En bitch, og jeg vet det..

anines

Elsker forumet
Jeg sitter med verdens dårligste samvittighet, samtidig som at jeg gråter og nesten synes synd på meg selv siden jeg føler meg "forlatt". Men kan ikke noe for det!

Samboer skulle bare ut å gjøre et ærend, og ringer plutselig å sier at han drar ut. Jeg hater det!! Altså, hater når han ringer når han nærmest alt har dratt ut når han sier i fra, eller om det er en time til han plutselig skal noe. Å være hjemme alene er det verste jeg vet! Ja, jeg er nok ganske sær der, og skulle ønske det var annerledes. Men når hormonene er på toppen av det hele tar det kaka. Han skal bort i morgen og, i tillegg til at han skal jobbe på søndag, så det var den helgen..

Noen andre som føler seg urimelige innimellom?
 
Jeg har klikket på min mann - flere ganger, da han rett før vi sier god natt sier "forresten, jeg må ha bilen i morgen....". Og det er hans bil. Som jeg låner hver dag.... Jeg skal visstnok bare være takknemlig for at jeg får kjøre den :p

DA klikker det for meg... Da må jeg begynne å styre med bussruter og sånn rett før jeg skal sove. Tror (etter et par utblåsninger) han har skjønt tegninga nå. :p
 
Jeg sitter med verdens dårligste samvittighet, samtidig som at jeg gråter og nesten synes synd på meg selv siden jeg føler meg "forlatt". Men kan ikke noe for det!

Samboer skulle bare ut å gjøre et ærend, og ringer plutselig å sier at han drar ut. Jeg hater det!! Altså, hater når han ringer når han nærmest alt har dratt ut når han sier i fra, eller om det er en time til han plutselig skal noe. Å være hjemme alene er det verste jeg vet! Ja, jeg er nok ganske sær der, og skulle ønske det var annerledes. Men når hormonene er på toppen av det hele tar det kaka. Han skal bort i morgen og, i tillegg til at han skal jobbe på søndag, så det var den helgen..

Noen andre som føler seg urimelige innimellom?

Nei fy jeg hadde kokt over!! Du er ikke alene om å føle det sånn!! Min kjæreste kom hjem en dag i uka og sa "jeg drar ut å møter en kompis jeg" og jeg bare what? Det må du jo si i fra om! Når han ikke sier noe tror jo jeg at vi skal være sammen! Du er ikke bitch i det hele tatt! Det er det guttene som er :D
 
Nei fy jeg hadde kokt over!! Du er ikke alene om å føle det sånn!! Min kjæreste kom hjem en dag i uka og sa "jeg drar ut å møter en kompis jeg" og jeg bare what? Det må du jo si i fra om! Når han ikke sier noe tror jo jeg at vi skal være sammen! Du er ikke bitch i det hele tatt! Det er det guttene som er :D
Haha, takk :D Jeg er nok en planlegger, så liker å vite om ting litt på forhånd! Jeg ba han om å sove på sofaen i natt. :( Får se om han gjør det da :p Men jeg sover utrolig dårlig når han legger seg beruset eller full.
 
Haha, takk :D Jeg er nok en planlegger, så liker å vite om ting litt på forhånd! Jeg ba han om å sove på sofaen i natt. :( Får se om han gjør det da :p Men jeg sover utrolig dårlig når han legger seg beruset eller full.

Jeg og! Og ekke alle jenter det:). Synes du har all rett til å straffe han litt! Så kan han få svi litt når han bare legger plan sånn uten å gi deg beskjed før han er på vei ut døra igjen om ti min.. nei si til han at han må bli flinkere til å planlegge og si i fra til deg! Det gjør jeg med min! Pleier også å si at; ja.. nå rekker vel ikke jeg å lage andre planer heller da.. for å gi han litt dårlig samvittighet :p. Hvertfall når de er så slemme og bare tenker at det går sikkert greit og at de burde tenke litt over at de bor med oss og ikke i ungarsreiret sitt lengre hvor de ikke trenger å ta noe hensyn eller fortelle om noen planer :p :).
 
