ensom mamma tilværelse!!

kattea

Flørter med forumet
lurte bare på om noen andre følte som meg, at det til tider kan være svært ensomt å bli mor.....
er bare 22 år og har ingen venninder som har barn. alle syns det var kjempe morsomt når jeg gikk gravid og gledet seg stort til de skulle bli "liksom"-tanter. Nå nesten et år etter at jeg fikk min(nydelige) datter, sitter jeg stort sett alene. Når jeg en skjelden gang har barnefri vil de gjerne være sammen med meg, men samtalene går trått.
jeg har en fantastisk søster som bor i nærheten, men man har jo behov for andre enn familien også. Har en super samboer også, men føler for å ha en å "outsider" å prate litt med.
Nå venter jeg nummer to,så nå får jeg vel kanskje hendene fulle uansett. men,men(snufs[:(], er vel kanskje en følsom/hormonell gravid i dag[:'(])
 
ORIGINAL: kattea

lurte bare på om noen andre følte som meg, at det til tider kan være svært ensomt å bli mor.....
er bare 22 år og har ingen venninder som har barn. alle syns det var kjempe morsomt når jeg gikk gravid og gledet seg stort til de skulle bli "liksom"-tanter. Nå nesten et år etter at jeg fikk min(nydelige) datter, sitter jeg stort sett alene. Når jeg en skjelden gang har barnefri vil de gjerne være sammen med meg, men samtalene går trått.
jeg har en fantastisk søster som bor i nærheten, men man har jo behov for andre enn familien også. Har en super samboer også, men føler for å ha en å "outsider" å prate litt med.
Nå venter jeg nummer to,så nå får jeg vel kanskje hendene fulle uansett. men,men(snufs[:(], er vel kanskje en følsom/hormonell gravid i dag[:'(])


Vet så sinnsykt godt hvordan du har det..opplevde akurat det samme selv.. Og det er ikke noe godt i hele tatt!![:(]
Det mest merkelige jeg har opplevd var når vi var nedover i jula, hadde 2 tidligere venninner av meg vært innom mamma med julegave til Linea og jeg har ikke noe kontakt med dem lenger!!
Men jeg har jo fått noen nye venner her oppe da så det hejlper jo litt.

Klemmer til deg
 
samme føler jeg.. beste venninna mi gir lyd når hun vil på trening, og om e vil på fest. har to nære venner som ikke har sett Lukas en gang.. han e da 4 mnd!!! og ei bestevenninne som gir aldri lyd fra seg, e må ta kontakt, men sånn har ho egentlig alltid vært.
 
Nei, det er ikke lett. Det er jo som du sier, de fleste har svært liten forståelse for at det kan være tungt og slitsomt,både å være gravid og det å ha et spebarn(barn generelt egentlig).
er litt frustrerende når venner blir irritert fordi man aldri kan finne på noe. for man kan jo finne på ting, men kanskje ikke de tingene de syns er morsomt(som regel er de jo bare ute etter å dra på byen osv. og det begrenser seg jo litt hva man kan og orker når man er gravid og har en liten tulle)
Men det er jo koselig å endelig ha kommet inn her og prate litt da....
 
Vet godt hvordan du har det,selv om det ikke er no særlig trøst...
Aldri har jeg hatt så mange rundt meg til enhver tid og følt meg så ensom som jeg har gjordt de siste årene... Kan jo ikke være sundt i lengda?
 
nå har klokken akkurat passert tolv, så idag er det nøyaktig tre uker til termin,16 februar. gleder meg!!!
Ja det er akkurat det at man må planlegge ting litt. man kan jo ha det gøy selv om man er gravid,men hvorfor må gøy alltid innebære alkohol og bytur???
 
hei...
vet hvordan du har det...
hadde det samme med min første...alle gledet seg på mine veine og gledet seg til de skulle bli "tanter",men da hun kom var de der de første ukene,mnd,,så var det slutt..
da fant de ut at jeg kunne jo ikke gjøre det samme som dem,som å feste, rave rundt i byn, ol....
har ei venninne som er der for meg hele tiden nå,barndomsvenninne..og det er kun henne...
er veldig glad jeg har henne...
men ut i fra det så sitter jeg oxo mye hjemme å sturer..har samboer som er utrolig snill,men hva hjelper det..han jobber jo hele dagen..og da blir jeg jo sittene da...har oxo akkurat fått ei lata e til nå..så blir enda mer å styre med....
men tror nesten man bare får leve med det..har jeg funnet ut..selv om det er trist..

klem[:)]
 
ja, man må vel bare leve med det kanskje, men dagene blir jo så ulidelig lange. har flyttet en del hele livet så jeg har liksom aldri rukket å få no "barndomsvennine" heller. Håper liksom at ting skal bli bedre en gang.
 
man får håpe det..kanskje de dukker op n¨r de selv vet hva det innebærer å ha barn i huset...
men tviler på at jeg tar de i mot med åpene armer ja...de skal nok få vite hvordan jeg har hatt det selv...

synn du ikke bor nærmere her..da kunne vi slått oss sammen vet du...

klem[:)]
 
jeg har tenkt endel på det ja, hvordan jeg kommer til å reagere når de kommer til meg og er i samme situasjon. blir ikke enkelt.
skulle litt smalere oslofjord, og gjerne en gangbro over til din side ja
 
moss horten ferga går jo,men kommer ikke så langt uten bil og lappen...

la dem sitte på pine benken litt...og la dem får gjennomgå...kan liksom ikke unne dem stort annet...

har de tråkka på deg kan du tråkke på dem..

klem[:)]
 
Skjønner deg godt jeg....
alt er spennende i begynnelsen vettu,sånn er det bare.Men syns nå vennene dine kan besøke deg litt da.....
 
Kanskje et dumt spørsmål, men inviterer du venner hjem til deg innimellom, eller ringer dem og spør om dere skal gå en tur, eller dra på shopping, eller på kafe? For oss som ikke har barn er det ikke så lett å vite hva dere som har barn har overskudd til, eller har lyst til, eller kan. Man prøver kanskje noen ganger, men om svaret blir nei hver gang så gir man vel litt opp.. Sier ikke at det er din skyld at du er alene, jeg ber deg bare tenke gjennom din egen rolle i dette... noen ganger krever vennskap at man er litt aktiv og gjør noe
 
Føler at jeg var ganske flink ihvertfall, nå begynner jeg vel å bli litt lei. må alltid ringe de osv. det er liksom ikke morsomt når man ikke kan dra ut å feste hver helg lenger. har jo vært med et par ganger ut, men da er jo det som sjåfør, det syns de er greit......
 
men kan dere ikke finne på annet enn turer på byen da?? Eller finnes det ikke en trille-gruppe eller noe der du bor, så du kan bli kjent med flere småbarns-mødre...? Om de vennene du har ikke oppfører seg som venner så må du prøve å finne noen andre!
 
har hørt litt rundt, men det er ikke no trillegruppe i nærheten. og gruppa mi på helsestasjonene består av meg og to til som er mye eldre enn meg. blir liksom ikke helt det samme. de har jo også flere barn og er på et annet stadie.
 
næmmen... så vanskelig det skulle være da... (ikke du altså...). Har du prøvd å høre om det er noen i din situasjon her på bv da? Kanskje det er noen her som er/skal bli mor som trenger noen å skravle med innimellom, eller gå på kafe med eller noe?
 
har ikke vært her inne så lenge, har ikke truffet på noen enda egentlig. det er ikke lett. men men har jo kosejenta mi, hunden min og pusen min. og det er jo alltid et eller annet som må gjøres i huset. hater klesvask.......
 
Back
Topp