Ensom i forholdet

Askeladden

Forelsket i forumet
Vårspirene 2021
MayDay2021
Jeg føler meg ensom i forholdet. Det har gått dårlig en stund og vi har vært hos familievernkontoret flere ganger.
 
Last edited:
Snakk med noen! Jeg snakket med min familie hele tiden da jeg og mannen slet med forholdet. Skal man holde alt inne blir man gal til slutt.
 
Ja, snakk med noen, men prøv å finn noen som oppriktig talt vil lytte fremfor til å skulle "diskutere" vekk problemene dine. :)
 
Noen solskinnshistorier å fortelle? Noen som har hatt et skakkjørt forhold hvor dere har funnet tilbake til hverandre?
 
Skulle gjerne kommet med solskinnshistorie. Men Det at andre ikkje har det, betyr ikkje at dykk ikkje kan få det.
 
Anbefaler deg å snakke men noen, det kan hjelpe deg å få riktig perspektiv og det er viktig å lette på trykket. Du sier ikke noe om hva som er problemet i forholdet deres.

Jeg har flere venninner som har hatt problemer i forholdet, hvor de fortsatt er sammen. Det med ulike problemstillinger, så det finnes mange solskinnshistorier. Jeg tror det meste kan finnes ut av med mindre det er personlighetstrekk som gjør at man sliter, da tror jeg det er bedre å skille lag.
 
Ikke prioritert hverandre. Lite egentid. Krangler om småting.
 
Last edited:
Samboer og jeg har vært igjennom en lang og tøff tid. Vi har begge vært hos psykolog, samt visste alle i familien om nesten alt vi gikk i gjennom. Vi hadde ikke kun problemer i parforholdet, det skyldes en hel det annet enn det også - som var hovedproblemet. Forholdet hang i en tynn trå en lengre periode. Er ikke kjent med akkurat familievernkontoret. Men har selv vært på familiehuset og kommunal psykolog. Dette har hjulpet veldig og vi fungerer og kommuniserer mye bedre sammen. Vi er på ett helt annet plan nå enn før, på en god måte.

God Kommunikasjon er utrolig viktig for at ett parforhold skal fungere, uten er det hadde ikke jeg og sambo vært sammen.

Jeg anbefaler å ha samtaler ofte - der kan man ta opp div. ting. Alt fra hvordan dagen ha vært, det man liker/ikke liker, har formeninger om eller lignede. Istedenfor å holde det inni seg eller bare snakke stygt til hverandre - lett å gjøre det om man er sur eller frustrert.
 
Ikke prioritert hverandre. Lite egentid. Krangler om småting. Har ikke en god tone til hverandre. Nesten ingen nærhet. Fungerer sammen som familie, men ikke som kjærester.

Prater ikke godt sammen. Prioriterer alt annet enn hverandre. Jobb, trening, være sosial med venner og øvrig familie.

I teorien vet vi hva som skal til, men klarer det ikke i praksis pga. lite søvn og den vonde sirkelen vi er i.
Hvis dere har overskudd til venner, øvrig familie og trening høres det for meg ut som om manglende innsatsvilje er fallgruven deres (og ikke lite søvn) :oops:

For å leve sammen må dere nesten vokse litt sammen og. Det høres ut som dere vokser i hver deres retning uten å ville bruke energi på å finne en felles sti. Dere ble sikkert sammen av en grunn, kanskje dere bør bruke litt tid på å mimre og være sammen? Hvis målet er å holde sammen, fordi dere egentlig har det fint sammen.

Når jeg leser bakover er tydeligvis stikkordet mitt "SAMMEN" :joyful:
Og det tror jeg dere kan ha godt av å tenke over - sammen.
 
Last edited:
Det er ikkje enkelt. Ville prøvd å hatt møte og prate sammen iblant,i tillegg til å ha middag sammen uten barn minst ein kveld i uka. Det eg ble anbefalt under parterapi. Men begge må gjera ein innsats.
 
Dere er midt opp i det verste om jeg kan si det av erfaring. Vi hadde heller ikke det spesielt bra og lurte mange ganger på om jeg skal gå. Så fort søvn ble litt mer rutine, så fort barna klarte seg litt mer selv så ble det bra. Nå er de minste 7 og 5 år og vi har det veldig bra sammen. Men sett dere ned snakk sammen om at dette er en unntakstilstand, at dere ikke tar noe store avgjørelser før barna sover hele netter og dere har fått tid til dere selv. Skaff barnevakt og gå turer, spis et måltid uten barn, og prøv å sette av litt tid til hverandre. Jeg snakket også med en venninne som hadde det ganske likt som meg, det er litt godt å få perspektiv fra andre og ikke minst å høre at det er ganske så normalt å ha det litt tungt akkurat i denne fasen. Tror det er en fase i livet som virkelig setter forholdet på prøve og klarer man denne så er jeg sikker på at man klarer alt :)
Lykke til :)
 
Back
Topp