Engstelig

Lime82

Flørter med forumet
Er det normalt å ha en sånn engstelig følelse i seg når man kommer hjem fra sykehuset?
Nå har vi vært hjemme siden Mandag og jeg har fortsatt den litt ekle følelsen.. hver gang hun gråter så knyter det seg i brystet og jeg blir nervøs. Gruer meg til å begynne å ta imot besøk, huff jeg som har vært så rolig hele svangerskapet og tenkt at dette skulle gå så fint[&o]
Også lurer jeg på om det er normalt å amme ungen hele dagen i begynnelsen, gjør jo ikke noe annet?

Håper jeg kan begynne å kose meg med henne snart, nå er alt bare veldig nytt og skummelt synes jeg..
 
Ja det er nok ikke unormalt. Tror det er viktig å slappe av og ikke stresse. Det er nok mange som føler seg stresset over å gjøre ting "feil".

Ei venninnde av meg var litt slik du beskriver, men vi var der fra starten og fikk roet henne litt.

Håper virkelig du klarer å nyte tiden med den lille. Vet ikke hvordan du tenker, men ikke tenk at du gjør noe feil, eller galt. Prøv å slapp av. De er du som må finne ut hvordan din baby " virker".

Kanskje det er noen andre som kan hjelpe deg mer, med bedre råd eller lik opplevelse.

Ja mye av tiden går med til amming, men det roer seg etterhvert. Noen barn har større behov for å suge, så kanskje trenger dere smokk?!
-Dette finner du ut av etterhvert! Det følger jo ikke med bruksanvisning, så vi som foreldre må få litt tid på å bli kjent med barnet. Og på å lese barnets tegn til forskjellige ting.
 
Å, jeg kjenner meg sånn igjen fra de første dagene med storesøster! Jeg hadde det akkurat som du beskriver. Måtte si fra oss et besøk fra sykehuset, og jeg som elsker besøk! Da de skulle ta den Følling-prøven, begynte jeg å gråte FØR det var hennes tur fordi babyen foran henne skrek så fælt.. Det knøt seg veldig i magen min hver gang hun skrek, ja! Og den første uka kom tårene veldig lett. Jeg var full av hormoner og var overveldende glad og nervøs på samme tid!

Og ja, det er normalt å amme hele tida! Med nr. 2 må jeg ikke det, men alle babyer så forskjellige. Storesøster brukte mye lenger tid under ammingene.

Dette går seg nok til når du blir vant til den nye tilværelsen! Barneskrik SKAL jo også gjøre inntrykk på oss... Det er jo for at vi skal gi babyen det han/hun trenger..
 
Ja! Det er helt normalt alt det du beskriver. Hos meg gikk det over etter et par uker. Kan fortsatt få den angstfølelsen, men det går heldigvis fort over. Hadde det helt likt forrige gang også.. Ikke noe kjekt.
 
Eg syns det var veldig skummelt då eg plutseleg skulle vere åleine heime med han ein heil dag, når mannen begynte på jobb igjen etter 14 dagar permisjon.

Heldigvis har det foreløpig gått veldig bra *bank i bordet* [:)]
 
helt normalt:) Du har vært gjennom mye i det siste! Den tredje dagen etter fødsel var jeg nevevrak og når svigermor brydde seg med småting ble jeg helt hysterisk og svettet og gråt. Hadde to kvelder på rad (dag 4 og 5) hvor jeg plutselig sent på kvelden brast i gråt og følte meg inkomptent som mor og ble helt hjelpesløs når den lille snuppa begynte å gråte. Kjæresten min som er helt fantastisk om dagen sjekket dette opp i pappa boka si og fortalte meg at det var noe som het barselstårer etter fødsel, hvor de nybakte mødrene kan begynne å gråte i timesvis og føle seg helt fortapt i kaos. Hold ut! Det gir seg, men det er viktig å få det ut så bare gråt gråt gråt;)
 
Tusen takk for gode ord og råd jenter, det kjente jeg at jeg trengte.
Veldig godt å høre at jeg ikke er unormal, og at det går over.
Jeg får bare ta tiden til hjelp og si ifra til folk hvis jeg ikke takler besøk en dag. Virker ikke som alle skjønner at man trenger litt tid på seg. I tillegg har vi en hund som vi holder på å tilvenne et nytt familiemedlem, og det går ikke like bra som forventet så det blir litt mye.. Han stresser og blir litt intens også tror jeg han merker at jeg er engstelig, det er en dårlig kombinasjon.

Satser på at følelsene "normaliserer" seg snart.
 
Vil påstå at dette er helt normalt...Selv har jeg aldri vært sånn..Kanskje vært litt sånn at det knyter seg når dem griner...men det er bare morsinstinktet....
 
Er på en måte en tilstand vi må venne oss til...for det blir myyye og være engstelig for framover og opp igjennom årene....
 
Men etter hvert vil du takle det på en annen måte....[:)] For det er helt normalt...
 
Og det med amming...Noen babyer liker og ligge ofte med puppen og noen sovner med puppen og får deretter aldri spist seg ferdig siden dem sovner...og da når man tar di vekk og kanskje legger dem sover dem kort tid og deretter vil ha pupp igjen...Noe somd a resulterer i pupp veeeldig ofte...dette ordner seg etter hver som babyen er mere våken [;)]
 
Back
Topp