En ny sippetråd!

MalinDalin

Forumet er livet
Beklager til de som leser dette, men jeg må så få tømt meg nå. Takler dette med nathaniels hørsel så dårlig føler jeg. Går fra å fornekte, til å grine, til å bli sint, til å bare tenke at, nei, jeg vil faktisk ikke dette jeg! Mannen er utrolig vanskelig å snakke ned. Han har lissom lukka seg, er bare ute å prater med ulike leger, ringer rundt osv. Men jeg har behov for å snakke! Jeg har behov for å rase og grine og være sint. Folk rundt meg smiler og sier at "det er jo bare en bagatell" og ja, kanskje er det det i det store og hele, men for meg, akurat nå er det faktisk en katastrofe. Det er noe jeg må takle ja, men la meg takle det da! Tenker også så mye på hva hun ene sykepleieren sa til meg. At dette var normalt og overrepresentert hos barn med mødre som ikke klarte å fullføre en graviditet og fikk undervektige unger. Så spurte hun meg om hvilke piller jeg tok mens jeg var gravid, som om jeg drev å rusa meg. Hallo! Det sterkestejeg har tatt i hele mitt liv er migrene tabletter og mens jeg var gravid tok jeg ikke en paracet engang! Jeg spiste sundt, ungikk all fyfy mat, slutta å røyke da jeg ble gravid og forsøkte VIRKELIG alt jeg kunne for at han skulle ha det bra der inne!
Jeg vet særiøst ikke hvor jeg skal gjøre av meg nå! Det føles så jævlig urettferdig! En bekjent røyka 20 om dagen og drakk vin både titt og ofte, men fikk alikevel et 100% friskt barn.
Værste er at jeg er redd for om han kommer til å bli mobba, om han kommer til å ha et talespråk og om folk kommer til å synes syndt på oss. For det vil jeg hvertfall ikke! Vil ikke at andre skal se på nathaniel å tenke: jeg er sååå takknemlig for at min unge er "normal" akurat som pm nadde ikke er like perfekt lissom.
Åååååå!! Jeg er bare så nede nå! Men klarer jo å smile og være vanlige gamle mamman til nathaniel når han er våken da. Og en positiv ting; huset har aldri vært renere!
Takk om du gadd å lese...
 
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men, jeg skjønner tankene dine, at du trenger å snakke, grine, rope og få det ut.. God klem til deg!! Håper noen nær deg skjønner hva du trenger, og lytter til deg!!
 
Har ikke fått med meg dette jeg, men det høres vanskelig og vondt ut. Når man er litt nede, så hjelper det ikke at det alltid finnes noen som har det verre. Du har lov til å synes at dette er forferdelig. Så kan du være positiv i morgen eller neste uke.
 
Hadde ikke fått med meg dette jeg heller, men fant en tråd lenger bak.
Skjønner godt at det er fryktelig frustrerende og trist[&o]
Mannfolk -enkelte- har det med å reagere innover, istedet for utover som vi jenter gjerne gjør.
La han ha sin ´prossess´han også, så skal du se det blir lettere å snakke om når det har fått lagt seg litt.

Så har jo du oss så lenge.[:)]
 
Kjære deg! Du må ikke tro at det er din feil! Det var INGENTING du kunne gjort for å unngå dette! Tro meg, jeg vet hvordan du har det, men det blir bare verre av å gi deg selv dårlig samvittighet. Er det ingen du kan snakke om dette med? Jeg vet ikke hvordan det er der du bor, men kanskje du skulle ha snakket med en psykolog eller noe?

Bare send en pm dersom du har lyst å prate, jeg lytter gjerne!
 
Sender deg en stor klem!
 
har ikke fått med meg dette før nå jeg..
vil sende deg en stor klem jeg [:)] og tenk på så fint det er at dere vet om det, så kan dere tilrettelegge på beste måte for han [:)]
 
ORIGINAL: HanneHM

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men, jeg skjønner tankene dine, at du trenger å snakke, grine, rope og få det ut.. God klem til deg!! Håper noen nær deg skjønner hva du trenger, og lytter til deg!!
 
Sender deg ein stor klem.

Hugs at du har lov å vere lei deg, bekymra og sint.
Eg har og ein gut med spesielle behov, og innimellom må me få lov å sørge over at alt ikkje er som det skal sjølv om det alltid er nokon som har det mykje verre.
 
 
Off..
Forstår godt at dette er frustrerende for deg og et slags nederlag.
Jeg tror nok det er en helt normal reaksjon. Jeg har ingen problemer med og forstå følelsene dine.
Men jeg tror også at når det er gått litt tid, dere får kansje mere rede på hva dette går ut på ?
Vet litt mere om hva som hører fremtiden til så blir du sikkert en ekspert på dette og vet alt og kan alt og takler dette super bra og prøver å komme alle uforutsigbare ting i forkjøpet[:)]

Det blir nok bedre med tiden [:)]
 
Kjære deg, MalinDalin, det er klart du er frustrert og sint og skuffet og lei deg og alt annet du måtte føle! Dere har fått en veldig tøff beskjed, som påvirker mange aspekter av livet deres. At deres aller aller kjæreste har en ekstra utfordring er selvfølgelig noe du helst skulle ønsket bort, det er ikke noe galt i å tenke det. Jeg tror at alle som ser den vakre gutten vil tenke at han er helt perfekt, for det er han jo, men jeg skjønner at du tenker som du gjør.
 
