Hageblomsten
Forelsket i forumet
TW
Denne tanken dukket opp hos meg, og det er absolutt ingen som har sagt til meg at fullamming er egoistisk, but hear me out.
Vi har et barnehagebarn og en på tre uker. Det at jeg fullammer gjør så storesøster får mye "Nå må du vente", "Jeg er opptatt", "Du må spørre pappa" osv. fra meg. Lillebror spiser ofte, og jeg føler meg veldig utilgjengelig for både mannen og dattera vår.
Mannen min er virkelig helt fantastisk og støtter meg 100 % i at jeg fullammer, og han gjør virkelig alt jeg spør han om uten så mye som en sur mine. Men samtidig får jeg dårlig samvittighet for at han må styre med jenta vår, huset, middag og i tillegg passe på så jeg får hvilt ut innimellom.
Dette gjør så jeg føler at det er egoistisk av meg å fullamme. Jeg vet babyen vil ha lengre pauser mellom måltidene hvis vi hadde gitt erstatning. Jeg hadde vært mer uthvilt, hatt mer overskudd til dattera vår, kunne hjulpet til mer i huset og generelt vært mye mer tilgjengelig. Men jeg er så stolt av å kunne fullamme og har et sterkt ønske om å gjøre det så lenge som mulig.
Så kan det å fullamme sees på som å være egoistisk når man har flere i familien å tenke på?
Denne tanken dukket opp hos meg, og det er absolutt ingen som har sagt til meg at fullamming er egoistisk, but hear me out.
Vi har et barnehagebarn og en på tre uker. Det at jeg fullammer gjør så storesøster får mye "Nå må du vente", "Jeg er opptatt", "Du må spørre pappa" osv. fra meg. Lillebror spiser ofte, og jeg føler meg veldig utilgjengelig for både mannen og dattera vår.
Mannen min er virkelig helt fantastisk og støtter meg 100 % i at jeg fullammer, og han gjør virkelig alt jeg spør han om uten så mye som en sur mine. Men samtidig får jeg dårlig samvittighet for at han må styre med jenta vår, huset, middag og i tillegg passe på så jeg får hvilt ut innimellom.
Dette gjør så jeg føler at det er egoistisk av meg å fullamme. Jeg vet babyen vil ha lengre pauser mellom måltidene hvis vi hadde gitt erstatning. Jeg hadde vært mer uthvilt, hatt mer overskudd til dattera vår, kunne hjulpet til mer i huset og generelt vært mye mer tilgjengelig. Men jeg er så stolt av å kunne fullamme og har et sterkt ønske om å gjøre det så lenge som mulig.
Så kan det å fullamme sees på som å være egoistisk når man har flere i familien å tenke på?