Ensom

SusieQ

SusieQ

<3
Er så ekstremt ensomt til tider. Singel å gravid tar på. Merker at mange av venninnene mine ikke har tid til å finne på ting lenger. Vertfall ikke i helgene da alkohol å fest er i bildet. Festa vell mye jeg å vell å merke før . Men synes ikke det er rett at de ikke skal ha tid til meg i det hele tatt. Savner virkelig å ha en ved min side<3
 
Kjipt å høre at du føler deg så ensom.. Det må være ekstra vanskelig nå når du er gravid. Har du prøvd å fortelle dine venninner hvordan du føler det? Tar du initiativ til å invitere dem på besøk? Vet ikke helt hva jeg skalsi som kan få deg til å føle deg bedre. Men jeg vil råde deg til å snakke med din aller nærmeste venninne og fortelle hvordan du har det. Kanskje hun/de vil forstå deg.

Sender deg en god klem! Du har mye støtte her inne ihvertfall!:)


Termin 09.februar med første frøet:)
 
Uff det hørtes kjipt ut, skal jo være en gledens tid med familie og venner rundt seg. Hvor gammel er du? Kjenner og det blir rolige dager, men at det er helt greit liksom. Håper det kommer seg, vil ikke du skal føle deg ensom nå! Go klem sendes over!!!


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Kjedelig når de følelsene kommer. Husker selv jeg følte meg veldig ensom i begynnelsen. Var 19år, og hadde ikke noe til felles med mine venninner. De snakket fest og jeg tenkte på baby..

Nå har de blitt voksne også, så nå merker jeg ikke det lengre. Nå er jeg 26år også da.

For de kan det være skremmende at du skal ha baby. De vet kanskje ikke helt hvordan de skal "håndtere" det. De fleste kommer tilbake, men det kan dessverre ta litt tid. Snakk med de, og fortell dem at du trenger noen jentekvelder. Inviter ei venninne over på kveldsmat eller for å se en film.
Det begynte jeg med, og nå sliter jeg ikke med å ikke ha sosial omgang.

Hvor gammel er du?


Termin 1.februar 2014
 
Avtal med en av de her inne som bor nært deg om å møtes og ta en kaffe :) evnt andre venner du har hatt tidligere som ikke er så opptatt av å feste. Noen ganger kan man finne tilbake til hverandre selv om man ikke har hatt så mye med hverandre å gjøre de siste par årene. Ellers synes jeg det hjelper å holde seg litt opptatt. Finn deg en hobby. Kanskje strikke eller hekle babyteppe? Lån naboens hund og gå noen turer? Dra på biblioteket og hamstre inn bøker. Kan anbefale den norske pocketbok serien "Gabriels hus". Lettlest og spennende. Og "Havets datter" er knallbra. :)

Hvis du sender en pm med navnet ditt kan jeg sende deg en venneforespørsel på Facebook så kan vi prates og helt sikkert møtes i Trondheim etter hvert :)

app! Venter nr 3 :) 15.02
 
Sender over en god klem!
 
Uff, så kjipt at vennene sine ikke viser hensyn :/
Som nevnt over: har du prøvd å snakke med di?..
Sender en god trøste klem og håper det ordner seg ;)
 
Kan ikke forestille meg hvordan det er. Men jeg tror du er sterk og klarer deg fint. Husk, du er aldri alene. Du har baby med deg overalt <3 Tenk så fantastisk <3
 
Aldri en god følelse å føle seg alene.

Min anbefaling er å utfordre deg selv. Du er nok en fantastisk og unik person. Jeg er sikker på at det er flere som vil være venn med deg og som vil dele tid med deg. Du kan snakke med helsestasjonen, og høre med de om de vet om flere i din aldersgruppe som er gravide. Da kanskje dere kan møtes, og dele denne koselige tiden sammen?

Husk at du er aldri alene, selvom det av og til kan føles sånn. Er det noen i familien du har mistet kontakt med eller som det er lenge siden du har snakket med, så er tiden god til det nå.
 
Sender deg en klem Suzie Q :)
 
Snella84 skrev:
Uff det hørtes kjipt ut, skal jo være en gledens tid med familie og venner rundt seg. Hvor gammel er du? Kjenner og det blir rolige dager, men at det er helt greit liksom. Håper det kommer seg, vil ikke du skal føle deg ensom nå! Go klem sendes over!!!


