tingeling08
Andre møte med forumet
Hvordan reagerer de nærmeste veninnene på graviditeten??
Jeg har selv en veninne som har vert min beste veninne de siste årene. Hun har vert der for meg gjennom to vanskelig brudd, vi har festet som noen galninger og kost oss med bare å henge ilag. Men nå etter at hun fikk seg ny kjæreste og lever i en rosa boble (som hun HATET at jeg og andre nære veninner var i), og hun fikk vite at jeg var gravid har vennskapet bare dabbet mer og mer av.
Vi prater sjelden på tlf og møtes enda sjeldnere. Det virker som at nå som jeg er kommet på et annet stadie i livet er jeg blitt helt uinteressant. Nå kan jo ikke jeg bli med å feste slik vi gjorde før og da kan jeg ikke være med på noe..
Jeg tenker som så, at det hadde jo vert kjekt å fått spørsmålet om å være med på gøye ting, selv om jeg ikke kan drikke.
Det har de siste årene vert meg, denne veninnen og en til.. Vi har vert de nærmeste til hverandre. Vennine nr to synes at hele graviditeten er spennende og gledelig og gleder seg sammen med meg. Men hun også merker det er noe.. hver gang vi prøver å finne på noe blir ik hun beste veninnen min med, fordi hun skal noe med kjæresten sin.
Vi har også nylig prøvd å starte en "klubb". med to andre felles veninner. Ene som har 1 barn. Andre har 1 barn og venter sitt andre i juni. Men svaret fra beste veninnen var at "måtte vi kalle det for klubb? det høres jo ut som vi er 40 år og skal sitte å strikke. og dessuten så kommer vi jo bare til å snakke om babyer å sånne ting, så jeg vet ikke om jeg har så lyst å bli med".
hmm, grunnen til at vi ville gjøre dette var jo egentlig bare for at vi skulle ha en unnskylding til å møtes oftere og å komme oss ut (vi som får og har familie). Seff kommer vi nok til å snakke litt om barn og det livet. Men det vil jo ikke være "hovedtemaet" liksom.
Jeg vet at hun ikke er den som tenker på å skaffe seg barn med det første, og at hun helst kunne tenke seg å føde kattunger viss d hadde gått ann. Men det er jo hennes mening. Men hva med litt støtte ? Og hva med å holde på de vennene man har?
Kanskje er det meg som er urimelig..
Uff dette ble jo lang, men måtte bare få ut litt frustrasjon[:)]
Jeg har selv en veninne som har vert min beste veninne de siste årene. Hun har vert der for meg gjennom to vanskelig brudd, vi har festet som noen galninger og kost oss med bare å henge ilag. Men nå etter at hun fikk seg ny kjæreste og lever i en rosa boble (som hun HATET at jeg og andre nære veninner var i), og hun fikk vite at jeg var gravid har vennskapet bare dabbet mer og mer av.
Vi prater sjelden på tlf og møtes enda sjeldnere. Det virker som at nå som jeg er kommet på et annet stadie i livet er jeg blitt helt uinteressant. Nå kan jo ikke jeg bli med å feste slik vi gjorde før og da kan jeg ikke være med på noe..
Jeg tenker som så, at det hadde jo vert kjekt å fått spørsmålet om å være med på gøye ting, selv om jeg ikke kan drikke.
Det har de siste årene vert meg, denne veninnen og en til.. Vi har vert de nærmeste til hverandre. Vennine nr to synes at hele graviditeten er spennende og gledelig og gleder seg sammen med meg. Men hun også merker det er noe.. hver gang vi prøver å finne på noe blir ik hun beste veninnen min med, fordi hun skal noe med kjæresten sin.
Vi har også nylig prøvd å starte en "klubb". med to andre felles veninner. Ene som har 1 barn. Andre har 1 barn og venter sitt andre i juni. Men svaret fra beste veninnen var at "måtte vi kalle det for klubb? det høres jo ut som vi er 40 år og skal sitte å strikke. og dessuten så kommer vi jo bare til å snakke om babyer å sånne ting, så jeg vet ikke om jeg har så lyst å bli med".
hmm, grunnen til at vi ville gjøre dette var jo egentlig bare for at vi skulle ha en unnskylding til å møtes oftere og å komme oss ut (vi som får og har familie). Seff kommer vi nok til å snakke litt om barn og det livet. Men det vil jo ikke være "hovedtemaet" liksom.
Jeg vet at hun ikke er den som tenker på å skaffe seg barn med det første, og at hun helst kunne tenke seg å føde kattunger viss d hadde gått ann. Men det er jo hennes mening. Men hva med litt støtte ? Og hva med å holde på de vennene man har?
Kanskje er det meg som er urimelig..
Uff dette ble jo lang, men måtte bare få ut litt frustrasjon[:)]
