Takk for fint svar Forstår jo at ting trenger litt tid på å gå seg til, men forandringen var som natt og dag. Det var jeg kanskje ikke helt forberet på. Veldig glad for at vi har fått han og hvordan livet har ordnet seg. Så da gjenstår det at jeg klarer å slappe av, og at jeg får dekket noen av mine behov , søvn, mat, dobesøk uten at jeg blir super stressa for at han gråter. Men kom meg ut på en trille tur i dag da, gutten sov og jeg fikk lettet tankene litt. Og kom hjem litt lettere til sinns. Noen tårer har det blitt i løpet av de første ukene, mest fordi at jeg er sliten og føler at jeg ikke helt strekker til. Har verdens snilleste mann, som prøver å lette ting så godt han kan