En liten hilsen fra meg

[CanisBebis]

Da er det over. Det ble ikke noen uke 12 på meg i dag. Fikk bekreftet MA i uke 11+5 på lørdag etter en liten blødning. Fosteret døde like etter TUL i 8+3. Fikk først time på mandag klokka 10, men går kveld satte smertene inn, og jeg måtte kontakte sykehuset. De ville ha meg inn for å gi meg smertestillende etter å ha hørt meg på telefonen. Ba en nabo om å kjøre meg, men innen hun kom var jeg på do og da kom trolig alt. Det føltes slik. Skal til kontroll i dag.

Jeg ønsker dere alle så inderlig lykke til- og håper at jeg var den siste av oss som måtte oppleve dette. Er helt knust, selv om fosteret sikkert var «sykt og ikke levedyktig», og at «det skjedde tidlig». Å miste i 11+5 føles ikke tidlig. Jeg føler meg lurt av statistikken og ført bak lyset av egen kropp.

Takk for fine samtaler og spennende tråder- ved en eventuell neste gang blir det nok ikke termingruppe på meg før 14+, om jeg kommer så lang.

Og takk for «radio silence» da jeg ba om det og ikke taklet kontakt tidligere i helgen. Ville bare gjemme meg i et hull og dø en periode. Men det går bedre nå.

 

[B3ccy]

Sender masse klemmer!
Vært igjennom selv, dog litt tidligere. Likevel en kjip situasjon å stå i.
Godt å høre det går litt bedre nå. Bare å ta tiden til hjelp. Håper kontroll i dag går fint
Lykke til videre!

 

[Minefine]

Må føles så utrolig urettferdig og sårt Vil sende deg mange gode klemmer og krysser fingrene for at du får en terminspire neste gang. håper du har god støtte rundt deg som kan støtte deg i denne vanskelige tiden. Vi er her inne om du trenger noen å snakke med og lufte litt

 

[Nukis]

Mange styrkeklemmer til deg Livet er ikke enkelt og ganske urettferdig til tider. Det er lov å være lei seg og knust for det som ikke ble noe av. Ta vare på hverandre

 

[FrøkenMG]

Dette syns jeg var skikkelig trist! Man rekker å gjøre seg opp mange tanker og ideer i løpet Av tiden som går, og det er lov å føle seg snytt for en fremtid som ikke ble likevel.

Håper dere tør å prøve igjen på et tidspunkt, og at du da tør å håpe. Men nå skal du få sørge og rase om du trenger det.

 

[Veivalsa]

Sniker

Såklart er det lov å kjenne seg helt knust Spontanabort og den sorgreaksjonen det medfører er svært underkommunisert i det offentlige rom, og ofte også i signaler man får fra helsevesenet. Samme hvor tidlig en mister et ønsket barn, så er det ikke bare sorgen over det som var, men også sorgen over alt som ikke vil bli som man også sitter med. Rent kroppslig har en hormonsvinginer på samme måte som etter en fødsel, så barseltårer kombinert med sorg gjør ingenting noe lettere.
Sender en god klem

 

[Førstegangsgravid23]

Masse kjærlighet til deg i denne ufattelig tøffe tiden…

 

[Bkno3184192]

Da er det over. Det ble ikke noen uke 12 på meg i dag. Fikk bekreftet MA i uke 11+5 på lørdag etter en liten blødning. Fosteret døde like etter TUL i 8+3. Fikk først time på mandag klokka 10, men går kveld satte smertene inn, og jeg måtte kontakte sykehuset. De ville ha meg inn for å gi meg smertestillende etter å ha hørt meg på telefonen. Ba en nabo om å kjøre meg, men innen hun kom var jeg på do og da kom trolig alt. Det føltes slik. Skal til kontroll i dag.

Jeg ønsker dere alle så inderlig lykke til- og håper at jeg var den siste av oss som måtte oppleve dette. Er helt knust, selv om fosteret sikkert var «sykt og ikke levedyktig», og at «det skjedde tidlig». Å miste i 11+5 føles ikke tidlig. Jeg føler meg lurt av statistikken og ført bak lyset av egen kropp.

Takk for fine samtaler og spennende tråder- ved en eventuell neste gang blir det nok ikke termingruppe på meg før 14+, om jeg kommer så lang.

Og takk for «radio silence» da jeg ba om det og ikke taklet kontakt tidligere i helgen. Ville bare gjemme meg i et hull og dø en periode. Men det går bedre nå.

