Engstelig...

Ida82

Ida82

Forumet er livet
Jeg har jo mistet 2 ganger på et år (nov.10 og april 11). Noe som har gjort at jeg hele tiden er litt engstelig om dette går bra. Slitsomt!! Jeg har vært mye dårlig denne gangen og hatt flere UL som tilsier at alt er bra. Hørte også hjertelyden hos jm senest på mandag. Men så begynner jeg å uroe meg når jeg ikke føler meg gravid pga jeg har ikke hatt den murring greie på et par dager. ALt er sikkert bra. Og den positive delen av meg sier at dette skal gå bra. Men så har jeg en følelse at det går dårlig. Men trooor det er pga det som har hendt tidligere. Off... ble litt rotete dette her.. men var bare noen tanker jeg ville ut med..
 
hm.. ikke bra å gå rundt og bekymre seg sånn hele tida.. tror nok bekymringa kommer mye av at du har mistet før.. var du langt på vei de to gangene? ser du er straks 15 uker, så da er jo risikoen for å miste betraktelig lavere enn før 12 uker.. men man skal aldri si aldri da..

håper tida framover mot det å kjenne spark og tegn fra den lille går raskt, for da kan du forhåpentligvis slappe litt mer av..

så lenge du ikke blør og ikke har vondt så skal det i utgangspunktet ikke være noe galt.. men skulle nervøsiteten ta overhånd så kan du prøve å snakke med lege eller jordmor, kanskje de kan lytte etter hjertelyd for å berolige deg noe? :)
 
Har det litt på samme måten etter en abort i uke 12+5 i Mai. Gleder meg til neste uke og jordmor time.. Hadde tidlig ul i uke 10, men det er jo veeeeldig lenge siden nå.. Er 15+2 nå. Roer meg litt for jeg har begynt å kjenne litt liv innimellom.. Og det er superherlig! Gleder meg til den tiden vi begynner å kjenne liv daglig!!! :-D Da kan vi virkelig slappe av. :) God klem til deg.. Prøv å ikke tenke så mye på det og fyll dagene med fine opplevelser heller.. ;) Nå er det ikke lenge til vi er halvveis og virkelig får bekreftelser på at lille er der!!! <3 >
 
du har rett på gratis hjelp på helsestasjonen. ring de å hør om du kan få snakke med noen. en blir alltid lettere til sinns om en kan snakke med noen utenforstående. ikke aller venner og familie som forstår redselen, en skal jo kun være lykkelig og glad hele tiden, for det går jo bra enda..
 
I forrige uke var jeg like langt på veg som da jeg måtte si farvel til jenta jeg bar. Det var 5 måneder siden da, og det var skikkelig tøft.Jeg og min mann dro på kirkegården og snakket til henne og fortalte henne at hun skulle bli storesøster.
Hadde time til JM i dag bare for å snakke, for jeg kjenner og på at jeg er utrolig redd. Klarer ikke å si "i Mai blir vi foreldre", det blir alltid "om vi blir foreldre". Dette er min 3. graviditet på under et år, mistet første i januar 11, så du er absolutt ikke alene om redselen. Dessverre. Jeg synes det er fælt å se hvor mange som har mistet. Utrolig hjerteskjærende å besøke graven til min engel og se ferske jordflekker etter graving, og nye leker eller blomster på graven (en felles minnesten for anonym grav).
Det skal ikke være slik :(

Har du noen du kan snakke med? JM eller en lege? Du skal ikke behøve å takle dette alene, det kan være veldig godt med noen som forstår samtidig som de kan berolige deg.
 
Du er så absolut ikke alene om dette...dessverre ja...
Jeg har det fortsatt og, selv om mange sier til meg at dette kommer til å gå bra!
Har ikke murringer og kjenner ingenting, så det er ikke lett.....
Tror vi aldri kan oppleve en graviditet mer som den burde opleves,det blir rett og slett bare
ødelagt etter å ha mistet
 
Takk for gode ord!!

