En uke over

[Lillefrue]

En uke av fars permisjon er snart over. Han har igjen en uke til, men jeg kjenner allerede nå at jeg gruer meg

Er så deilig å ha han hjemme [emoji173]

Veldig spent på overgangen i det å ha hjelp her hjemme til å skulle være helt alene. Hvordan har det gått med dere andre som allerede har vært der og far er i jobb igjen?

 

[-Siri-]

Første dag i jobb for far i dag.
Gruet meg jeg og, men det har faktisk gått ganske bra
Kjenner at neste uke kommer til å gå bra og selv om jeg kommer til å savne å ha far hjem

 

[Tofus]

Nå var jo jeg ekstra heldig da mannen var hjemme i to uker, jobba 3 dager og hadde så 2 uker med juleferie. Men må jo si det funker fint, ikke alltid like lett å komme seg ut døra med en 3 åring og vesla på tiden, men men.

 

[Lille gull]

Min var hjemme 2 uker og gikk rett på 2 uker juleferie. Gruet meg sikkelig til han sku på jobb igjen, men endte opp influensasyk så han var hjemme 2 dager ekstra. Det ble en tøff overgang da jeg ennå hadde feber når han begynte på jobb igjen men kjennes bedre i dag. Tror nok det skal gå fint

 

[Meli]

Vi fikk heldigvis en uke ekstra med juleferien å sånn... var litt nervøs, men d gikk veldig fint! Dagene går jo som vanlig, med amming og bleier, og litt trilling, om vi kommer oss ut døra!

 

[Desembertvillinger]

Mannen reiser i sjøen i morgen og jeg gruer meg skikkelig! Han blir borte i to uker, og jeg alene med fire kids

 

[LilleFighter2016]

Jeg har måtte klare meg alene og det går veldig bra. Jeg bodde litt over en uke hos foreldrene mine etter snuppis ble født. Hverdagen traff hardt og brutalt på tirsdag med skole på eldste. Men jeg har et godt nettverk heldigvis!

 

[Frkn]

Hvis du Scroller litt nedover innleggene i "desember" la jeg ut et ganske likt innlegg som deg nylig fikk litt panikk, men fikk gode råd fra folket her inne

Nå har det snart gått en uke og føler det går bedre dag for dag. Dagene flyr faktisk avgårde med all amming, skifting etcetc. Jeg har ennå ikke vært ute og trillet eller kjørt bil alene ennå, skal fremdeles ta det med ro pga keisersnitt.

Jeg og Bebisen sover når vi sover, prøver ut nye ting og blir kjent med hverandre. Så går det gradvis seg til

 

[Lillefrue]

Det kommer sikkert til å gå fint. Men gruer meg likevel, er bare så veldig deilig å ha han hjemme

Også er jeg redd jeg skal bli like ensom som i svangerskapet. Skulle ønske jeg hadde ett litt større nettverk og kanskje hatt noen andre i nærheten som også har fått baby men det går seg vel til det og etter hvert

 

[Nutte87]

Jeg trodde mannen skulle være hjemme i 2 uker, men var vist ikke sånn [emoji14] han skal på jobb på mandagen igjen. Kjenner den er kjip. Hadde sett frem til å ha han hjemme med oss neste uke.

 

[Gutt2015Jente2016Lille2019]

Jeg trodde mannen skulle være hjemme i 2 uker, men var vist ikke sånn [emoji14] han skal på jobb på mandagen igjen. Kjenner den er kjip. Hadde sett frem til å ha han hjemme med oss neste uke.

Her har han vært hjemme en uke, men var tenkt seg på jobb igjen nå til uken, men sjefen har satt han opp på fri, så da blir han hjemme uken som kommer og Veldig glad for det siden vi skal ha 2års bursdag for storebror til helgen og eg skal bake 2 kaker, så han får ta seg av vasking av hus

 

[Nutte87]

Her har han vært hjemme en uke, men var tenkt seg på jobb igjen nå til uken, men sjefen har satt han opp på fri, så da blir han hjemme uken som kommer og Veldig glad for det siden vi skal ha 2års bursdag for storebror til helgen og eg skal bake 2 kaker, så han får ta seg av vasking av hus

Han har jo egentlig ikke vært hjemme enda [emoji14] jeg kom hjem fra sykehuset på fredag. Han var med meg på sykehuset. Men er jo alene fra mandag [emoji14]

 

[Pippilotta86]

Mannen reiser i sjøen i morgen og jeg gruer meg skikkelig! Han blir borte i to uker, og jeg alene med fire kids

Hjelpe meg! Og her "klager" vi som har bare en å tenke på. Creds til deg!
Men må si som en kommentar til denne tråden at jeg skjønner alle som gruer seg. Selv er jeg og alene hjemme med en hund og baby som nå er 7 uker da far ukependler. Før i tiden var nybakte mødre så og si aldri alene, da man hadde hjelp av søstre, tanter, mor, svigermor, gammeltanter og bestemødre. Idag er man jo mye mer alene om ansvaret, og er far lite behjelpelig med stell av barn og hus så er man jo så og si helt alene. I tillegg forventes det at man skal være superwoman med å ha et perfekt hjem, lage middag, trene og se fresh ut. Ikke rart at mange føler seg utilstrekkelig og ender opp med fødselsdepresjon.
Nei, jeg sier bare, det et helt greit å grue seg til far begynner å jobbe.