Er barna deres redd...

Zephyra

Forumet er livet
VIP
Sommerfuglene 2017
Januarlykke 2020
noe spesielt, rasjonelt eller urasjonelt?
Hvordan håndterer dere frykten, ignorerer dere eller bekrefter dere den, eller noe annet?
 
Last edited:
Snuppa er livredd for støvsugeren. Men liker heller ikke ting som stavmikser, elektronisk sag etc. Vi setter oss ned sammen med henne, og sier at det går fint og det er ikke farlig. Så ser vi på det hun er redd, men vil ikke ta på feks støvsugeren. Synes det blir feil å ignorere det, hun må jo få "lov" til å synes ting er skummelt
 
Hos oss er f.eks. gutten plutselig begynt å bli redd for fluer! Siden det er latterlig og urasjonelt her i Norge, så får han ingen bekreftelse på frykten sin. Jeg er i tillegg så "ufølsom" at når jeg en liten stund har glemt at han er redd, og så plutselig hyler han til, da begynner jeg å le..:rolleyes:

Når han derimot var redd for at noen mennesker ute skulle komme å ta han, så kunne jeg ikke avfeie det som urasjonelt, og visste rett og slett ikke hva jeg skulle si til han(lurer litt på hvorfor han begynte å tenke på det).
Man vet jo at det finnes feil type mennesker rundt omkring, så jeg kan ikke svare han med at det ikke finnes fæle mennesker. Dette har vi selvfølgelig snakket mye om.
Når han var mindre, sånn type 1-3 år, så var han hysterisk livredd for lekegiraffen Sophie :laughing025
 
Last edited:
Eldste var en periode veldig redd kidnapping eller brann eller at noe skulle skje meg (mareritt om at jeg ble påkjørt). Føler ikke det var irrasjonelt. Tok en prat om alt.

Yngste er redd robotstøvsugeren. Er avslappet i situasjonen og gir trygghet uten å underbygge frykten. Lar henne utforske når hun er trygg sammen med meg.
 
Gutten min var livredd elvispen kunde aldrig bruka den nær han var vaken .
Var Og redd før borrmaskin hahaha
 
Dattera mi var/er redd for brann om natta... Vi har alarmsystem som er kobla til brannalarmer og har plassert en rett utenfor rommet hennes som ho har fått høre SKRIKE "BRANN" så ho vet ho våkner. Har også jevnlig gått over hva de skal gjøre hvis det skjer. Ho har rom på bakkeplan med vindu rett ut så det blir ingen problem for ho:) Dette gjør at ho føler seg trygg, det er viktigst for oss.
 
Min er plutselig blitt kjempe redd for støvsugeren, gikk greit i 3 år, men så fant hun ut den var farlig.

Også er hun veldig redd for at det skal komme noen inn i leiligheten. Både på dag tid og kvelden. Men vi har en sikkerhetslenke, og så lenge den er på, og det er låst, går det greit.
 
Min eldste var redd for støvsuger og en bok om sauer med en knapp man kan trykke på for å høre lyden. Hun var så liten at vi bare lot vær å ta frem den boken. Når det gjaldt støvsuging så bærte vi på henne mens vi støvsugde slik at hun oppfattet det som gøy i stede for ufarlig.

Min yngste var redd for julenissen i 2015, og er redd for denne panda bamsen vi har kjøpt på Ikea. Angående nissen prøvde vi å la være å presse nissepynt og slikt på henne. Vi måtte fjerne en del. Vi kunne heller ikke synge på låven sitter nissen :p Vi tok det opp med bhg fordi jeg mistenkte hun ble redd etter nissen var på besøk og skalv jo som bare det. Det gikk heldigvis over etter litt samarbeid med barnehagen.

Pandaen ligger gjemt bakerst i et skap. Tar den frem når hun selv er klar.
 
