å føle seg litt mindre etter fødsel, selv om det er lenge til jeg kommer meg ned igjen til mine 60kg.

 

[Bella83]

34+4 møkka lei. Vond rygg, halsbrann og forstoppelser. Jeg er også møkka lei og skal ikke klage på 60kg igjen! Denne baby fabrikken er stengt fra 2015 og til evigheten!

 

[Anof]

Aldri likt å väre gravid, så sånn sett, men vil absolutt ikke ha ut noe unge nå (34). Blir trolig keisersnitt för termin, men håper de kan vente til uke 37, og regner vel egentlig med det.. jeg skal gjöre mitt beste for å holde ut!=)

 

[siljegulli]

Jeg er drittlei! Er 35 uker idag. Alt er bare vondt og trasig... Ingenting som er koselig! Og ja, skal ikke klage på mine 54 kg som jeg nå er overbevist om at jeg aldri får oppleve igjen :'(

 

[AuroraBorealis]

Er lei Bekkenvondt og savner kroppen min. Og generelt vondt i hele kroppen. Og det å være sliten. hun kommer ut når hun er klar. Får ikke gjort så mye med det. Annet enn å begynne å slappe av mer.

 

[fostern]

Er 34+5 og kjenner jeg begynner å bli lei. Gleder meg til å kunne puste normalt og slippe å ha halsbrann og konstant gå på do. Og selvfølgelig kunne begynne å bruke noen av de vanlige klærne mine, så jeg ikke ser ut som en dass
Vil ikke ha ham ut ennå, men skulle gjerne spolt frem til fødselsklar ja!

 

[WP:]]

Jeg er ikke egentlig lei av å være gravid..men begynner å bli sliten, og er lei av å ha halsbrann. Prøver å nyte siste tida hvor jeg har mulighet til å bare tenke på meg selv Også er det ikke lenge igjen - heldigvis. Skal holde ut i 7 uker til

 

[Piksi]

Er ikke lei, men vil bli ferdig allikevel.

 

[*Huldra*]

Ja jeg er drittlei, gråt i natt i over en time, er ikke barebare å ha en gigababy i magen som det ikke er mer plass til. Er så press på spiserøret at jeg får sterke kramper i mellomgulvet, som er sinnsykt(!!!) vonde og får meg til å kaste opp. Ikke klarer jeg gjøre vanlige ting, som å ta vare på de to barna jeg har, eller fungere sosialt pga nå er alt vondt, og da er humøret likedan. Jeg er et mareritt.. Ikke nok med at jeg sliter med å sove mellom alle doturene på natten, så har jeg også en 1 1/2åring som styrer og hyler flere timer på nattestid. Får liksom aldri kommet ovenpå gleder meg til forhåpentligvis noen rolige dager på barselhotellet. Tror de må sparke meg ut derfra!

Er 37+1 og har vel ca 3uker igjen, det er jo gledelig, men det blir noen fryktelig lange uker dette her men er likevel sånn at hver gang jeg kjenner de sterke kynnerne kommer som minner om svake rier, så tenker jeg at jeg håper det ikke er fødsel nå, fordi jeg er så drittlei vondt og har ikke energi til å orke noe føding heller.

 

[FruUndercover]

Både og. Jeg er veldig delt. Er lei av smerter og plager. Vondt hver gang baby rører seg og sover dårlig om natta. Bekkenet værker mer enn noen gang og når jeg går presser/iler/stikker det oppi der. Og veldig spent på å møte og finne ut av hvem som ligger inni magen.

Men på en anne måte vil jeg ikke føde. Gruer meg veldig til fødselen . Og dette er jo siste barnet og vet jeg kommer til å savne og gå gravid og kjenne livet i magen og den spenningen med jordmorkontroller, vente på fødsel, kjenne etter tegn til modning/fødsel osv. Prøver virkelig hardt og nye de siste små ukene med magen. Er jo skikkelig glad i geavidmagen min

Er 36+5 idag så jeg har jo (u) heldigvis enda en liten stund igjen

 

[tahiti]

Huff ja...
På en måte vil jeg ikke han skal komme ut, fordi det er så trygt og godt å ha han i magen.

