Egoistisk??

blirdetfire?

Forelsket i forumet
Augustlykke 2022 ❤️
Sommerspirene 2025
Jeg har vært i et forhold i 3,5 år nå. (altså fra jeg var 16).
Min store drøm i livet har alltid vært mann, barn, hus og bil i ung alder. Har aldri forstått de som vil "leve livet" og reise rundt. 
Vi har prøvd å bli gravide nå i snart 1,5 år, å som prøvere vet kan dette tære på forholdet til tider. Det som har skjedd nå, er at jeg har fått en akutt trang til å oppleve noe. Derfor fant jeg ut, å bestemte meg for å flytte til ei venninne på Gran Canaria, for 6-7 mnd eller så. Jeg vil jobbe der, å leve et liv litt utenom det vanlige. Jeg er kjempespent å gira, men det er ikke min samboer.. Han sier at jeg bare skal dra, men at han ikke liker det og ikke støtter meg. 

Noen som syns jeg er egoistisk som vil dra? Jeg mener jo at han kansje burde støtte meg i valget mitt, selv om han ikke liker det? Vi har jo vært sammen siden jeg bodde med mine foreldre i ei lita bygd der alle kjenner alle. Jeg fikk jo ikke opplevd noe mens jeg bodde der. Jeg tenker som så at jeg må jo gjøre det nå om jeg skal gjøre det i det hele tatt? 
Hva tenker dere?
 
Hmm! Da er du kanskje ikke helt klar for familielivet? Greit å riste litt av seg mens man er ung:)Hva med å inkludere han litt mer i planene hvis han er mannen med stor M?
Jeg dro på en tre mnders lang backpackertur før jeg ble gravid sist. Min kjære kom å møtte oss sånn at det ble et par ukers ferie der også:)

(Må innrømme at de jeg kjenner som gjør noe sånt når de er så unge har jeg mine tvil om at holder sammen. Jeg var litt eldre enn deg og hadde i tillegg festet fra meg, ville bare ut å titte litt;))
 
Kjæresten min (vel, eksen min nå) er som deg. Nå planlegger han å dra til Australia i 6-7 mnd etter jul, og vil at jeg skal vente på han. Vi skal så bli sammen å leve lykkelig alle våre dager om ett år. 
Jeg syns at det er egoistisk iallefall, det å be meg om å sitte hjemme og vente.
Jeg skjønner at han vil oppleve ting og er redd for å binde seg før han føler seg "ferdig", men det er vondt alikevel. Så jeg må jo si at jeg forstår kjæresten din. 
 
Er man i et såpass stabilt forhold at man planlegger barn bør man (etter min mening) være enige om så store avgjørelser i livet. Man kan liksom ikke bare hoppe avgårde og gjøre noe fordi man selv ønsker det.
 


FancyPants skrev:
Kjæresten min (vel, eksen min nå) er som deg. Nå planlegger han å dra til Australia i 6-7 mnd etter jul, og vil at jeg skal vente på han. Vi skal så bli sammen å leve lykkelig alle våre dager om ett år. 
Jeg syns at det er egoistisk iallefall, det å be meg om å sitte hjemme og vente.
Jeg skjønner at han vil oppleve ting og er redd for å binde seg før han føler seg "ferdig", men det er vondt alikevel. Så jeg må jo si at jeg forstår kjæresten din. 



Jeg dro bla dit, trur mye har å si hvordan man er som person. For å være ærlig, skal man et slikt sted bør man være sikker på at man er av typen som ikke er utro skal man vente;) Jeg er kjempeglad jeg dro på den turen, var kjempemoro, og samtidig så følte jeg meg ferdig med alt det der. Bedre å prøve noe, er man ment to be så ordner det seg;)
 


Labambie skrev:
Er man i et såpass stabilt forhold at man planlegger barn bør man (etter min mening) være enige om så store avgjørelser i livet. Man kan liksom ikke bare hoppe avgårde og gjøre noe fordi man selv ønsker det.



Ja, eller finne en løsning som begge er fornøyde:) Samboeren min var det helt greit for den løsningen vi kom fram til:)
 
Du høres langt fra klar til å stifte familie.
Du VIL ha familie ja, men er du klar?
Er det ikke bedre om du lever livet og heller venter et par år?

Sier ikke at livet er over når man får barn, langt derifra, men ungdomstiden er over når man får barn og familie. Er du klar til å gi slipp på den?
 
Kansje litt missforstått her føler jeg!:p jeg har SÅKLART spurt kjæresten min om han vil være med, det vil han ikke. Å han er mannen med stor M;)
Hadde jeg blitt gravid så hadde jeg lagt alle planer på is, for jeg virkelig vil å føler meg klar for barn. Men jeg tror at noen mnd fra hverandre vil gjøre susen for forholdet videre, å han kommer jo til å besøke meg med hver anledning. Jeg drar ikke på noen måte på en 'puletur'. Drar for å være med venninna mi, å jobbe på en turistbåt!:) 

Dette er jo en sak det vil være mange sider av, å mange meningen om. Så takk for alle innspill!:)
 
Skytten85: Jeg har også festet fra meg, drikker nesten ikke lengre.. men vil 'titte litt' som du kaller det.. 
 
Reis! Du er så ung, du kommer til å angre hvis du ikke griper sjansen. Selvsagt blir mannen skuffet, hvis du hele tiden har vært klar for et stabilt familieliv, så var det sikkert litt av en overraskelse for han. Men, vil du sitte der, på gamlehjemmet, og tenke at du aldri grep sjansene som bød seg? At du har levd et stillestående, men helt greit liv i den samme bygda, aldri sett noe av verden. Jeg sier reis, reis, reis, det eneste egoistiske her er at kjæresten din ikke støtter deg. Få deg luft under vingene. Reis. 
 
Du kan ikke legge en seks måneders Australiareise for å jobbe på turistbåt "på is" hvis du får barn; da må du faktisk drite i den turen.

Hvis jeg hadde prøvd å få barn i så lang tid og så fått beskjed av kjæresten at han ville reise på heisatur til den andre siden av kloden i et halvår, så hadde jeg blitt både skuffa og forbanna - må man ut og "titte litt" hvis man har funnet drømmepartneren? Mulig jeg misforstår "titte litt", altså, men uansett: et halvt år når man ikke engang er fylt tjue er lang tid. Du vil forandre deg på en slik tur, og du vil komme hjem til en kjæreste og et forhold som ikke nødvendigvis føles som før.

Du må gjerne dra hvis du har lyst, men hvis du forventer at typen din skal sitte pal og vente og være klar til å fortsette prøving når du kommer hjem, så er du egoistisk, ja. Så definitivt.
 

Det er egoistisk å forvente/tro at han skal sitte i 6-7 mnd og vente med lua i hånda mens du er ute og "titter" ja!

 


Labambie skrev:
Er man i et såpass stabilt forhold at man planlegger barn bør man (etter min mening) være enige om så store avgjørelser i livet. Man kan liksom ikke bare hoppe avgårde og gjøre noe fordi man selv ønsker det.



Sign.. Da er man kanskje ikke helt klar for familielivet allikevel. Om dere har prøvd i 1,5år allerede synes jeg nesten det er rart at du sånn helt plutselig vil dra av sted. Skjønner at samboeren din ikke er fan av dette, jeg ville nok følt meg forlatt og "sviktet".. Om du trenger det bør du gjøre det, men jeg ville ikke tatt den risken - å kanskje ikke ha noen å komme hjem til....
 
Jeg vil ikke nødvendigvis kalle deg egoistisk, men du bør i allefall legge barneplanene på is, for du er helt klart ikke rede for familielivet. Og føler du trang nå til å komme deg ut i verden, så er det det du skal gjøre FØR du får barn, slik at du ikke sitter om noen år og er bitter på både mann og barn fordi du aldri fikk gjort noe på egen hånd før du stiftet familie. Det som er egoistisk er hvis du forventer at han skal sitte i Norge og bare vente på at du skal gjøre deg ferdig med dine ting, for så å ta opp tråden og få familie når du er klar. Om du skal ha frihet i et halvår til å gjøre hva DU vil, må du selvfølgelig også gi HAM det samme. Og du får kanskje regne med at det ikke kommer til å funke i lengden og vurdere om det er verdt risikoen.
 
Hva er grunnen til at samboeren din ikke vil være med da? Er han like ung?
Om du reiser er du klar for at du kanskje ikke kommer hjem til noen kjæreste igjen?
Jeg har sett flee ganger hvodan såne turer ødelegger forhold, det skjer liksom noe med den som sitter hjemme og den som er ute og reiser. Man blir jo på en måte singel igjen, ut og treffe nye mennesker uten partner, man oplever andre og nye ting osv osv.

Jeg vil og si reis om du virkelig ønsker det, men du bør og tenke deg grundig om du er villig til  risikere forholdet ditt til mannen med stor M.
 
Ja, jeg vil si du er egoistisk - og hadde jeg vært i mannen dine sine sko hadde jeg blitt fly forbanna.. Men samtidig skjønner jeg at du ønsker dette, og synest egentlig at du burde reise..:) Men da kan du ikke forvente at han skal sitte og vente på deg her hjemme, og i utgangspunktet har du vært korttenkt som har forsøkt og stifte familie med mannen da du tydeligvis ikke er klar for det ennå.

Livet er fullt av vanskelige avgjørelser og noen ganger må man rett og slett velge bort gode (store) ting, og i dette tilfelle tror jeg du skal belage deg på og miste noe uansett hva du velger. Enten mister du muligheten til og reise og titte litt som du sier, eller så kan du risikere og miste mannen du elsker.. Skjønner at det er et vanskelig valg..:/
 
Eg hadde ikkje hatt hjerte til å reise fra min kjære om det ikkje var greit for han ..
I sofall trur eg ikkje at han hadde sutte heime å venta på meg i eit halvtår..
Ville ikkje risikert å miste han om han virkelig var den rette..
 
du er jo veldig ung, og har vært sammen han siden du bodde hjemme. Jeg synes du skal reise, bli kjent med deg selv og oppleve. Det er bedre å gjøre dette før du får barn så ikke du angrer etterpå..
MEN ikke forvent at mannen skal sitte hjemme å vente. Det er egoistisk...
 
Egoistisk? Tja, du reiser da vel for din egen del, gjør du ikke? Noen ganger er det helt ok å være egoistisk, spesielt når det kommer til å ta slike "once in a lifetime" sjanser som dette. Jeg sier kjør på!

Men jeg synes det høres lurt ut å inkludere samboeren din, kanskje han kan komme og besøke deg for eksempel?

Noen ting må man liksom bare gjøre når man har sjansen!
 
Back
Topp