Ensom permisjonstid

[Siljerenees]

Hei,
Postet denne under generelt, men det var egentlig her i vår gruppe jeg ville poste den, så…
Bare lurer på om jeg er den eneste som ikke har hatt en fantastisk barsel og permisjonstid.
Ikke misforstå, jeg og baby har skikkelig storkost oss med babysvømming, babysang, turer og masse lek i tillegg til permisjonstid i Spania sammen med pappaen.
Men jeg har ikke fått knyttet noen nye vennskap- noe jeg hadde gledet meg veldig til da jeg ikke har noen venner eller familie i Oslo etter jeg flyttet hit fra Bergen for noen år siden.
Jeg strevde litt i starten etter fødsel og kunne ikke være med på så mye så barselgruppa jeg hadde i regi av HS fant liksom hverandre og jeg havnet helt på utsiden.
Er litt eldre også så føler litt på det i møte med andre mødre.
Kort sagt; det har vært den lykkeligste tiden i livet samtidig som den mest ensomme og ulykkelige om det gir mening.
Hvordan har permisjonslivet vært for dere?

 

[Peppermint]

Fram til jul var det ensomt for meg. Med hylende baby så det var stress å dra noe sted, og utslitte foreldre. Etter jul løsnet det, og vi ble kjent med flere gjennom babysang og åpen barnehage. Har nå mange nye bekjentskaper og mange lekekompiser til mini. Føler meg heldig at det snudde. Håper det snur for dere også

 

[fennikel]

Sniker. Fikk baby i Oslo i april 2022. Ble deprimert i slutten av graviditeten, og det har hengt litt i, selv om jeg har det mye bedre nå. Hadde en traumatisk opplevelse av fødsel, mye gråting og kveldsuro de første månedene og mye mas med besøk. Syntes det var vanskelig å komme meg rundt omkring med hylende baby. Det løsnet litt etter sommeren i fjor for min del fordi jeg fikk være med i en annen barselgruppe som var mye mer aktiv enn min egentlige, møtte de på helsestasjonen ved en tilfeldighet, og har fortsatt kontakt med de nå.

Send meg en pm om du vil

 

[To be announced]

Spørs jo litt hvordan man er. Jeg joinet en krabbegruppe for sønnen vår født sept 22, men helt ærlig? Vi har det bedre uten. Møter andre av og til, men trives best i eget selskap Naboen har en unge født okt 21, de har unger der hver dag omtrent, og når ikke så er de på lekeplass eller no. Hadde fått hetta.

Jeg var veldig innstilt på å få nye venner, men innså etterhverttæ at de fleste mødre er annoying og jeg vil heller møte likesinnede. Begynte som frivillig i en dyrevernsorg og fant da akkurat det jeg trengte. Jeg er 36 år. Noen kaklekjerringer uten viktige verdier for meg, sparer jeg meg for

 

[Heidetermeg]

Hos oss er det tilsammen 7(!) babyer i de nærmeste nabohusene som er født innen det samme året som min gutt. Hadde derfor sett for meg en kjempesosial barseltid der nye, gode vennskap skulle bli dannet +at jeg hadde flere bekjente som også var hjemme i permisjon. Men ingen av de andre har vist initiativ til å treffes, og når jeg har invitert eller lignende har de ikke kunnet. Har fått vært litt sosial i barselgruppa og på babysang, men så for meg at vi skulle få bruke mye mer tid sammen med flere. Ser tilbake på permisjonstiden som ganske ensom, men merker at tiden nå fremover blir mer sosial. Mer naturlig å møtes for «play dates» nå, eller treffe andre ute/på lekeplassen/i barnehagen. Så selv om det er sårt å tenke på en ensom permisjonstid som ikke ble slik jeg hadde sett for meg, ser jeg positivt på tiden vi har i møte nå og håper på det beste.
Håper du også opplever at livet blir litt mer sosialt nå fremover. Hører mange si at det blir enklere når de starter i barnehage

 

[Zonnestraaltje]

Fikk aldri skrevet ferdig det andre svaret til deg i den andre tråden(innlegget ligger på utkast), men jeg var tilbake i jobb i 6 uker før jeg tok 5 ukers ferie, som jeg har nå. For meg var det godt å komme tilbake på jobb og sosialiseres der. Jeg også har hatt det veldig fint med babyen, men altså ikke meg selv. Det går bedre nå, og barnehagestart i august her også

Merker dog at jeg er en gammel mamma(jeg er bare 38, men alle rundt meg har kun eldre barn, type 10+ gjerne). Har vurdert å etterspørre andre eldre mødre i sosiale medier, men innså at jeg egentlig bare har energi til egen familie på nåværende tidspunkt. I barselgruppa var jeg 7 år eldre enn nest eldste, og merket også det. I tillegg var det språkkaos, da vi alle hadde ulike nasjonaliteter.

