Hei,
føler jeg er den eneste som ikke har hatt en fantastisk barsel og permisjonstid.
Ikke misforstå, jeg og baby har skikkelig storkost oss med babysvømming, babysang, turer og masse lek i tillegg til permisjonstid i Spania sammen med pappaen.
Men jeg har ikke fått knyttet noen nye vennskap- noe jeg hadde gledet meg veldig til da jeg ikke har noen venner eller familie i Oslo etter jeg flyttet hit fra Bergen for noen år siden.
Jeg strevde litt i starten etter fødsel og kunne ikke være med på så mye så barselgruppa jeg hadde i regi av HS fant liksom hverandre og jeg havnet helt på utsiden.
Er litt eldre også så føler litt på det i møte med andre mødre.
Kort sagt; det har vært den lykkeligste tiden i livet samtidig som den mest ensomme og ulykkelige om det gir mening.
Hvordan har permisjonslivet vært for dere?
føler jeg er den eneste som ikke har hatt en fantastisk barsel og permisjonstid.
Ikke misforstå, jeg og baby har skikkelig storkost oss med babysvømming, babysang, turer og masse lek i tillegg til permisjonstid i Spania sammen med pappaen.
Men jeg har ikke fått knyttet noen nye vennskap- noe jeg hadde gledet meg veldig til da jeg ikke har noen venner eller familie i Oslo etter jeg flyttet hit fra Bergen for noen år siden.
Jeg strevde litt i starten etter fødsel og kunne ikke være med på så mye så barselgruppa jeg hadde i regi av HS fant liksom hverandre og jeg havnet helt på utsiden.
Er litt eldre også så føler litt på det i møte med andre mødre.
Kort sagt; det har vært den lykkeligste tiden i livet samtidig som den mest ensomme og ulykkelige om det gir mening.
Hvordan har permisjonslivet vært for dere?
Last edited: