Ensomhet i ventetiden

[Bkno0771940]

Jeg venter mitt første barn og er nå 6+5. Jeg og mannen min har allerede delt denne nyheten til nærmeste familie og noen venner.

Jeg har blitt veldig dårlig de siste dagene med kvalme, trøtthet og murring i magen. Orker nesten ingenting. Har allerede avlyst flere avtaler, og er livredd for å måtte avlyse en jentekveld til helgen med to gode venninner. Det slår meg hvor ensomt det kan være å være gravid. Jeg har kjempebehov for å prate med andre om hva jeg går igjennom og så har man ikke form til å bevege seg noe sted og man skal også helst ikke fortelle «alle» at man er gravid så tidlig. Flere som kjenner på liknende frustrasjon?

 

[mipha]

Syns og det var veldig isolerende i starten, frem til uke 11-12 slet jeg med kvalme og fikk ikke sove pga. livmorskramper.. psyken fikk seg en ordentlig tur i kjelleren med søvnmangelen. Heldigvis gikk det over og jeg trøstet meg med at det kun var midlertidig(selv om der og da føltes det ut som for alltid). Hjalp ikke med de heftigste hormonsvingningene ever heller, satt og gråt og kjefta om en annen. Samboer nøt showet..
Håper du føler deg bedre veldig snart! Det blir lettere etter hvert.

 

[Bkno0771940]

Takk for svar Nå har jeg kommet meg til uke 9, og første ultralyd nærmer seg. Det er godt å høre at noen blir kvitt kvalmen i uke 11-12, håper det gjelder meg også!! Man føler seg jo helt ubrukelig, ligger bare på sofaen og synes synd på seg selv, mens mannen må ta seg av det meste. Skal holde ut og glede meg til 2.trimesterTakk!