ensom

[mina08]

venter barn med samboer.ei lita jente ;)alltid ønsket meg det.har en sønn på 8 fra før som ikke har noen far.samboeren min er ikke faren hans... jeg står opp hver morran å ordner han til skolen,min samboer jobber skift på hydro.han står aldri opp med sønnen min.prøver å prate med han at jeg trenger hjelp der.i dag jobbet han til 15 i ettermiddag,i morra skal han jobbe natta.er det for mye forlangt at han står opp i morra å hjelper meg.j?jeg er 22 uker nå å er sliten støtt.han mener han jobber mye å trenger mye hvile...hva når babyen kommer? skal jeg ikke forvente meg noe hjelp der da? jeg gruer meg sånn å er redd jeg må ta meg av babyen å sønnen min mye fordi han jobber å er sliten.jeg er sliten jeg og... prøver å prate med han å fortelle hva jeg føler å tenker...men føler vi kommer ingen vei der... skal dette forholdet gå så trenger jeg mer hjelp enn det jeg får nå.jeg går hjemme å er uføretrygdet pga mye smerter fra barndommen,har alltid stått på for sønnen min. hadde jeg vist det ble sånn så ville jeg aldri blitt gravid selv om jeg ønsker meg familielivet sterkt å trudde det skulle bli annerledes.ikke misforstå meg,men samboeren min er veldi snill,bare litt selvopptatt føler jeg.virker som huset er mitt ansvar å matlaging osv. føler meg så alene i dette

 

[Camillasen]

Har du fortalt ham dette, sik du skriver det her?
Tror nok han VIRKELIG trenger å skjønne at det går på forholdet løs for din del. Skjønner at han er sliten men det er klart du også er det.
Prøv en "snakk" til,- med STORE BOKSTAVER. Alle må gi og ta litt...
Lykke til og god klem fra meg!!

 

[Dreams]

virker litt som en fyr uten følelser, når en går inn i et forhold med en som har barn så mener jeg de sier ja til å ta vare på de også.. man kan da ikke bare velge bort de!!
syntes han bør ta mer ansvar å hjelpe til med han også, vise at han tar ansvar som mann i huset!!
hvis det ikke hjelper å snakke til han så tror jeg at jeg ville reist bort en liten periode, reise til noen som bryr seg om deg og ser dine behov ikke bare sine egne!!
 
evt la han lese det du har skrivi her inne, kanskje han skjønner litt mer av hva du tenker og føler!!
 
håper det ordner seg for deg!!
lykke til!