Haha kjenner meg igjen i den situasjonen.. Men ingen av oss har vært noe særlig dumme nå det siste året:p i perioder tidligere har jeg følt meg som en kjerring samtidig som jeg synes jeg har rett til å reagere:) ikke ha dårlig samvittighet<3
 
Ja! Den er ille den!! Og det lukter jo fyll i hele soverommet etter han har vært ute.. Blæ!

Hehe det gjør så. Samboeren må som regel sove på gjesterommet når han har drukket alkohol fordi han snorker så inn i hampen. Som en herlig bonus så slipper jeg ølånde og ølfiser.
 
Haha, godt å høre at det er andre også! Jeg bare sier så mye slemt, og føler han fortjener det akkurat der og da, tenker meg om to ganger noen minutter etterpå og skjønner at jeg var utrolig teit.

Sånn e eg og, men eg e veldig sta og så eg har en lei tendens til å stå på mitt :p hehe..
 
Hehe det gjør så. Samboeren må som regel sove på gjesterommet når han har drukket alkohol fordi han snorker så inn i hampen. Som en herlig bonus så slipper jeg ølånde og ølfiser.
Så greit! Hadde vi hatt et gjesterom hadde jeg nesten redd opp der med glede :p
 
Helt klart, mannen er mye borte så terskelen for å si ja til han skal gjøre noe "ego" i helgene er temmelig lavt. Han er borte de neste to helgene, helgen etter har vi masse overnattingsgjester og helga etter det drar vi på påskeferie...

Jeg hadde aldri akseptert at han bare hadde dratt ut, med mindre han hadde stått opp med frøkna neste dag...
 
Samboeren min er ganske flink til å fortelle /spørre om lov til å gjøre ting, haha! Men jeg føler meg som en heks hver dag.. kjefter for ALT! Klarer ikke å styre meg.. å jaffal når jeg må ai ting til han flere ganger for han hørte ikke etter første gangen.. daaa klikker jeg!
 
Mannen min jobber ofte i helgene, og jeg har vanlig dagjobb mandag til fredag. Så de helgene han har fri er "hellige", jeg blir lett sur og skuffa om han prioriterer annet enn familien da. Denne helga er ikke spesielt festlig, da han ordnet seg fri halve helga fordi han hadde så lyst til å dra på pokerkveld med gutta i går. Han kommer riktignok tidligere hjem fra jobb på søndag også, men er allikevel skuffet. Vi skal feire bursdagen min på søndag med masse folk på besøk, så mesteparten av forberedelsene faller på meg. Og jeg sitter aleine begge kveldene denne helga :-/ Kjenner ikke at jeg klarer å motivere meg til å dra ut med guttungen i finværet...
Jeg vet jeg er litt urimelig og bitchy, han er ikke ute med gutta veldig ofte. Men jeg blir så skuffa :(
 
Når vi fikk junior jobbet mannen 150% stilling. Og han jobbet hver eneste helg i over et 1 1/2år. Vi var nødt for å klare huslånet. De dagene han kom tidlig hjem så var det på lørdagen. Da kom han hjem for å se travløp fra kl 2-6 på kvelden. Jeg gjorde alt med junior og fikk aldri pause eller avlastning. Det var en vond periode. Å være nybakt mor uten erfaring. For ham hadde det ikke gått opp at han var blitt far i tillegg når han først hadde fri måtte han koble av og det gjorde han med travet.

Jeg husker han sa det at for ham var det som en boble. En evig stor lang jobb (han jobbet i tillegg turnus) . For meg ble hele barseltiden det samme. Jeg ble skikkelig utslitt.