Jeg opplevde akkurat det samme i vinter - begynte å blø 11+5, fosteret døde rett etter TUL 8+3. Jeg følte akkurat det samme som deg, at kroppen min førte meg bak lyset. Jeg gav meg selv noen uker til å sørge over det som kunne vært. Når jeg sluttet å blø, klarte jeg endelig å se litt fremover. Det positive var at kroppen ordnet opp helt selv, og jeg fikk mensen igjen 4 uker og noen dager etter første blødningsdag av aborten.
Nå er jeg gravid i uke 23.

Ta vare på deg selv og gi deg den tiden du trenger. Åpne en flakse rødvin, sett på Sex and the City - den episoden der Charlotte mistet. Vet ikke hvorfor, men det hjalp å sørge sammen med noen som var i samme situasjon. Mange klemmer til deg <3

 

[Lillemy1]

Dette forstår jeg så alt for godt. Det er utrolig vondt å lese. Du har all rett til å føle på sorg. Jeg var knust etter kjemisk og hadde bare visst at jeg var gravid i noen dager. Selvfølgelig er man i sorg 11+5! Håper du har mye støtte rundt deg Sender deg mange styrkeklemmer og gode tanker

 

[CanisBebis]

Jeg opplevde akkurat det samme i vinter - begynte å blø 11+5, fosteret døde rett etter TUL 8+3. Jeg følte akkurat det samme som deg, at kroppen min førte meg bak lyset. Jeg gav meg selv noen uker til å sørge over det som kunne vært. Når jeg sluttet å blø, klarte jeg endelig å se litt fremover. Det positive var at kroppen ordnet opp helt selv, og jeg fikk mensen igjen 4 uker og noen dager etter første blødningsdag av aborten.
Nå er jeg gravid i uke 23.

Ta vare på deg selv og gi deg den tiden du trenger. Åpne en flakse rødvin, sett på Sex and the City - den episoden der Charlotte mistet. Vet ikke hvorfor, men det hjalp å sørge sammen med noen som var i samme situasjon. Mange klemmer til deg <3

Jeg sluttet å drikke da jeg oppdaget første graviditet, og har latt det være siden for å være best mulig rustet til å få flere barn.

Alt kom ut i går, kun bittelitt igjen på veggene i livmor sa verdens jævligste lege som tok i mot meg i dag. Det skulle komme med første mens.

Han var altså så jævlig kald og kjip, og syntes at jeg fint kunne gå rett på jobb i dag. Aborten var jo «over» som han sa. Foreslo at vi bare skulle prøve igjen, men at jeg må regne med flere MA/SA på grunn av alder, og at å søke ivf kunne jeg bare drite i for han mente vi ville få avslag. Han oppførte seg som om han mente jeg ble «lett» gravid, når vi har prøvd i over et år, med progesteronmangel jeg selv måtte diagnostisere og få hjelp for i det private.

Håper han tråkker på Lego hver morgen, og at han til evig tid føler det som om han har noe på øyet.

Så flott at det gikk bra for deg- gratulerer med spire!

 

[Minefine]

Jeg sluttet å drikke da jeg oppdaget første graviditet, og har latt det være siden for å være best mulig rustet til å få flere barn.

Alt kom ut i går, kun bittelitt igjen på veggene i livmor sa verdens jævligste lege som tok i mot meg i dag. Det skulle komme med første mens.

Han var altså så jævlig kald og kjip, og syntes at jeg fint kunne gå rett på jobb i dag. Aborten var jo «over» som han sa. Foreslo at vi bare skulle prøve igjen, men at jeg må regne med flere MA/SA på grunn av alder, og at å søke ivf kunne jeg bare drite i for han mente vi ville få avslag. Han oppførte seg som om han mente jeg ble «lett» gravid, når vi har prøvd i over et år, med progesteronmangel jeg selv måtte diagnostisere og få hjelp for i det private.

Håper han tråkker på Lego hver morgen, og at han til evig tid føler det som om han har noe på øyet.

Så flott at det gikk bra for deg- gratulerer med spire!

Helt grusomt at sånne leger skal ta imot sårbare kvinner i sorg og fortvilelse. Må du inn igjen så be om en annen lege. Min erfaring er at det er lettere og bli gravid kort til etter sa/ma. Jeg har blir gravid mnd etter 2 ganger. Men lurt med 1 "normal" mens først for å rense ut livmoren. Det var vertfall det jeg fikk beskjed om. Masse lykke til, og oppdater oss gjerne etter hvert om du orker

 

[Bkno3184192]

Jeg sluttet å drikke da jeg oppdaget første graviditet, og har latt det være siden for å være best mulig rustet til å få flere barn.

