Uff, i dag hadde jeg en skikkelig ekkel opplevelse, og jeg håper at jeg slipper å oppleve dette igjen [&:]
Jeg var ute i finværet med familien i formiddag, men følte meg litt tung og sliten i kroppen så jeg holdt meg mest i ro.
La meg på sofaen for å slappe av en liten halvtime og var i fin form da jeg kjørte på jobb.
Fra parkeringsplassen og inn på jobb er det kanskje 50meter å jeg vart anpusten av å gå den lille strekningen. Jeg kom inn og satte meg sammen med de andre, ble bare mer og mer andpust. Fikk spørsmål fra en kollega om det gikk bra med meg, men pusten ble bare værre, ble susete i hodet og jeg kjente at pulsen økte. Måtte bare krøke meg sammen mens tårene spratt og pusten gikk som en blåsebelg, skulle tro jeg hadde løpt et maraton [&o]
Etter noen minutter som føltes som en evighet roet det seg heldigvis, fikk etterhvert målt blodtrykket, og det var litt høyere enn det som er normalt for meg.
Fikk selfølgellig streng beskjed fra mine kollegaer om å kjøre hjem igjen, hadde visst ikke noe på jobb å gjøre i den forfatningen jeg var [&:] men det tok faktisk en hel time før jeg følte meg såpass normal at jeg tok sjangsen på å sette meg bak rattet å ta fatt på hjemveien!
Sovna straks jeg la meg på sofaen hjemme, dønn utslitt [&:] Litt bedre form nå, men gleder meg veldig til barna har lagt seg så jeg kan konsentrere meg bare om jeg selv noen timer!
Dette ble visst veldig langt..... men følte for å syte litt etter denne ekle opplevelsen, hadde virkelig ikke kontroll over min egen kropp og det var ubeskrivelig ubehagelig [:'(]
Jeg var ute i finværet med familien i formiddag, men følte meg litt tung og sliten i kroppen så jeg holdt meg mest i ro.
La meg på sofaen for å slappe av en liten halvtime og var i fin form da jeg kjørte på jobb.
Fra parkeringsplassen og inn på jobb er det kanskje 50meter å jeg vart anpusten av å gå den lille strekningen. Jeg kom inn og satte meg sammen med de andre, ble bare mer og mer andpust. Fikk spørsmål fra en kollega om det gikk bra med meg, men pusten ble bare værre, ble susete i hodet og jeg kjente at pulsen økte. Måtte bare krøke meg sammen mens tårene spratt og pusten gikk som en blåsebelg, skulle tro jeg hadde løpt et maraton [&o]
Etter noen minutter som føltes som en evighet roet det seg heldigvis, fikk etterhvert målt blodtrykket, og det var litt høyere enn det som er normalt for meg.
Fikk selfølgellig streng beskjed fra mine kollegaer om å kjøre hjem igjen, hadde visst ikke noe på jobb å gjøre i den forfatningen jeg var [&:] men det tok faktisk en hel time før jeg følte meg såpass normal at jeg tok sjangsen på å sette meg bak rattet å ta fatt på hjemveien!
Sovna straks jeg la meg på sofaen hjemme, dønn utslitt [&:] Litt bedre form nå, men gleder meg veldig til barna har lagt seg så jeg kan konsentrere meg bare om jeg selv noen timer!
Dette ble visst veldig langt..... men følte for å syte litt etter denne ekle opplevelsen, hadde virkelig ikke kontroll over min egen kropp og det var ubeskrivelig ubehagelig [:'(]