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …
Jeg er 23år.
 
Hadde det veldig likt som deg når eg gikk gravid med nr 1. Eg var 21 år og mista kontakten med vennene mine. Dei spørte aldri om eg ville vere med på noko som helst meir. Eg prøvde å be dei på mat og kosekveldar heime hos meg. Av og til kom dei, men desverre avlyste dei ofte i siste liten for andre ting. Eg har samboer, men hans måte å takle graviditeten på var å drikke hver helg og vere med venner og jobb ellers. Så han såg eg knapt. Mine foreldre var heller ikkje glade for graviditeten, det var noe me ikkje snakka om. Men dei var alltid der. Etter barnet kom fikk eg jo litt besøk med ein gang, da ville dei jo kose litt med babyen. Mannen slutta med festingen osv, men han var jo fortsatt på jobb. Så følte meg mykje aleina når han var der.
No er barna større, krever mykje meir. Så no har eg nesten ikkje tid eller overskudd til å tenke på at eg er mykjr aleine med ungene om dagen, og eg nyter tiden heilt aleina framfor tv-en om kvelden:p mange av vennene mine har fått barn, og me skriver ofte melding til hverandre. Spør om korleis det går, korleis parforhloldet av og til kan vere, dei spør veldig mykje om tips og råd ang babyen. I tillegg til at vi prøver å treffes gjevnlig:) eg har rett og slett fallt til ro med å vere heime, og eg trivst veldig godt med å sitte aleine og nyte stillheten. Samtidig som eg gledar meg til å vere med venner:)

Med innlegget mitt vil eg sei at eg skjønner ensomheten din, men det kjem til å bli bedre!:) prøv å finn deg hobby som nokon skriver over her. Strikk babyteppe, det er ganske lett, men tar tid. Og tiden flyger ofte når man endelig gidder å sette seg ned. Innbilla meg sjølv alltid at eg hatar å strikka, men når eg blir overtalt til å begynne.-blir eg sittande lenge:p men er fel til å ikkje fullføre arbeidet:p du er sterk!;) hold ut, så blir alt bedre. Du får deg heilt sikkert nye venner på barseltreff og lignande etter fødsel. Prøv å be vennene dine heim til deg på mat, eller berre snacks og film:)
Lykke til:)
 
Du får ta det opp med de. Hvis de før har funnet på ting med deg (annet enn fest) og nå sier nei så ville jeg spurt hvorfor de plutselig boikotter deg.

Da jeg var gravid med første så var jeg med på bursdagsfester og vors. Drakk alkoholfri øl og var sosial. Dro hjem når
de dro ut på byen (eller litt før om de ble for fulle til å være sosiale).
 
Det er fort gjort å føle seg ensom. Jeg føler meg veldig ensom i perioder, selv om jeg er gift.. Er mye følelser innvolvert som gravid og man tenker og føler mye mer.
 
Sniker litt fra mars forumet,

jeg har det helt likt, jeg er 19 år og singel, barnet var ikke planlagt så barenefaren vil ikke ha noen ting med meg og barnet og gjøre, føler meg ofte alene, og ser på vennene mine som fester og er med kjærestene deres.
før brydde jeg meg ikke, fordi da kunne jeg bare dra ut til oslo og feste, men nå merker jeg det veldig:/

Nå er det bare 2 av venninne mine som vet det, og hun ene er også gravid, men hun er opptatt av kjæresten sin og familien sin.
 
Carrojenta skrev:
Sniker litt fra mars forumet,

jeg har det helt likt, jeg er 19 år og singel, barnet var ikke planlagt så barenefaren vil ikke ha noen ting med meg og barnet og gjøre, føler meg ofte alene, og ser på vennene mine som fester og er med kjærestene deres.
før brydde jeg meg ikke, fordi da kunne jeg bare dra ut til oslo og feste, men nå merker jeg det veldig:/

Nå er det bare 2 av venninne mine som vet det, og hun ene er også gravid, men hun er opptatt av kjæresten sin og familien sin.
Klikk for å utvide …
Ja man føler seg mye alene til tider. Er vell en fase det her men det er tungt. Humørsvingninger følelser og hormoner. Og av å til når man bare trenger den klemmen som er så etterlengta. Gledes så utrolig til å holde nurket i armene. Har aldri hatt så mye kjærlighet for noen jeg aldri har møtt før <3
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp