Personlig syns jeg det er litt teit... Man heter på en måte det man heter. Med mindre man mistrives så innmari med navnet sitt at man skjemmes over det, og bytter navn helt, så ser jeg ikke helt poenget. Og hvis man ikke skal bruke det, men bare "hete det på papiret" (som man ofte gjør med dobbeltnavn), så er det enda mindre poeng! Jeg jobber sammen med ei som la til et fornavn i voksen alder kun fordi hun syns det var fint (da hun var 23). Hun prøver å bruke begge navnene, men tror det kun er de som har blitt kjent med henne i "nyere" tid (altså etter at hun begynte å bruke det selv) som bruker det fast. De som kjente henne fra før bruker det aldri.
Mannen har forøvrig ei gammel tante som byttet navn i en alder av ca. 70... Dvs, hun har to navn, men alltid kun brukt det ene, plutselig skulle hun begynne å bruke det andre (for det var en annen i slekta som het det samme, og det var hun lei av). Nå er det nesten ingen som skjønner hvem det er snakk om hvis man bruker det "nye" navnet hennes, og alle (bortsett fra hun selv og mannen) bruker nesten konsekvent det "gamle" navnet hennes. Meget sært spør du meg!