Ubestemt form
På norsk
Ordene en, ei og et, for eksempel en bil, ei jente, et fly. Her viser artikkelen henholdsvis hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Foran substantiver av hunkjønn kan man ifølge offisiell rettskrivning valgfritt benytte en eller ei.
I norsk språk er den ubestemte artikkelen i entall alltid et eget ord.
Ubestemt artikkel i flertallsform finnes egentlig ikke på norsk, den oppgaven er ivaretatt av endelser. Gutter, jenter, hus (uten endelse)
Bestemt form
På norsk (bokmål)
Bestemt artikkelen kan på norsk og andre skandinaviske språk forstås som et suffiks til substantivet; alternativt kan man si at den bestemte form normalt ikke trenger artikkel og i stedet markeres med et bøyningssuffiks. Artikkelen er avhengig av hvilket kjønn substantivet har.
Intetkjønn får endelsen et. Eks.: Huset.
Hannkjønn får endelsen en. Eks.: Bilen.
Hunnkjønn får endelsen a eller en. Eks.: Musa, sengen/senga.
Flertallsformen til bestemt artikkel er også ivaretatt av endelser: I flertall guttene.
Ordene den og det brukes som foranstilt bestemt artikkel. Dersom artikkelen står foran substantivet, må det komme et adjektiv mellom: «Den store mannen kom imot meg». Da kalles artikkelen Adjektivets bestemte artikkel. Det varierer om man da velger også bruker etterstilt artikkel:
Den store mannen (med etterstilt artikkel)
Den amerikanske borgerkrig eller den amerikanske borgerkrigen (valgfri etterstilt artikkel)
Det tiende Storting (uten etterstilt artikkel)