En ung lærers erkjennelse.

Tøsa!

Gift med forumet
http://www.zuna.no/2012/05/18/en-ung-laerers-erkjennelse/

Denne går på facebook nå, og folk synes den er så vakker.
Vel, jeg synes den er skremmende.
Er det virkelig sånn enkelte ser på barn som i mine øyne åpenbart har det vanskelig hjemme?
Hun innser det jo til slutt, men hvordan kan hun ikke se det med en gang?

Vet ikke om dette er en sann historie eller ikke, men jeg likte virkelig ikke holdningen hennes i starten, og håper ikke dette er vanlig tankegang.

Jeg likte iallefall ikke denne historien.
 
De fleste lærere som er litt oppegående ville nok forhørt seg om denne eleven mye tidligere og ikke bare sett eleven som et problembarn.
 
Enig med deg. Det er en typisk tåreperse-historie som man kan like, men med en gang man tenker littegrann er den helt elendig. For en holdning på læreren! Selv om mange lærere sikkert har det slik, er det ufyselig. Og hvorfor meldte hun ikke saken til barnevernet? Gutten ble sikkert mer engasjert på skolen, men jeg kan ikke tro at forholdene hjemme bedret seg det minste.. Nei, jeg likte heller ikke denne.
 
Det der var noe av det dummeste jeg har lest. For en møkkalærer hun virka som på starten. Fint hun forandra seg, men det skulle ikke være nødvendig. Teit, teit, teit.
 
Jeg ble også rystet over hvordan hun forholdt seg til Teodor i begynnelsen. Her ville jeg heller lagt litt energi i å finne ut hva som kunne ligge bak, og jeg ville aldri verden lagt energien i å tenke på å forverre situasjonen hans. Når han attpåtil kom ustelt på skolen og sovnet i timene, er det jo ganske tydelig at det var noe på hjemmefronten som ikke funket. 

Historien utviklet seg fint da, og læreren utviklet seg, noe som er bra.
Jeg tenker også litt på at dersom denne historien faktisk fant sted, vil det jo være ganske lenge siden Teodor gikk i 5. klasse, siden han giftet seg. Så kanskje det enda var på en tid da lærere ikke skulle lære bort fag, og ikke blande seg inn i hjemmets privatliv?

 
Dere må jo huske at dette er mange år siden, gutten er gift i dag.
Jeg er enig i at det var en dårlig holdning fra læreren, men det er fordi vi i dag vet bedre enn de gjorde før. Barn som ikke hadde det godt hjemme ble ofte stemplet som bare "vannskelige", det er ikke noe unormalt med det.
Så kondus til denne læreren for å ha sett dette barnet, selv om det kansje var litt sent.
 
Jeg er ikke forskrekket over historien, bare glad den fikk en lykkelig slutt. Jeg har aldri møtt en lærer som med hånden på hjertet liker alle elevene like mye. Da er det viktig å huske å være den voksne og profesjonelle, og finne ting med eleven som gjør at en klarer å endre holdning.
 
Jeg syns historien er flott. Den viser en reflektert lærer igjennom sin modningsprosess. Tror dere alle lærere kommer i fiks ferdig støpt form. Holdninger og kunnskap om mennesker må læres. Alle mennesker har fordommer, også lærere. Men det er de virkelig gode lærerne som møter seg i døra og gjør endringer slik som denne.

En annen ting: forventer dere virkelig at en lærer skal like alle like godt? Liker dere alle mennesker like godt. I løpet av en uke så har jeg over 60 elever. Jeg har ikke like god kjemi med alle disse. Jeg har opplevd at jeg har misslikt noen få elever mine ganske kraftig( dette er ikke barn, men voksne som tar egne valg) Den profesjonelle lærer behandler alle med respekt uansett kjemi og vurderer arbeidet de gjør rettferdig. Selv er jeg en positiv person som leter etter det positive og ikke det negative. Men hjelpe meg, noen ganger er det svært vanskelig!!!
 


IsThaBeth skrev:
Jeg er ikke forskrekket over historien, bare glad den fikk en lykkelig slutt. Jeg har aldri møtt en lærer som med hånden på hjertet liker alle elevene like mye. Da er det viktig å huske å være den voksne og profesjonelle, og finne ting med eleven som gjør at en klarer å endre holdning.


Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke liker alle like mye, og hadde jeg vært lærer så hadde jeg nok ikke likt alle elevene like mye. Jeg har vært håndballtrener til små barn, og jeg vet at det er noen man liker bedre enn andre.
Men man bør jo uansett ikke overse at barn har problemer hjemme bare pga trynefaktor.
Høres ut som hun fikk sjokk da hun oppdaget at det var noe mer bak.
La oss håpe det er fordi dette visstnok er mange år siden og man ikke visste bedre om denslags.
 


Greven av gral skrev:
Jeg syns historien er flott. Den viser en reflektert lærer igjennom sin modningsprosess. Tror dere alle lærere kommer i fiks ferdig støpt form. Holdninger og kunnskap om mennesker må læres. Alle mennesker har fordommer, også lærere. Men det er de virkelig gode lærerne som møter seg i døra og gjør endringer slik som denne.

En annen ting: forventer dere virkelig at en lærer skal like alle like godt? Liker dere alle mennesker like godt. I løpet av en uke så har jeg over 60 elever. Jeg har ikke like god kjemi med alle disse. Jeg har opplevd at jeg har misslikt noen få elever mine ganske kraftig( dette er ikke barn, men voksne som tar egne valg) Den profesjonelle lærer behandler alle med respekt uansett kjemi og vurderer arbeidet de gjør rettferdig. Selv er jeg en positiv person som leter etter det positive og ikke det negative. Men hjelpe meg, noen ganger er det svært vanskelig!!!


Jada lærere er mennesker de og som lærer så lenge de lever, men det der synes jeg ikke er noe man skal trenge lærererfaring for å se.
Synes faktisk det burde være et minstekrav hvis man skal jobbe med mennesker, særlig barn, å se mer enn bare det man ser.
 




En annen ting: forventer dere virkelig at en lærer skal like alle like godt? Liker dere alle mennesker like godt. I løpet av en uke så har jeg over 60 elever. Jeg har ikke like god kjemi med alle disse. Jeg har opplevd at jeg har misslikt noen få elever mine ganske kraftig( dette er ikke barn, men voksne som tar egne valg) Den profesjonelle lærer behandler alle med respekt uansett kjemi og vurderer arbeidet de gjør rettferdig. Selv er jeg en positiv person som leter etter det positive og ikke det negative. Men hjelpe meg, noen ganger er det svært vanskelig!!!


Jeg liker ikke alle pasientene like godt heller, men empatien, sympatien og den helsehjelpen jeg gir påvirkes ikke av det.
 
Back
Topp