Så når han da hadde fri og ville ut med guttene eller reise på den årlige gutteturen føltes det som et gigantisk svik. Akkurat da. Når jeg ser tilbake på det nå så måtte han ha en viss kontakt med både venner og bekjente for å ha kontakt med seg selv. De ga ham noe jeg ikke kunne. Samtidig skjedde dette kanskje en eller maks to ganger i halvåret. Men det var selvfølgelig kjipt når det skjedde de få dagene han hadde fri.

Nå, litt klokere, vet jeg at jeg får kjærestepoeng når han får gå ut å være endel guttaboys. Han sier om det så skjer bare en gang i året at jeg får gå ut, så lenge du ikke blir sur og jeg får en oppvask dagen etterpå. Det var ikke kjekt for ham å gå ut, han koste seg ikke så lenge jeg var sur. Så da måtte vi finne en måte å ordne det på. Slik at jeg også følte meg prioritert. Det er ikke kjekt å sitte igjen som den sure bitchen. Alle trenger aspekter i livet og selv om jeg har rast og skreket og vært bitch delux. Lærte jeg av denne tiden at man trenger alle aspekter i livet for å være seg selv og at det blir lettere for alle om det gjørs rom for dette. Det er ikke alltid noe kjekt å sitte alene. Men det er kanskje nødvendig :) bare noen tanker fra en cnc enke ;)
 
Jeg føler meg som en bitch, for jeg blir skikkelig sur og lei meg når han sitter med studiene istedet for å prioritere meg. Men jeg har ikke nevnt noe om at jeg vil det, så jeg har egentlig ikke noe jeg skulle ha sagt, men han burde jo skjønne det av seg selv :p
 
Når vi fikk junior jobbet mannen 150% stilling. Og han jobbet hver eneste helg i over et 1 1/2år. Vi var nødt for å klare huslånet. De dagene han kom tidlig hjem så var det på lørdagen. Da kom han hjem for å se travløp fra kl 2-6 på kvelden. Jeg gjorde alt med junior og fikk aldri pause eller avlastning. Det var en vond periode. Å være nybakt mor uten erfaring. For ham hadde det ikke gått opp at han var blitt far i tillegg når han først hadde fri måtte han koble av og det gjorde han med travet.

Jeg husker han sa det at for ham var det som en boble. En evig stor lang jobb (han jobbet i tillegg turnus) . For meg ble hele barseltiden det samme. Jeg ble skikkelig utslitt.

Så når han da hadde fri og ville ut med guttene eller reise på den årlige gutteturen føltes det som et gigantisk svik. Akkurat da. Når jeg ser tilbake på det nå så måtte han ha en viss kontakt med både venner og bekjente for å ha kontakt med seg selv. De ga ham noe jeg ikke kunne. Samtidig skjedde dette kanskje en eller maks to ganger i halvåret. Men det var selvfølgelig kjipt når det skjedde de få dagene han hadde fri.

Nå, litt klokere, vet jeg at jeg får kjærestepoeng når han får gå ut å være endel guttaboys. Han sier om det så skjer bare en gang i året at jeg får gå ut, så lenge du ikke blir sur og jeg får en oppvask dagen etterpå. Det var ikke kjekt for ham å gå ut, han koste seg ikke så lenge jeg var sur. Så da måtte vi finne en måte å ordne det på. Slik at jeg også følte meg prioritert. Det er ikke kjekt å sitte igjen som den sure bitchen. Alle trenger aspekter i livet og selv om jeg har rast og skreket og vært bitch delux. Lærte jeg av denne tiden at man trenger alle aspekter i livet for å være seg selv og at det blir lettere for alle om det gjørs rom for dette. Det er ikke alltid noe kjekt å sitte alene. Men det er kanskje nødvendig :) bare noen tanker fra en cnc enke ;)
Hørtes ut som en tøff periode! Men du sier mye klokt her, jeg vet jo at det er sånn. Men fornuft og følelser går ikke alltid hånd i hånd,. Jeg prøver å bite det i meg når fornuften min forteller meg at jeg er urimelig, men ikke alltid jeg klarer det :rolleyes:
 
Back
Topp