Hos oss er f.eks. gutten plutselig begynt å bli redd for fluer! Siden det er latterlig og urasjonelt her i Norge, så får han ingen bekreftelse på frykten sin. Jeg er i tillegg så "ufølsom" at når jeg en liten stund har glemt at han er redd, og så plutselig hyler han til, da begynner jeg å le..:rolleyes:

Når han derimot var redd for at noen mennesker ute skulle komme å ta han, så kunne jeg ikke avfeie det som urasjonelt, og visste rett og slett ikke hva jeg skulle si til han(lurer litt på hvorfor han begynte å tenke på det).
Man vet jo at det finnes feil type mennesker rundt omkring, så jeg kan ikke svare han med at det ikke finnes fæle mennesker. Dette har vi selvfølgelig snakket mye om.
Når han var mindre, sånn type 1-3 år, så var han hysterisk livredd for lekegiraffen Sophie :laughing025

Jeg har komplett irrasjonell fobi mot edderkopper og veps. Jeg vet edderkopper er ufarlige. Jeg vet hvor vondt et vepsestikk er og min lammende panikk står ikke i stil.

Og jeg hadde senest i helgen et oppgjør med min mann om hva det gjør med meg når han lo av mitt utbrudd da en edderkopp gikk over meg.

Jeg vet at det er irrasjonell fobi men å bli ledd av er virkelig mye, mye, mye verre. Det forteller deg at du er en latterlig dritt som ikke er verd noe.
 
Min 2 åring er livredd plaster og gråt. Han fikser overhode ikke at andre barn gråter og blir hysterisk selv, roer seg ikke ned før gråten slutter. Da han ble operert var det lokalbedøvende plasteret og plasteret til veneflonen (ikke selve nåla) som skremte han. Under 2 min etter at han våknet fra narkosen rev han hysterisk i plasteret til veneflonen og roet seg ikke før det var av, selv om selve veneflonen fortsatt var på plass.
 
Jeg er redd veps, og springer unna hvis den kommer for nær.
Guttungen er redd fluer og edderkopper.
Edderkopper er jeg også redd for.

Men kunne ALDRI ledd av guttungen for at han er redd fluer/edderkopper!
Synes ikke noe om å bli ledd av selv, så hvorfor skal guttungen bli ledd av?
 
9åringen her er redd Mikkel rev. Vært det i alle år, aner ikke hvorfor. Blitt bedre de siste årene da.
 
Hun er redd edderkopper :( min feil, ingen tvil og jeg er redd pga min mor igjen.... Mannen er flink med det og fjerner om hun skulle finne noen. Han tar den da i hånden og spør alltid om hun vil hilse på eller se på den...
 
Femåringen er redd for å bli kidnappet. Tør ikke å være alene i den etasjen hun sover, så når hun har lagt seg bruker vi stua ved siden av rommet hennes. Hun spør også alltid om skallalarmen er på når hun skal sove. Har snakket om dette mange ganger, og prøvd å trygge henne. Men hittils har det ikke hjulpet særlig.
 
Gutten her er bare redd for monster egentlig, noe de sikkert har snakket om i barnehagen (ongan altså) for vi har aldri snakket om det.
Men det er ikke noen stor greie med det, han fikser å være alene på rommet sitt og det er egentlig aldri noe problem.
Spørs om han bare sier det fordi de sagt det i bhg og at han ikke helt skjønne hva det betyr.
 
Ja, dessverre sliter vi med det. I morges så vi en lastebil og jeg sa at du må holde hånda til mamma, og da ble hun redd og løp inn i barnehagen og sa til folk at det var farlig etc.

Noen ganger er det en lek tror jeg.
 
Guttungen er ganske opptatt av brann... Han er redd det skal begynne å brenne og snakker mye om alarmen i taket når vi er forskjellige steder... De har hatt en del brannøvelser i bhg og en del alarmer som har gått... Prøver å forklare han at det ikke er farlig, at vi har brannalarmer som sier ifra på natta og at han aldri er alene på natta hvis det skulle skje noe :) Han sover hos oss, mistenker at det er den del av grunnen til at han kommer over...
 
Back
Topp