Meeen, jeg gråter flere ganger daglig pga at jeg har så mye vondt.
Kroppen er stappfull av vann, så mye at jeg ikke kan bøye fingrene eller tåer og huden kjennes ut som om den har forbrenninger. Ingen sko passer, og det kjennes ut som om jeg går på puter!
Jeg har så vondt i bekkenet og symfysen at jeg nå tydligvis må sjekke et par ganger daglig med spegl om det kan være indre blødninger, silly i know, men det er så vondt. Er ikke mannen hjemme må jeg gå sokkeløs..
Halsbrann 24timer i døgnet, dette forsvandt en stund når magen sank, men nå er den jammen tilbake!
Jeg har gått opp snart 30 kg. MYE av dette er vann.. men alikevell har jeg dobla ansiktsform i tillegg til resten av kroppen. Jeg kjenner ikke meg selv ijen i speglet, og alle ser ut til å synes det er skikkelig ice-breaker å kommentere dette! Det sårer!! så sosial livet mitt er lik null.
Klarer ikke gjøre husarbeid, eller andre praktiske ting, til og med å komme meg inn og ut av bilen er blitt en utfordring da bilen er for høy og jeg ikke klarer å løfte beina mer en 5 cm fra bakken.
Blodtrykket er høyt, ungen er stor, lav blodprosent, bla bla bla.. skal alltid være noe!

Har hatt kynnere og nedpress i måneder, masse, men kynnerene har nå dabba skikkelig av så nå føler jeg ikke lengre at han vil komme før, så nå er det zombie tilstand her for å komme meg gjennom de neste ukene! (37+1 i dag)
Har nesten ikke lyst å stå opp om morgenene lengre, men søvn skjer jo ikke heller uansett hva jeg prøver...

Jeg er LEI!

 

[Arya]

Er 36+1 i dag, og kan ikke si at jeg er lei ennå egentlig... men er veldig klar for å gå ut i permisjon da! Lei av å jobbe Men har *bank i bordet* ingen voldsomt store plager og dette er siste gang jeg er gravid så jeg prøver å nyte det nå

 

[InLoveAndIHateIt]

Vet ikke om jeg kan si at jeg er lei, men er sliten og føler meg litt fanga i egen kropp. Så har for alvor begynt å glede meg til å bli ferdig
Men vil gjerne han skal være der inne resten av denne mnd hvertfall etter det kan han bare komme.

Klær har jeg gitt opp, får bare se ut som en slask når jeg skal ut av hus gidder ikke shoppe noe nytt nå uansett.

Får stadig høre hvor fin jeg er, at jeg gløder og har en fin baby mage. Så får bare nyte alle de fine orda. Snart er det over og jeg har en kropp som trenger mye jobb for å se bra ut igjen

 

[Saskia]

Jenter, tenk så langt vi er kommet! Nå er vi plutselig der at vi er lei av å være gravide! For bare noen små måneder siden var vi fortsatt nervøse for å miste spiren... Vi er nesten i mål, da er det lov å være lei! Sender masse klemmer til dere alle

Har hatt kynnere og nedpress i måneder, masse, men kynnerene har nå dabba skikkelig av så nå føler jeg ikke lengre at han vil komme før, så nå er det zombie tilstand her for å komme meg gjennom de neste ukene! (37+1 i dag)

Det samme har skjedd her. Har ikke kynnere som jeg kjenner lengre... er dette normalt på dette stadiet? Jeg trodde de kom til å øke på, men nå er jeg nesten bekymret for at det er så få av de.

 

[tahiti]

Jenter, tenk så langt vi er kommet! Nå er vi plutselig der at vi er lei av å være gravide! For bare noen små måneder siden var vi fortsatt nervøse for å miste spiren... Vi er nesten i mål, da er det lov å være lei! Sender masse klemmer til dere alle


Det samme har skjedd her. Har ikke kynnere som jeg kjenner lengre... er dette normalt på dette stadiet? Jeg trodde de kom til å øke på, men nå er jeg nesten bekymret for at det er så få av de.

Samme her! har prøvd å google men får ikke opp noe fornuftig! Å føler de fleste skriver de er blitt sterkere og oftere.. så nå tenker jeg at kansje mini har fått kalde føtter å ikke vil ut alikevell!

 

[Enilleh]

Anser meg selv heldig når jeg leser hvordan noen av dere har det, og sender en gigaklem. Det skal ikke være lett dette her, en skal jo lissom ikke klage fordi vi faktisk er heldige som kan bli gravide, samtidig er det tungt, vondt og sårt. Gått om nesten 30 kg jeg og, ser helt oppblåst ut.