Jeg var ikke langt på vei når jeg mista, men sorgen ble stor for det om. ca 5 uker ved sa og 7 uker da vi oppdaget at hjertet ikke slo på ul, hadde antakelig sluttet noen dager før. Alle mine graviditeter har blitt til pga prøverør, så har en litt sånn lang prøvetid bak i tankene. Samt at man har jo kun 3 forsøk (hvis man ikke har råd til privat). Men smellet jeg traff jorda på ved å ikke oppleve og se hjertet slå den siste ganga, ble så innmari hardt. Er det jeg er redd for å oppleve igjen. Er desverre mange som har opplevd verre ting (som å miste i senere tid) :( Og er det jeg frykter så. Jeg får tett oppfølging pga diabetesen. Da må de måle babyen nå først hver 3. uke. Så går det bra, så blir jeg beroliget hver 3. uke. Men er bare at jeg faller fort tilbake og blir engstelig. De legene jeg har prata med vet om dette.
Sylvanas, er så trist på deres vegne :( Stor klem!
 
Å, jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver!
Jeg har mistet en gang, og jeg er så redd, hele tiden!
Jeg har også hatt mange ultralyder og er dårlig fremdeles, men likevel så leter jeg etter noe å bekymre meg for ;)
Jeg tenker at det blir lettere å slappe av når jeg kjenner liv, og det er ikke så lenge til i ditt tilfelle tror jeg :)
Så nå må vi bare prøve å slappe av og heller glede oss over babyen i magen :)
 

Ida82 skrev:
Takk for gode ord!!

Jeg var ikke langt på vei når jeg mista, men sorgen ble stor for det om. ca 5 uker ved sa og 7 uker da vi oppdaget at hjertet ikke slo på ul, hadde antakelig sluttet noen dager før. Alle mine graviditeter har blitt til pga prøverør, så har en litt sånn lang prøvetid bak i tankene. Samt at man har jo kun 3 forsøk (hvis man ikke har råd til privat). Men smellet jeg traff jorda på ved å ikke oppleve og se hjertet slå den siste ganga, ble så innmari hardt. Er det jeg er redd for å oppleve igjen. Er desverre mange som har opplevd verre ting (som å miste i senere tid) :( Og er det jeg frykter så. Jeg får tett oppfølging pga diabetesen. Da må de måle babyen nå først hver 3. uke. Så går det bra, så blir jeg beroliget hver 3. uke. Men er bare at jeg faller fort tilbake og blir engstelig. De legene jeg har prata med vet om dette.
Sylvanas, er så trist på deres vegne :( Stor klem!


Klem tilbake :)
Det er bra du får så tett oppfølging, kanskje du ksulle fått ukentlige samtaler med lege e.l. og? Det er vondt å gå rundt med bekymringer en ikke kan gjøre noe med, kanskje det hjelper med noen å snakke med?

Og du, jeg tenker og som du; det er mange som har det verre enn meg. Men det hjelper jo igrunnen lite, sorgen vi bærer er like stor, redselen for at det skal skje igang er like stor. Ikke vær redd for å "ta plass", følelsene du sitter med er like viktige om det så er 1 eller 5 ganger du mister.
 
Huff, jeg sender deg en stooooor klem og krysser fingrene for at det går kjempebra denne gangen! Håper du får god oppfølging og hjelp!
 
Vet akkurat hvordan du har det. Hadde en MA i desember 2010 og en exu i februar 2011. Selvom jeg har hatt 3 ultralyder denne gangen (uke 6+noe, 8+3 og 11+3) så er jeg livredd for at jeg skal komme på ordinær ultralyd og at det skal ha gått galt igjen.

Vi får bare håpe på at alle gode ting er 3 :)
 
*stor god klem* Krysser fingre og tær og strør lykkestøv over deg! Masse lykke til!! *ekstraklem*
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp