Marres
Elsker forumet
Har egentlig termin mandag 14. men merket i går fredag at det startet med mensmurringer og litt vondt i korsryggen i 14tiden og jeg oppdaget brunrød utflod. Sambo kom hjem fra jobb utpå ettermiddagen og smilet over at "nå skjer det kanskje noe" forsvant rimelig kjapt over middagen i 18 tiden. Etter flere økter krypende på gulvet og 3-5 rier på ca 50sek pr 10min ringte jeg føden i 21 tiden, og vi var hjertelige velkomne til å ta en tur.
Trodde først vi kom til å bli sendt hjem men riene økte sånn i intensitet mens vi var der at jeg ble lagt inn kl 23.
t var forlengst borte og smertene var ubeskrivelige. Og bare 1-2cm åpning! Jordmor anbefalte badekar. Det ga meg ingenting da det eneste som hjalp var at sambo masserte ryggen ( og litt roping
) Fikk også akupunktur etterhvert noe som faktisk hjalp litt. Fra midnatt til 02 tror jeg aldri jeg kommer til å glemme. Smertene var uholdbare, og ved 3cm foreslo jm epidural selv om det var litt tidlig. Ja takk!De neste 6t var helt nydelige. Sambo sov og jeg hadde null vondt. fikk ikke sove pga tusen tanker men slappet godt av. Visstnok masse rier men kjente ingenting. Magisk! 
Hjertelyden til Mini ble etterhvert veldig uregelmessig og det ble hentet inn flere leger. De slet med å få nok åpning og det ble gjort klart for ks. Ikke særlig god følelse da jeg så at både leger og jordmødre ble småstresset. Kl09 var det 8pers på rommet, kuvøse og opplegg til hastekeisersnitt. Ingen god følelse.
Pressriene startet og selv om de var helt annerledes tror jeg nok de på andre siden av byen hørte meg. Totalt tatt på sengen og kjente jeg begynte å bli sliten. Fikk så plutselig bedøvelse der nede, da blodtrykket til Mini plutselig sank og han måtte hjelpes ut kjapt! Ble dermed klipt men det merket jeg ikke noe til. Kvart på 10 kom Benjamin til verden og frykten for navlestreng rundt halsen eller i klem var helt ubegrunnet - han var i tipptopp form Masse ros til proffe og erfarne sykehuspersonale!! Vi er superlykkelige!! 
Men vedgår at det blir en stund til jeg klarer å tenke på en evt nr 2!
Trodde først vi kom til å bli sendt hjem men riene økte sånn i intensitet mens vi var der at jeg ble lagt inn kl 23.
t var forlengst borte og smertene var ubeskrivelige. Og bare 1-2cm åpning! Jordmor anbefalte badekar. Det ga meg ingenting da det eneste som hjalp var at sambo masserte ryggen ( og litt roping) Fikk også akupunktur etterhvert noe som faktisk hjalp litt. Fra midnatt til 02 tror jeg aldri jeg kommer til å glemme. Smertene var uholdbare, og ved 3cm foreslo jm epidural selv om det var litt tidlig. Ja takk!De neste 6t var helt nydelige. Sambo sov og jeg hadde null vondt. fikk ikke sove pga tusen tanker men slappet godt av. Visstnok masse rier men kjente ingenting. Magisk! Hjertelyden til Mini ble etterhvert veldig uregelmessig og det ble hentet inn flere leger. De slet med å få nok åpning og det ble gjort klart for ks. Ikke særlig god følelse da jeg så at både leger og jordmødre ble småstresset. Kl09 var det 8pers på rommet, kuvøse og opplegg til hastekeisersnitt. Ingen god følelse.
Pressriene startet og selv om de var helt annerledes tror jeg nok de på andre siden av byen hørte meg. Totalt tatt på sengen og kjente jeg begynte å bli sliten. Fikk så plutselig bedøvelse der nede, da blodtrykket til Mini plutselig sank og han måtte hjelpes ut kjapt! Ble dermed klipt men det merket jeg ikke noe til. Kvart på 10 kom Benjamin til verden og frykten for navlestreng rundt halsen eller i klem var helt ubegrunnet - han var i tipptopp form
Masse ros til proffe og erfarne sykehuspersonale!! Vi er superlykkelige!! Men vedgår at det blir en stund til jeg klarer å tenke på en evt nr 2!
godt alt gikk fint til slutt 
