Jeg tror også veldig på dette. Her ser vi at hvis vi bare serverer gryterett feks, så vil han ikke smake. Serverer vi også noen skiver loff med smør, vil han plutselig smake litt gryterett også. Vi maser ikke, men setter begrensning på hvor mange skiver loff eller rundstykke osv han får og sier bare helt nøytralt at "nå kan du spise litt gryte også". Ellers serverer vi feks fiskekaker eller kjøttboller, men akkurat nok til at han blir passe mett og ikke går sulten fra bordet. Vil han bli så mett som han ønsker må han også spise tilbehør eller vente til kvelds. Han spiser mer av det da.
Elendig kosthold
- Trådstarter Miss_30
- Opprettet
Vet du, jeg tror dette følger litt med alderen. Jeg tenker at det heller ikke er så verst det du beskriver. Pannekaker kan du lage med mer egg i, for egg har mange fine næringsstoffer. Fiskekaker er jo bra, samme med skinkeost og brød. Jeg tror ikke det er så ille kosthold som du frykter. Liker han egg på annen måte da, feks eggerøre eller kokt egg? Her også skulle vi ønske gutten spiste mer grønnsaker, men han lider ingen nød.Vi lager ikke noe annet til han og han må vente til kveldsmat før han får ny mulighet. Han har vært sånn hele tiden da, så ikke noe som kom med treårsalderen.
De får lunsj i bhg. Kan høre med de om hva han spiser der
Jeg tror, som sagt over, at det er lurt å servere nok mat til at de blir mette og i alle fall ikke går sultne fra bordet,men ikke sprengmette slik at de stimuleres til å smake litt på tilbehør. Liker han pasta og pastasaus?
Jeg skjønner hva du mener, vår gutt spiser nok litt mer forskjellig kanskje, men grønnsaker er nei. I taco og på pizza er det greit, så derfor har vi begge deler jevnlig. Tenker det kan bli porten til å like grønnsaker i andre sammenhenger. Liker han taco forresten?
Her har vi aldri påpekt bestanddeler i maten med mindre de spør. Plutselig sist gang vi hadde pizza spurte treåringen med mistenksom stemme:"er dette løk??" Og erklærte at det liker ikke han.
Han har jo bare spist løk i pizza i to år ca... det går nok over. Husk også at de trenger ikke like feks både spinat og brokkoli, holdt jeg på å si. Hvis de får de vitaminene de skal ha og en grei fordeling karbohydrater/protein/fett så er det greit. Liker de appelsin trenger de ikke potet for c-vitamin. Jeg tror at det ikke er så verst kosthold gutten din har. Kjenner jo på det samme med prosessert kjøtt, men tenker at det bedrer seg når tennene blir bedre å tygge kjøtt med. Ville fortsatt slik dere gjør. Servere masse rart på tallerken og også noe han liker. Og ellers ikke kommentere så mye ut over å oppmuntre til å smake osv.
Han elsker taco! Men spiser kun ost, mais, rømme og nachosJeg skjønner hva du mener, vår gutt spiser nok litt mer forskjellig kanskje, men grønnsaker er nei. I taco og på pizza er det greit, så derfor har vi begge deler jevnlig. Tenker det kan bli porten til å like grønnsaker i andre sammenhenger. Liker han taco forresten?
Her har vi aldri påpekt bestanddeler i maten med mindre de spør. Plutselig sist gang vi hadde pizza spurte treåringen med mistenksom stemme:"er dette løk??" Og erklærte at det liker ikke han.
Ville fortsatt slik dere gjør. Servere masse rart på tallerken og også noe han liker. Og ellers ikke kommentere så mye ut over å oppmuntre til å smake osv.
Appelsin liker han da. Potet er visst helt uaktuelt. Ellers så skal jeg la han bli med å lage middag en dag. Se om det funker. Han blir stort sett sint når middagen serveres, så det starter allerede der. Kanskje det hjelper hvis han kan bli med å lage noe av matenVet du, jeg synes fortsatt at han har et greit kosthold, og at han er i god posisjon for å like mer etterhvert. Kanskje vil han etterhvert smake mer. Her er i huset overrasket treåringen med å plutselig smake blomkål. Han påstod det var godt, men smakte nå ikke mer.Han elsker taco! Men spiser kun ost, mais, rømme og nachos
Jeg tror det vil løsne litt senere, både for din og min gutt.
Vi satser på detVet du, jeg synes fortsatt at han har et greit kosthold, og at han er i god posisjon for å like mer etterhvert. Kanskje vil han etterhvert smake mer. Her er i huset overrasket treåringen med å plutselig smake blomkål. Han påstod det var godt, men smakte nå ikke mer.
