Dette Med navn er kilde til stor frustrasjon altså! Jeg har hatt jentenavn klart siden jeg var ti (føles det som

), og når det endelig kommer en jente synes mannen navnet er stygt!! Så i starten så tenkte jeg at jaja, vi må bare finne et som
Begge liker, og jeg ba ham
Lage en liste (noe han ikke har gjort).. Så spurte en venninne meg hvor lenge jeg tror han har tenkt på de navneforslagene han kommer med, mtp hvor lenge jeg har ruga på mitt navn. Og den tanken, den tok frustrasjonsnivået til en my høyde!! For nå merker jeg jo hvordan han kommer på det!
"Tina er et fint navn" hørte jeg her om dagen, så er det fordi dama som ble intervjua på nyhetene het det!! Såå mye tanker lå det i det lissom! Han synes sikkert det er et fint navn siden han sier det, men kjenner jeg blir så frustrert av at han kan stoppe mitt forslag så fort, som jeg virkelig har tenkt på! Så nå har jeg startet å bli litt tverr

barnslig nok! Hehe! kommer til å hete jane Doe denne her