Alt kom ut i går, kun bittelitt igjen på veggene i livmor sa verdens jævligste lege som tok i mot meg i dag. Det skulle komme med første mens.

Han var altså så jævlig kald og kjip, og syntes at jeg fint kunne gå rett på jobb i dag. Aborten var jo «over» som han sa. Foreslo at vi bare skulle prøve igjen, men at jeg må regne med flere MA/SA på grunn av alder, og at å søke ivf kunne jeg bare drite i for han mente vi ville få avslag. Han oppførte seg som om han mente jeg ble «lett» gravid, når vi har prøvd i over et år, med progesteronmangel jeg selv måtte diagnostisere og få hjelp for i det private.

Håper han tråkker på Lego hver morgen, og at han til evig tid føler det som om han har noe på øyet.

Så flott at det gikk bra for deg- gratulerer med spire!

Det er forståelig, jeg heller har ikke drukket eller brukt nikotin når vi har prøvd på barn. Men akkurat da var det det eneste rette å gjøre (for meg.

Jeg og var på etterkontroll på sykehuset, der legen var utrolig lite empatisk. Jeg fikk heller ikke sykmelding, men heldigvis er min kvinnelige sjef helt fantastisk og sa bare kom tilbake når du er klar. Kanskje det hjelper å snakke med din sjef og fortelle hva som har skjedd. Eller gå til fastlegen din å få en sykmelding. Det tok 16 dager før jeg klarte å holde igjen gråten og ikke begynne å grine ukontrollerbart på butikken eller i andre offentlige rom. Kunne aldri i verden gått på jobb dagen etterpå.

Haha, og at han sparker lille tåa si i hver eneste dag. Og at han får skabb!

Jeg er selv IVF pasient, men jeg hoppet rett inn i det private. Orket ikke tanken på å få hjelp i det offentlige.
Beklager virkelig tapet ditt, jeg føler med deg. Håper at neste spire klorer seg fast og blir der i 9 mnd!

 

[soloprøver2020]

Jeg sluttet å drikke da jeg oppdaget første graviditet, og har latt det være siden for å være best mulig rustet til å få flere barn.

Alt kom ut i går, kun bittelitt igjen på veggene i livmor sa verdens jævligste lege som tok i mot meg i dag. Det skulle komme med første mens.

Han var altså så jævlig kald og kjip, og syntes at jeg fint kunne gå rett på jobb i dag. Aborten var jo «over» som han sa. Foreslo at vi bare skulle prøve igjen, men at jeg må regne med flere MA/SA på grunn av alder, og at å søke ivf kunne jeg bare drite i for han mente vi ville få avslag. Han oppførte seg som om han mente jeg ble «lett» gravid, når vi har prøvd i over et år, med progesteronmangel jeg selv måtte diagnostisere og få hjelp for i det private.

Håper han tråkker på Lego hver morgen, og at han til evig tid føler det som om han har noe på øyet.

Så flott at det gikk bra for deg- gratulerer med spire!

For en forferdelig lege!

Selv om selve embryoet er ute er jo ikke aborten over for deg! Det psykiske er jo en ting, men du mister jo også gravidhormonene og det kan lett føre til reaksjoner som tilsvarer de man får etter fødsel. Hodet mitt var som grøt i ukesvis etter mine MA!

 

[Mhla96]

Klem

 

[UnicornK]

Sender deg en stor klem og ønsker deg lykke til <3

 

[Nordlys83]

Jeg var 11+5 på mandag og da var det ikke noe liv da jeg fikk hastetime på sykehuset. Har hatt menssmerter en stund og de ble kraftigere i helgen. Mer som rier. I går hadde jeg utskrapning, og ble møtt av et fantastisk team på sykehuset. Jeg spurte om utskrapning pga synes det var litt tramatisk med to runder cytotec forrige gang, før jeg uansett måtte ha utskrapning pga rester.
Jeg synes det værste er å gå i 4-5 uker med en dødt foster inni meg uten at kroppen vil støte det ut. Jeg blir også litt sint på kroppen som ikke klarer dette!
Dette er reprise av hva som hende i sommer, og jeg var gjennom akkurat det samme med MA og utskrapning. Siste gangen ble jeg gravid uten å ha mensen etter MA.
Denne gangen skal vi vente en syklus, spise skikkelig sunt og håpe på det beste Har to friske fine jenter, men skulle så gjerne hatt en til i gjengen vår

Føler med deg i sorgen