Tomse
Flørter med forumet
Nå har Fiona og jeg endelig kommet oss hjem fra sykehus.
Fiona ble født 4. april med hastesnitt på riksen. Dagen før hjemreise oppdaget de at hun hadde en hjertefeil, nemlig AVSD som skal opereres etterhvert. Dermed ble hun overflyttet til nyfødtintensiven på rh. Siden vi er fra Østfold, var hun der bare en natt før hun ble flyttet til nyfødtintensiven på Fredrikstad sykehus.
Samtidig merker jeg at jeg blir dårligere av min nevrologiske sykdom, som jeg slet med hele svangerskapet. "Mitt" sykehus er riksen, men jeg spurte pent om jeg kunne få behandling i Fredrikstad siden Fiona skulle dit. Det skulle jeg ikke gjort, for da begynner marerittet. Først får jeg blodpropp i armen, som ikke blir tatt seriøst. Så blir jeg fort dårligere igjen, og da vil legene avvente fordi det er så kort tid siden jeg var inne (drøy uke). Da ble jeg kjempedårlig. Dette var i slutten av april, og jeg har vært innlagt på riksen for det meste fram til denne uka. Jeg har blitt operert, fått sukkersyke + det var en del komplikasjoner. I denne tiden fikk jeg sett Fiona bare noen få ganger, for hun var i Fredrikstad.
For Fiona har det heller ikke vært lett. Hun har hjertefeilen sin, og i tillegg har hun noe annet som de ikke helt klarer å finne ut av. Mest sannsynlig er det en nevrologisk lidelse. Så hun ligger litt etter i utviklingen. Hun har så vidt begynt å prate til oss, men hun klarer ikke smile, for musklene henger ikke med. Derfor sliter hun også med spising. Så vi må mate henne med sonde en god stund til. I hvertfall til etter hjerteoperasjonen, kanskje lenger.
Men nå er vi hjemme, selv om vi får en tøff hverdag framover.
Fiona ble født 4. april med hastesnitt på riksen. Dagen før hjemreise oppdaget de at hun hadde en hjertefeil, nemlig AVSD som skal opereres etterhvert. Dermed ble hun overflyttet til nyfødtintensiven på rh. Siden vi er fra Østfold, var hun der bare en natt før hun ble flyttet til nyfødtintensiven på Fredrikstad sykehus.
Samtidig merker jeg at jeg blir dårligere av min nevrologiske sykdom, som jeg slet med hele svangerskapet. "Mitt" sykehus er riksen, men jeg spurte pent om jeg kunne få behandling i Fredrikstad siden Fiona skulle dit. Det skulle jeg ikke gjort, for da begynner marerittet. Først får jeg blodpropp i armen, som ikke blir tatt seriøst. Så blir jeg fort dårligere igjen, og da vil legene avvente fordi det er så kort tid siden jeg var inne (drøy uke). Da ble jeg kjempedårlig. Dette var i slutten av april, og jeg har vært innlagt på riksen for det meste fram til denne uka. Jeg har blitt operert, fått sukkersyke + det var en del komplikasjoner. I denne tiden fikk jeg sett Fiona bare noen få ganger, for hun var i Fredrikstad.
For Fiona har det heller ikke vært lett. Hun har hjertefeilen sin, og i tillegg har hun noe annet som de ikke helt klarer å finne ut av. Mest sannsynlig er det en nevrologisk lidelse. Så hun ligger litt etter i utviklingen. Hun har så vidt begynt å prate til oss, men hun klarer ikke smile, for musklene henger ikke med. Derfor sliter hun også med spising. Så vi må mate henne med sonde en god stund til. I hvertfall til etter hjerteoperasjonen, kanskje lenger.
Men nå er vi hjemme, selv om vi får en tøff hverdag framover.
Vi krysser fingrer og tær får dere begge..