Dette her blir en MEGET spesiell jul, merker jeg

 

[Enilleh]

Vet ikke om jeg kan si at jeg er lei, men er sliten og føler meg litt fanga i egen kropp. Så har for alvor begynt å glede meg til å bli ferdig
Men vil gjerne han skal være der inne resten av denne mnd hvertfall etter det kan han bare komme.

Klær har jeg gitt opp, får bare se ut som en slask når jeg skal ut av hus gidder ikke shoppe noe nytt nå uansett.

Får stadig høre hvor fin jeg er, at jeg gløder og har en fin baby mage. Så får bare nyte alle de fine orda. Snart er det over og jeg har en kropp som trenger mye jobb for å se bra ut igjen

Ja ta til deg komplimentene <3. Selv tar jeg for gitt at jeg kommer tilbake til meg selv rimelig kjapt, hahaha, men jeg vet jo at det mest sannsynlig ikke skjer

 

[Enilleh]

Huff ja...
På en måte vil jeg ikke han skal komme ut, fordi det er så trygt og godt å ha han i magen.

Meeen, jeg gråter flere ganger daglig pga at jeg har så mye vondt.
Kroppen er stappfull av vann, så mye at jeg ikke kan bøye fingrene eller tåer og huden kjennes ut som om den har forbrenninger. Ingen sko passer, og det kjennes ut som om jeg går på puter!
Jeg har så vondt i bekkenet og symfysen at jeg nå tydligvis må sjekke et par ganger daglig med spegl om det kan være indre blødninger, silly i know, men det er så vondt. Er ikke mannen hjemme må jeg gå sokkeløs..
Halsbrann 24timer i døgnet, dette forsvandt en stund når magen sank, men nå er den jammen tilbake!
Jeg har gått opp snart 30 kg. MYE av dette er vann.. men alikevell har jeg dobla ansiktsform i tillegg til resten av kroppen. Jeg kjenner ikke meg selv ijen i speglet, og alle ser ut til å synes det er skikkelig ice-breaker å kommentere dette! Det sårer!! så sosial livet mitt er lik null.
Klarer ikke gjøre husarbeid, eller andre praktiske ting, til og med å komme meg inn og ut av bilen er blitt en utfordring da bilen er for høy og jeg ikke klarer å løfte beina mer en 5 cm fra bakken.
Blodtrykket er høyt, ungen er stor, lav blodprosent, bla bla bla.. skal alltid være noe!

Har hatt kynnere og nedpress i måneder, masse, men kynnerene har nå dabba skikkelig av så nå føler jeg ikke lengre at han vil komme før, så nå er det zombie tilstand her for å komme meg gjennom de neste ukene! (37+1 i dag)
Har nesten ikke lyst å stå opp om morgenene lengre, men søvn skjer jo ikke heller uansett hva jeg prøver...

Jeg er LEI!

Uff og uff, jeg får helt vondt av å lese dette her. Sender deg en stoooor klem, og tenk så deilig det blir å "eie sin egen kropp" igjen <3

 

[Enilleh]

Ja jeg er drittlei, gråt i natt i over en time, er ikke barebare å ha en gigababy i magen som det ikke er mer plass til. Er så press på spiserøret at jeg får sterke kramper i mellomgulvet, som er sinnsykt(!!!) vonde og får meg til å kaste opp. Ikke klarer jeg gjøre vanlige ting, som å ta vare på de to barna jeg har, eller fungere sosialt pga nå er alt vondt, og da er humøret likedan. Jeg er et mareritt.. Ikke nok med at jeg sliter med å sove mellom alle doturene på natten, så har jeg også en 1 1/2åring som styrer og hyler flere timer på nattestid. Får liksom aldri kommet ovenpå gleder meg til forhåpentligvis noen rolige dager på barselhotellet. Tror de må sparke meg ut derfra!

Er 37+1 og har vel ca 3uker igjen, det er jo gledelig, men det blir noen fryktelig lange uker dette her men er likevel sånn at hver gang jeg kjenner de sterke kynnerne kommer som minner om svake rier, så tenker jeg at jeg håper det ikke er fødsel nå, fordi jeg er så drittlei vondt og har ikke energi til å orke noe føding heller.

Tre uker kan føles som en evighet, så forstår du er utålmodig <3. Det som er fryktelig kjedelig er om du ikke har ork til en fødsel, og du ikke får den søvnen du så sårt trenger. Jeg håper det finnes muligheter for at det kan bli lettere for deg!