Åh, nei, alt skal jo være så pedagogisk nå, skjønner dere. Det vil si at man skal ta imot all dritten en unge kan servere deg, men du skal aldri heve stemmen og heller si med en sukkersøt stemme at "vennen, sånn må vi ikke si".
Neida, det var satt litt på spissen, men jeg blir litt oppgitt. Jeg mener ikke at man skal heve stemmen hver gang ungen er ulydig, men voksne er da ikke roboter som aldri viser sinne, vel? Et barn må da få vite når begeret er fullt! Jeg kjefter og smeller på treåringen min, men hun får jo ti ganger så mye oppmuntring, ros og kjærlighet! Jeg sier og viser hvor glad jeg er i henne hver dag.
Hadde min seksåring sagt det der til meg, ja, da hadde jeg blitt rimelig paff, men så eksplodert! Ingen snakker sånn til meg.
I min jobb som barnehageassistent så har jeg mentalt ristet oppgitt på hodet av enkelte foreldre. Det virker som om det er flaut å irettesette barnet sitt foran andre. Man skal ikke kjefte høylytt i offentlighet, det syns jeg ikke, men du sier da ifra når ungen din snakker frekt tilbake til deg. Som en mor sa med latter i stemmen "sånn må du ikke si". Hun virket brydd, rett og slett.
Heldigvis ser man ikke ofte foreldre som ikke irettesetter barna sine. Og selvfølgelig får andre si ifra til mine barn! Da blir det ikke "bare noe mamma sier", men noe som gjelder "alle".
En annen ting som irriterer er at når ungen maser om noe eller gjør noe litt på kanten, og jeg sier nei, så sier den andre personen "joda, det går bra." Eller "Det gjør ingenting". På den måten undergraver en foreldrenes autoritet.