MalinDalin
Forumet er livet
Beklager til de som leser dette, men jeg må så få tømt meg nå. Takler dette med nathaniels hørsel så dårlig føler jeg. Går fra å fornekte, til å grine, til å bli sint, til å bare tenke at, nei, jeg vil faktisk ikke dette jeg! Mannen er utrolig vanskelig å snakke ned. Han har lissom lukka seg, er bare ute å prater med ulike leger, ringer rundt osv. Men jeg har behov for å snakke! Jeg har behov for å rase og grine og være sint. Folk rundt meg smiler og sier at "det er jo bare en bagatell" og ja, kanskje er det det i det store og hele, men for meg, akurat nå er det faktisk en katastrofe. Det er noe jeg må takle ja, men la meg takle det da! Tenker også så mye på hva hun ene sykepleieren sa til meg. At dette var normalt og overrepresentert hos barn med mødre som ikke klarte å fullføre en graviditet og fikk undervektige unger. Så spurte hun meg om hvilke piller jeg tok mens jeg var gravid, som om jeg drev å rusa meg. Hallo! Det sterkestejeg har tatt i hele mitt liv er migrene tabletter og mens jeg var gravid tok jeg ikke en paracet engang! Jeg spiste sundt, ungikk all fyfy mat, slutta å røyke da jeg ble gravid og forsøkte VIRKELIG alt jeg kunne for at han skulle ha det bra der inne!
Jeg vet særiøst ikke hvor jeg skal gjøre av meg nå! Det føles så jævlig urettferdig! En bekjent røyka 20 om dagen og drakk vin både titt og ofte, men fikk alikevel et 100% friskt barn.
Værste er at jeg er redd for om han kommer til å bli mobba, om han kommer til å ha et talespråk og om folk kommer til å synes syndt på oss. For det vil jeg hvertfall ikke! Vil ikke at andre skal se på nathaniel å tenke: jeg er sååå takknemlig for at min unge er "normal" akurat som pm nadde ikke er like perfekt lissom.
Åååååå!! Jeg er bare så nede nå! Men klarer jo å smile og være vanlige gamle mamman til nathaniel når han er våken da. Og en positiv ting; huset har aldri vært renere!
Takk om du gadd å lese...
Jeg vet særiøst ikke hvor jeg skal gjøre av meg nå! Det føles så jævlig urettferdig! En bekjent røyka 20 om dagen og drakk vin både titt og ofte, men fikk alikevel et 100% friskt barn.
Værste er at jeg er redd for om han kommer til å bli mobba, om han kommer til å ha et talespråk og om folk kommer til å synes syndt på oss. For det vil jeg hvertfall ikke! Vil ikke at andre skal se på nathaniel å tenke: jeg er sååå takknemlig for at min unge er "normal" akurat som pm nadde ikke er like perfekt lissom.
Åååååå!! Jeg er bare så nede nå! Men klarer jo å smile og være vanlige gamle mamman til nathaniel når han er våken da. Og en positiv ting; huset har aldri vært renere!
Takk om du gadd å lese...