Husker godt at du var 44(?), så ja, har tenkt mye på deg og hvordan det har gått. Tenker også mye på Krølle88, med 4 gutter. Hun ble også brått borte.

 

[Margrethe]

Fikk aldri skrevet ferdig det andre svaret til deg i den andre tråden(innlegget ligger på utkast), men jeg var tilbake i jobb i 6 uker før jeg tok 5 ukers ferie, som jeg har nå. For meg var det godt å komme tilbake på jobb og sosialiseres der. Jeg også har hatt det veldig fint med babyen, men altså ikke meg selv. Det går bedre nå, og barnehagestart i august her også

Merker dog at jeg er en gammel mamma(jeg er bare 38, men alle rundt meg har kun eldre barn, type 10+ gjerne). Har vurdert å etterspørre andre eldre mødre i sosiale medier, men innså at jeg egentlig bare har energi til egen familie på nåværende tidspunkt. I barselgruppa var jeg 7 år eldre enn nest eldste, og merket også det. I tillegg var det språkkaos, da vi alle hadde ulike nasjonaliteter.

Husker godt at du var 44(?), så ja, har tenkt mye på deg og hvordan det har gått. Tenker også mye på Krølle88, med 4 gutter. Hun ble også brått borte.

Sniker. Førstegangsmor på 37, snart 38. Kunne godt tenke meg å bli kjent med andre «gamle» mødre.

 

[Frøydis]

Barseltid for meg var skikkelig tøff! I tillegg til barsedepresjon, har jeg også følt meg veldig ensom. Kan egentlig fortsatt føle meg ensom, selvom jeg har begynt å jobbe igjen for lenge siden. Jeg møtte ingen andre enn familien og noen få av mine gamle venner de første månedene. Fant en barselgruppe da lille var kanskje 6 måneder, men følte vel ikke helt at jeg ble kjent med noen der den lille tiden i gikk. Er 39, men tror egentlig ikke det var pga alder. Kanskje heller det heller var ulike interesser, jeg vet ikke. På en måte synes jeg det var greit å bare henge med hundene mine og kanskje mamma på dagene, men på en annen måte ikke, spesielt i perioder da samboer gikk fra jobb og nesten rett til videre jobb med huset, da følte jeg meg ekstra ensom. Akkurat det er bedre nå når lille har blitt større og vi har mindre prosjekt med huset.

 

[Siljerenees]

Spørs jo litt hvordan man er. Jeg joinet en krabbegruppe for sønnen vår født sept 22, men helt ærlig? Vi har det bedre uten. Møter andre av og til, men trives best i eget selskap Naboen har en unge født okt 21, de har unger der hver dag omtrent, og når ikke så er de på lekeplass eller no. Hadde fått hetta.

Jeg var veldig innstilt på å få nye venner, men innså etterhverttæ at de fleste mødre er annoying og jeg vil heller møte likesinnede. Begynte som frivillig i en dyrevernsorg og fant da akkurat det jeg trengte. Jeg er 36 år. Noen kaklekjerringer uten viktige verdier for meg, sparer jeg meg for

 

[Siljerenees]

Kaklekjerringer…
Bra du fant noe som passet deg da

 

[Ugleline]

Hei,
Postet denne under generelt, men det var egentlig her i vår gruppe jeg ville poste den, så…
Bare lurer på om jeg er den eneste som ikke har hatt en fantastisk barsel og permisjonstid.
Ikke misforstå, jeg og baby har skikkelig storkost oss med babysvømming, babysang, turer og masse lek i tillegg til permisjonstid i Spania sammen med pappaen.
Men jeg har ikke fått knyttet noen nye vennskap- noe jeg hadde gledet meg veldig til da jeg ikke har noen venner eller familie i Oslo etter jeg flyttet hit fra Bergen for noen år siden.
Jeg strevde litt i starten etter fødsel og kunne ikke være med på så mye så barselgruppa jeg hadde i regi av HS fant liksom hverandre og jeg havnet helt på utsiden.
Er litt eldre også så føler litt på det i møte med andre mødre.
Kort sagt; det har vært den lykkeligste tiden i livet samtidig som den mest ensomme og ulykkelige om det gir mening.
Hvordan har permisjonslivet vært for dere?

Både og

Ble kræsj med svigermor, og det er det fortsatt. Partner fikk fødselsdepresjon( så det har vært tungt med tvillinger). Det har tært på og det tærer fortsatt, det går opp og ned, men det har ikke avskrekket meg fra å ville ha en til

Jeg er innadvendt, og med styret som har vært så har ikke jeg orket å sosialisere. Hadde en venninne som ville ha meg med på babysang, men det var i sovetiden deres. Så det passa liksom ikke. Også orket jeg ikke tanken på å liksom bruke energi på å bli kjent med nye... jeg har hatt nok med meg og mitt.