Bare fortsett å server og tilby! 
6-åringen var likedan, men nå spiser hun det meste og smaker på alt. Altså hun spiste blekksprut tre ganger i Spania. Dette er en jente som levde på mme til hun var godt over året, og etter det levde hun på egg, avokado, banan og kjeks i sikkert ett år. Hun var i tillegg ikke en michelin-baby, så vi var helt desperate for at hun skulle få i seg noe som helst.
Jeg vet det er frustrerende å stå i slike situasjoner, på mange måter. Det jeg gjorde var å alltid tilby. Det kan hende nå også at hun sier «jeg vil ikke ha gulerøtter, liker det ikke!» og da sier jeg at det er helt greit, men at hun må ha de på tallerkenen sin, og gjerne smake. Plutselig tar hun litt allikevel, skryter seg selv opp i skyene og insisterer på at det var det beste hun har smakt. Hehe. Disse barna altså! Har gjort dette lenge, og det gikk fra urørt leeeenge til at det ble smakt på.
Tvang kommer man ingen vei med! (Jeg tror ikke du tvinger barnet altså, men tenkte å understreke det bare litt generelt) Det kan bidra til at måltid blir veldig negativt, og det blir litt feil vei å gå for å skape matglede, og kan i verstefall by på ulike utfordringer senere i livet.
Kanskje han kan få kokkelue og forkle? Være med å lage? Få han til å komme med forslag til middag? Ikke hele middagen, men feks tilbehør. To enkle ting du vet han liker som han må velge mellom, slik at det gir medvirkningsfølelse, kanskje det vil bidra til at han smaker mer?
Tror nok dette vil gi seg desto større han blir, om ikke så finnes det hjelp å få til å finne løsninger.
Jeg orka jo ikke å leve på egg og alle de rare tingene mini kun spiste som en liten bleieramp, så her ble det ofte to middager, men hun fikk alltid servert det vi spiste også, så ble litt av ett koldtbord. For oss var det viktigste at hun spiste, så vi kunne ikke være hard på at «det som er til middag er det vi har, ferdig» - fordi hun var ganske spe. Ville heller ikke krangle med henne om det rundt matbordet, og ville ikke skape negative assosiasjoner rundt måltid. Det tror jeg vi har igjen for i dag
6-åringen var likedan, men nå spiser hun det meste og smaker på alt. Altså hun spiste blekksprut tre ganger i Spania. Dette er en jente som levde på mme til hun var godt over året, og etter det levde hun på egg, avokado, banan og kjeks i sikkert ett år. Hun var i tillegg ikke en michelin-baby, så vi var helt desperate for at hun skulle få i seg noe som helst.
Jeg vet det er frustrerende å stå i slike situasjoner, på mange måter. Det jeg gjorde var å alltid tilby. Det kan hende nå også at hun sier «jeg vil ikke ha gulerøtter, liker det ikke!» og da sier jeg at det er helt greit, men at hun må ha de på tallerkenen sin, og gjerne smake. Plutselig tar hun litt allikevel, skryter seg selv opp i skyene og insisterer på at det var det beste hun har smakt. Hehe. Disse barna altså! Har gjort dette lenge, og det gikk fra urørt leeeenge til at det ble smakt på.
Tvang kommer man ingen vei med! (Jeg tror ikke du tvinger barnet altså, men tenkte å understreke det bare litt generelt)
Det kan bidra til at måltid blir veldig negativt, og det blir litt feil vei å gå for å skape matglede, og kan i verstefall by på ulike utfordringer senere i livet. Kanskje han kan få kokkelue og forkle? Være med å lage? Få han til å komme med forslag til middag? Ikke hele middagen, men feks tilbehør. To enkle ting du vet han liker som han må velge mellom, slik at det gir medvirkningsfølelse, kanskje det vil bidra til at han smaker mer?
Tror nok dette vil gi seg desto større han blir, om ikke så finnes det hjelp å få til å finne løsninger.
Jeg orka jo ikke å leve på egg og alle de rare tingene mini kun spiste som en liten bleieramp, så her ble det ofte to middager, men hun fikk alltid servert det vi spiste også, så ble litt av ett koldtbord. For oss var det viktigste at hun spiste, så vi kunne ikke være hard på at «det som er til middag er det vi har, ferdig» - fordi hun var ganske spe. Ville heller ikke krangle med henne om det rundt matbordet, og ville ikke skape negative assosiasjoner rundt måltid. Det tror jeg vi har igjen for i dag