Da jeg skulle føde førstemann hadde jeg sett for meg en flott og naturlig fødsel på fødeloftet. Men på grunn av mange faktorer som spilte inn (svangerskapskløe, for mye fostervann,stor baby,begynnende svangerskapsforgiftning++) ble jeg satt i gang ei uke før termin. Jeg var helt umoden og det tok timesvis med rier uten at det skjedde noe. Fikk til og med ballongkateter for å presse opp åpningen. Etter intense 16 timer takket jeg ja til lystgass og bare to timer etterpå hadde jeg fått epidural også. Jeg har sprøyteskrekk, så epidural skulle jeg ikke ha. Den satt veldig langt inne å takke ja til, men det var Jordmødrene som anbefalte meg det da jeg ikke fikk noen åpning. Etter at epidural ble satt fikk jeg slappe litt av og plutselig begynte kroppen å fungere. Jeg hadde fått mer åpning!-endelig!
En kjenner ikke noe særlig av hele inngrepet med å sette epidural, så jeg kan trygt anbefale det videre.
Det beste er vel å se an fødselen og lytte til hva Jordmødrene anbefaler underveis?