Jeg tror ikke så veldig på at tiden leger alle sår, men jeg vet at tiden gir oss et annet perspektiv på ting, og når du får nyhetene litt mer på avstand skal du nok se at du begynner å se etter muligheter og løsninger. Frem til da synes jeg du skal skrike, gråte, hyle og banne så mye du trenger (uten at Nadde er tilstede, så klart)! Sender deg en stor klem, send gjerne dine frustrasjoner på pm.
 
Takk alle sammen. Føler meg bare så utrolig alene nå...
 
Vil bare si til deg at dette IKKE er din feil! Alvorlig......IKKE din feil! Den sykepleieren som snakket med deg om dette skulle mistet jobben [:'(]

Forstår godt bekymringene dine, og behovet for å reagere, det er naturlig og sunt og hjelper deg å bearbeide.

I forhold til hvordan hørselstapet vil påvirke gutten din, er jo det selvfølgelig vanskelig å vite, men legevitenskapen er kommet langt, også i forhold til hørselstap [:)] Du kan ikke få en "second opinion" i Norge da, kanskje de kan tilby andre ting for dere.

Sender deg en stor klem, og gjentar DETTE ER IKKE DIN FEIL! [:)]
 
Du har lov å vere trist og sint ! men mest av alt skulle den sykepleieren fått litt av sinnet ditt...Dette er jo selfølgelig ikkje din feil i heile tatt!
Håper noke du står nær kan støtte deg, sånn at du får ut frustrasjon.
Hjelper fint lite om eg skriver at dette ordner seg osv, men sender ein klem viss det skulle hjelpe litt iallefall..
 
Sender deg en stor klem jeg. Det er jo ikke enkelt å måtte forholde seg til at ens eget barn feiler noe,og at dette noe foreløbig er veldig ukjent og skremmende. Det er normalt at du reagerer som du gjør - og det er riktig! Om du føler for å rase mot "verdens urettferdighet" ,så GJØR DET!
Jeg har fulgt med på det du har skrevet,og tenkt mye på dere. Men,ta tiden til hjelp,det meste går seg jo til etterhvert.
Han har jo litt hørsel så vidt jeg har forstått?
Krysser fingrene for at dere får masse hjelp!





Min eldste er født med en skjelden imunforsvarsdefekt - og jeg RASTE mot urettferdigheten i dette. Men,heldigvis,det gikk seg jo til det også - men det tok noen år ja...
Nå er han straks 18 år - og FRISK!!!
En av kameratene hans har forresten ett sånn "hørselsimplantat" - som jeg aldeles ikke husker navnet på.. Begyner på C tror jeg.. Han fungerer i alle fall normalt.
 
Kjære deg.. Jeg skjønner at du er lei deg og frustrert, og det har du lov til å være. Som alle andre sa lengre opp.
Jeg tror du er sterkere enn du tror og at du kommer til å hjelpe naddegutten gjennom dette også. Du er jo så positiv, reflektert og sterk. Jeg tror både du og nadde kommer dere i mellom dette, på en god måte. Og han vet at du er glad i han. han vet at du er der. Jeg ser jo bildene av han og jeg ser at han er en trygg og god gutt. Du har jo gjort alt riktig, og du får bare fortsette med det.
Bare å sende pm med frustrasjon og tårer til meg..
*Klemmepå*
 
Kjære deg! Du må ikke finne på å klandre deg selv for at hørselen ikke er som den skal. Det er IKKE på noe måte din feil, du kan ikke noe for det at kroppen din ikke klarte å gå et ut hele svangerskapet. Slikt kan man desverre ikke styre. Og at en sykepleier antyder at det er din feil er bare helt forkastelig!

Når det gjelder hørselen så vil eg bare si at hvis kan får nytte av hørselsapparat så er de i dag så små at du må nesten lete etter dem for å se at de er der! Og er hørselen så dårlig at han er døv, så finnes muligheten med CI(coclear implantat). Har jobbet litt med barn som har CI, og de utvikler helt fint talespråk og omtrent normal hørsel. Klart det er mye jobb, men så absolutt verdt det etter min mening. Dere må i samarbeid med legene finne ut hva som gutten deres vil ha størst utbytte av.

Akkurat nå må du gi deg tid til å sørge, for selvfølgelig er det en sorg å finne ut av barnet ditt blir hemmet på et vis. Men husk at du har en frisk og flott gutt som har en utfordring, og denne utfordringen må dere takle sammen! Dere kommer til å klare dette helt fint, både du og Nathaniel Demir!

Masse lykke til
 
ORIGINAL: 3xS

har ikke fått med meg dette før nå jeg..
vil sende deg en stor klem jeg [:)] og tenk på så fint det er at dere vet om det, så kan dere tilrettelegge på beste måte for han [:)]

 
Sign!
 
Dere er gullegode å ha! Det har bare blitt så utrolig mye siste året og dette er lissom the cherry on the icecream. Og fra å være en hyperrasjonell og løsningsorrientert jente er jeg nå helt blank.
 
Back
Topp