Enige?!

Jeg både oppdrar mitt barn og sier ifra hvis andre barn gjør noe mot meg/mine som jeg ikke synes er greit. Jeg tenker aldri "det mener han egentlig ikke". Det beste er faktisk når andre sier til mitt barn at slik ikke er lov, da synker det mer inn enn hvis det kommer fra "mase"mamma.

Hadde guttungen min sagt noe slikt til meg, oi steike bananas da hadde det blitt hett om øran. DET hadde kvalifisert til ihvertfall en uke i kjedsomhet uten div duppedingser/leker. Tviler på at vi kommer så langt da.

Jeg har ingen problemer med å si ifra til andre så lenge jeg er i deres nærvær på en eller annen måte.
 
Min mann er advokat og har jobbet som dommer i mange år. Da hadde det kommet opp en sak som gjaldt en gutt på 3 år som hadde gått ut uten klær midt på vinteren.
Foreldrene måtte bruke makt for å få han inn i hus igjen så han ikke frøs ihel.
Det ble på alvor diskutert om foreldre hadde lov til å ta i gutten eller om dette da omfattet makt/tvang og vold.
Så ille er det blitt, og den historien sjokkerte meg!!! For helt klart skal du irettesette barnet ditt!!!
 
Åh, nei, alt skal jo være så pedagogisk nå, skjønner dere. Det vil si at man skal ta imot all dritten en unge kan servere deg, men du skal aldri heve stemmen og heller si med en sukkersøt stemme at "vennen, sånn må vi ikke si". ;) Neida, det var satt litt på spissen, men jeg blir litt oppgitt. Jeg mener ikke at man skal heve stemmen hver gang ungen er ulydig, men voksne er da ikke roboter som aldri viser sinne, vel? Et barn må da få vite når begeret er fullt! Jeg kjefter og smeller på treåringen min, men hun får jo ti ganger så mye oppmuntring, ros og kjærlighet! Jeg sier og viser hvor glad jeg er i henne hver dag.

Hadde min seksåring sagt det der til meg, ja, da hadde jeg blitt rimelig paff, men så eksplodert! Ingen snakker sånn til meg.

I min jobb som barnehageassistent så har jeg mentalt ristet oppgitt på hodet av enkelte foreldre. Det virker som om det er flaut å irettesette barnet sitt foran andre. Man skal ikke kjefte høylytt i offentlighet, det syns jeg ikke, men du sier da ifra når ungen din snakker frekt tilbake til deg. Som en mor sa med latter i stemmen "sånn må du ikke si". Hun virket brydd, rett og slett.

Heldigvis ser man ikke ofte foreldre som ikke irettesetter barna sine. Og selvfølgelig får andre si ifra til mine barn! Da blir det ikke "bare noe mamma sier", men noe som gjelder "alle".

En annen ting som irriterer er at når ungen maser om noe eller gjør noe litt på kanten, og jeg sier nei, så sier den andre personen "joda, det går bra." Eller "Det gjør ingenting". På den måten undergraver en foreldrenes autoritet.
 
Cosacita : Ikke kall det pedagogisk, det har ingenting med pedagogikk å gjøre.

Noe av det vi lærer i pedagogikken er blant annet at barn trenger tydelige rammer, de trenger å vite hvor grensa går (Dette gjelder ungdommer og, jeg jobber i vgs og praktiserer det samme). Barn tester ikke grenser for å være slemme, men de vil vite hvor langt selvstendigheten deres går. Derfor må vi voksne hjelpe til med å stoppe de. Barn som aldri blir stoppet finner ikke plassen sin, og kan oppleve at ingen bryr seg.

Som foreldre og voksne er det vår oppgave å hjelpe barna med å bli sosialisert inn i samfunnet, og selv om man tilpasser dette til hvert enkelt barn er behovet for rammer noe alle har. Vi voksne også forresten, bare tenk på hvordan hjernen vår plasserer ting i bokser/kategorier for at vi skal ha oversikt.
 
Cosacita : Ikke kall det pedagogisk, det har ingenting med pedagogikk å gjøre.

Noe av det vi lærer i pedagogikken er blant annet at barn trenger tydelige rammer, de trenger å vite hvor grensa går (Dette gjelder ungdommer og, jeg jobber i vgs og praktiserer det samme). Barn tester ikke grenser for å være slemme, men de vil vite hvor langt selvstendigheten deres går. Derfor må vi voksne hjelpe til med å stoppe de. Barn som aldri blir stoppet finner ikke plassen sin, og kan oppleve at ingen bryr seg.

Som foreldre og voksne er det vår oppgave å hjelpe barna med å bli sosialisert inn i samfunnet, og selv om man tilpasser dette til hvert enkelt barn er behovet for rammer noe alle har. Vi voksne også forresten, bare tenk på hvordan hjernen vår plasserer ting i bokser/kategorier for at vi skal ha oversikt.

Nå var det jo satt VELDIG på spissen, da. ;)
 
Nå var det jo satt VELDIG på spissen, da. ;)

Reagerer bare på at du kaller det pedagogikk. Det er det ikke. Eksemplene dine/resten av innlegget er jeg forsåvidt "enig" i.
 
Min mann er advokat og har jobbet som dommer i mange år. Da hadde det kommet opp en sak som gjaldt en gutt på 3 år som hadde gått ut uten klær midt på vinteren.
Foreldrene måtte bruke makt for å få han inn i hus igjen så han ikke frøs ihel.
Det ble på alvor diskutert om foreldre hadde lov til å ta i gutten eller om dette da omfattet makt/tvang og vold.
Så ille er det blitt, og den historien sjokkerte meg!!! For helt klart skal du irettesette barnet ditt!!!

OMG!!
Hva var utfallet?

Og hvis de hadde latt han gå hadde de blitt anmeldt for å la ungen gå ut uten klær...
 
OMG!!
Hva var utfallet?

Og hvis de hadde latt han gå hadde de blitt anmeldt for å la ungen gå ut uten klær...
Litt usikker, men barnevernet var koblet på saken og se ble følgt opp. Vil tro det var andre ting i denne familien også, men dette var en sak rettsvesenet reagerte på altså.
Bare for å si noe om hvor langt det er kommet at du ikke skal få bestemme litt over barna.
 
Back
Topp