Ein farfar i livet...

Jeg savner min farfar, av og til slår savnet meg intenst. 
Han døde da jeg gikk i femte klasse, og det tok jeg veldig tungt. Ellers har jeg alle besteforeldrene mine enda, så han er liksom det eneste ordentlige tapet jeg har opplevd.

I januar i år ble en gutt jeg gikk på ungdomskolen sammen med begravet, og da jeg kjørte hjem etterpå måtte jeg bare stoppe på kirkegården en gang til, hadde tenkt mye og måtte bare se om jeg fant farfar. Jeg har faktisk ikke sett graven hans siden begravelsen. Pappa og de tok oss aldri med, ikke mens jeg var der iallefall. Så jeg stoppet og fant ham. Tenkte på ham og klassekameraten min hele kvelden, og vi la oss måtte jeg bare fortelle sambo at jeg tenkte sånn på stakkars Sindre som ligger på kirkegården. Jeg vet det er dumt, men det plaget med liksom at det var så sykt kaldt og surt der de skulle ligge. Så fortalte jeg at jeg hadde vært ved farfars grav, og da knakk jeg sammen. 

13 år siden han døde nå, han døde like før påsketider, bare noenogfemti år. Fremdeles syns jeg det er rart at han ikke er her, og utrolig vondt at han aldri fikk møte frøkna. 
 
Last edited:
Ble sittende å høre på sangen nå, får ikke bort den vonde klumpen i halsen. 
 


toneany skrev:
Ble sittende å høre på sangen nå, får ikke bort den vonde klumpen i halsen. 



Ikke jeg heller. Jeg savner farfaren min (som ikke er død, men 70 mil unna) og svigerfar. Syns det er værre desto mer jeg tenker på det. Enn at barna mine aldri fikk møte han!  Har ikke slått meg så kraftig før nå, og det er 8 år siden han døde...
 


*lykkeligst* skrev:


toneany skrev:
Ble sittende å høre på sangen nå, får ikke bort den vonde klumpen i halsen. 



Ikke jeg heller. Jeg savner farfaren min (som ikke er død, men 70 mil unna) og svigerfar. Syns det er værre desto mer jeg tenker på det. Enn at barna mine aldri fikk møte han!  Har ikke slått meg så kraftig før nå, og det er 8 år siden han døde...


Jeg kjenner at det som plager meg mest er at jeg ikke husker ham så godt.
Jeg husker jo episoder, ting vi har gjort, men jeg kan ikke si så mye om han som person, hvilken humor han hadde eller slikt.

Husker jeg pleide å barbere ham med barbermaskinen da jeg var lita. Jeg satt på kjøkkenbordet og han satt på en kjøkkenstol, og så barberte jeg ham. Husker ikke hvorfor, men det gjorde vi flere ganger. Og jeg pleide å få penger da jeg dro hjem fra pappaferier som barn, og selv om farmor hadde gitt meg penger, pleide farfar å finne fram litt ekstra til meg. 
 
huff.. ja, det er skikkelig trist.. ble skikkelig sentimental her nå jeg også.. ingen farfar eller morfar her, og ja, det er trist at de ikke får møte disse flotte menneskene.. 

Men de kan snakkes om, så de skal nok få vite om og høre masse om de, ikke sant? 
 


Oceania skrev:
huff.. ja, det er skikkelig trist.. ble skikkelig sentimental her nå jeg også.. ingen farfar eller morfar her, og ja, det er trist at de ikke får møte disse flotte menneskene.. 

Men de kan snakkes om, så de skal nok få vite om og høre masse om de, ikke sant? 



Her snakkes det om farfar rett som det er ja. Og mer blir det vel når de blir større.
Rart det der at jeg ikke har tenkt over det skikkelig før i kveld. Sikkert fordi jeg sitter her alene hjemme og er hormonell
 


*lykkeligst* skrev:


Oceania skrev:
huff.. ja, det er skikkelig trist.. ble skikkelig sentimental her nå jeg også.. ingen farfar eller morfar her, og ja, det er trist at de ikke får møte disse flotte menneskene.. 

Men de kan snakkes om, så de skal nok få vite om og høre masse om de, ikke sant? 



Her snakkes det om farfar rett som det er ja. Og mer blir det vel når de blir større.
Rart det der at jeg ikke har tenkt over det skikkelig før i kveld. Sikkert fordi jeg sitter her alene hjemme og er hormonell


den hormonell tanken slo meg ja.. emoticon
 
Det er en nydelig sang! Savner farfaren min jeg også, han døde av kreft da jeg var 11 år...nærmeste naboen vår og en fantastisk person!! Han opplevde aldri å bli oldefar, og det er trist for han hadde vert en berikelse i hverdagen for barna mine, det er jeg sikker på!
 
Mistet min farfar for 22 år siden, men tenker ofte på han : )

Mine barn bor rett ved siden av sin farfar, og de har et veldig godt forhold til han : )
(Og til mine foreldre )
 
åja jeg tenker mye på det, svigerfar døde veldig brått og uventet da jeg var ca 30 uker på vei med gullet og han gledet seg voldsomt til gutten skulle komme. En utrolig flott mann som jeg synes det er utrolig trist at sønnen min og evt flere barn ikke får møte, tenker på det nesten daglig. og heller ikke ene onkelen sin (min bror):-(
Jeg fikk aldri treffe min mormor som døde da mamma ar 15 år og jeg har tenkt mye på det og savnet å treffe henne i alle år.
 
åja jeg tenker mye på det, svigerfar døde veldig brått og uventet da jeg var ca 30 uker på vei med gullet og han gledet seg voldsomt til gutten skulle komme. En utrolig flott mann som jeg synes det er utrolig trist at sønnen min og evt flere barn ikke får møte, tenker på det nesten daglig. og heller ikke ene onkelen sin (min bror):-(
Jeg fikk aldri treffe min mormor som døde da mamma ar 15 år og jeg har tenkt mye på det og savnet å treffe henne i alle år.
 
Det er en nydelig sang.
Gutten vår sin farfar lever, så han får heldigvis oppleve det, men jeg kjenner savnet etter min egen farfar når jeg hører denne sangen. Han døde da jeg var ett år og jeg har ingen som helst formening om han utenom det som er fortalt. :-(
 
Back
Topp